Dagens dilemma

[skal vi gå for second opinion]

Vi har et dilemma vi håper noen vil gi noen synspunkter på.

Vårt barn har en del vansker i forhold til konsentrasjon, urolighet, impulskontroll og engstelse, blant annet. Han har vært til utredning på BUP, som mener det er ADHD. Vi ser at det er amnge sammenfallende symptomer og vi har god dialog med BUP i forhold til hvordan vi vil tilrettelegge for ham. Vi tror at symptomene kommer av psykisk skade, at kroppen hans er i en slags alarmberedskap pga opplevelser de 2 årene før adopsjonen. Så er spørsmålet: Er det noe poeng i å be om en ny utredning, for å kanskje få et annet svar enn ADHD? Spiller det egentlig noen rolle hva det er, så lenge symptomene uansett er der og vi ser ut til å bli hørt og tatt på alvor i forhold til hvordan vi vil at dette skal håndteres? Vil det ha noen konsekvens for ham senere om han har en ADHD- diagnose eller et annet ord på det? Er det noen som har tanker og erfaringer vi kan ta med oss før vi bestemmer oss?

På forhånd takk!

Mvh

[avidi]

Hei

Jeg våger meg på et svar selv om jeg ikke har noen erfaring med ADHD. Tror jeg ville slått meg til ro med denne diagnosen dersom den er rimelig klar. BUP vet stort sett hva de snakker om og hvis de mener det er ADHD bør dere kanskje akseptere det i første omgang. Det er viktig at dere får hjelp til å takle den adferden han nå har og prøve å gjøre det beste ut av det. Hvis dere eter noen måneder føler at dere ikke kommer noen vei kan dere be om en second oppinion.

Lykke til.

[frosken]

Foreslår BUP at barnet skal medisineres? I såfall har diagnosen stor betydning for hans fremtid. Hvis forslaget til BUP mer går ut på tilrettelegging og veiledning, så har dere bedre tid til å vurdere om dere ønsker en second opinion eller ikke.

[fillolin]

Hvis dere selv mener at det er en annen grunn enn ADHD ville jeg ikke nølt, men bedt om en vurdering fra noen andre, gjerne noen med annen fagbakgrunn eller andre innfallsvinkler av andre grunner, fortrinnsvis noen med kompetanse ift. adopsjon. I denne sammenheng er det vel også relevant at det er grunn til å tro at det er mye feildiagnostisering når det gjelder ADHD. Noen fagfolk mener at så mange som halvparten av dem som får diagnosen ikke skulle hatt den. Vi vet jo også ift. andre diagnoser at det er "trender" på dette området som på så mange andre områder, og når det gjelder ADHD spesielt er jo symptomene som du skriver i stor grad sammenfallende med andre vansker av psykososial årsak og karakter. Det er nok også grunn til å tro at denne diagnosen (som mange andre diagnoser kan ha konsekvenser på både godt og vondt; ved at barnet blir møtt med forståelse og tilrettelegging, men kanskje også med fravær av positive forventninger (som vi vet påvirker prestasjoner), myter og fordommer, restriksjoner ift. førerkort el.a. Slike ting vil variere mye fra sted til sted og miljø til miljø, så det kan være vanskelig å si noe om det generelt. Jeg synes ikke det er nødvendig å sette et navn eller en diagnose på alle vansker. Ofte leter en etter grunnen til en vanske, men det å vite grunnen gir ikke alltid/sjelden løsningen. Det er slik sett langt viktigere å finne ut hvilke tiltak som hjelper, men dersom en først skal sette en diagnose synes jeg det er viktig at den er riktig.

[etiopia1365380950]

Jeg har lest noen artikler om barn som går på følelsesmessig overarbeide blant annet på grunn av mye inntrykk og stimulans rundt adopsjon. Dette kan i noen tilfeller misstolkes som adhd.

Jeg fant artiklene på danske adoptionzone.dk Meld deg inn der og søk blant artiklene. Det er litt stigmatisering rundt dem med diagnosen adhd og endel er forutinntatte rundt denne diagnosen.

Hvis dere mener den er helt feil ville jeg funnet noen fagfolk på emnet adopsjon for en annen vurdering. Samtidig vil jeg bare nevne at det kan være en fordel med en diagnose. Det kan frigi endel rettigheter og mulighet for tilrettelegging, ekstra ressurser i skolen mm.

Lykke til.

[skal vi gå for second opinion]

Hvis dere selv mener at det er en annen grunn enn ADHD ville jeg ikke nølt, men bedt om en vurdering fra noen andre, gjerne noen med annen fagbakgrunn eller andre innfallsvinkler av andre grunner, fortrinnsvis noen med kompetanse ift. adopsjon. I denne sammenheng er det vel også relevant at det er grunn til å tro at det er mye feildiagnostisering når det gjelder ADHD. Noen fagfolk mener at så mange som halvparten av dem som får diagnosen ikke skulle hatt den. Vi vet jo også ift. andre diagnoser at det er "trender" på dette området som på så mange andre områder, og når det gjelder ADHD spesielt er jo symptomene som du skriver i stor grad sammenfallende med andre vansker av psykososial årsak og karakter. Det er nok også grunn til å tro at denne diagnosen (som mange andre diagnoser kan ha konsekvenser på både godt og vondt; ved at barnet blir møtt med forståelse og tilrettelegging, men kanskje også med fravær av positive forventninger (som vi vet påvirker prestasjoner), myter og fordommer, restriksjoner ift. førerkort el.a. Slike ting vil variere mye fra sted til sted og miljø til miljø, så det kan være vanskelig å si noe om det generelt. Jeg synes ikke det er nødvendig å sette et navn eller en diagnose på alle vansker. Ofte leter en etter grunnen til en vanske, men det å vite grunnen gir ikke alltid/sjelden løsningen. Det er slik sett langt viktigere å finne ut hvilke tiltak som hjelper, men dersom en først skal sette en diagnose synes jeg det er viktig at den er riktig.

Takk til dere som har svart så langt!

Et oppfølgingsspørsmål til deg, fillolin: Hvordan kan jeg finne fagpersoner med denne kompetansen? Henvender jeg meg i så fall til BUP og ber dem om å bruke de vi vil skal utrede?

Mvh

[Gjest Colmam]

Hvis du selv ikke føler at denne diagnosen er den rette, synes jeg du skal lytte til deg selv. Vi kjenner våre barn best. Vi har selvfølgelig ikke den faglige kompetansen som f.eks hos BUP, men det har vist seg mange ganger at feil dignose kan bli stilt. Har du tenkt på om ditt barn har en tilknytningsforstyrrelse? Min erfaring er at ikke alle fagfolk har så mye kjennskap til denne diagnosen. Kjenner du til Joakim Haarklou, sjekk ut hans hjemmeside, les artikkelen "Emma tvert imot, eller noe mer?".

http://www.haarklou.no/artikler/emma1997.pdf

Jeg nevner bare denne diagnosen som et eksempel. Vi hadde også en god dialog med BUP, og jeg sa klart fra om at de burde sjekke barnet vårt opp mot tilknytningsforstyrrelse. JEg kan også anbefale helsekosttablettene, EyeQ. Vi valgte å prøve dette før ADHD medisin. Tablettene hadde en god effekt, og vi merket en klar forbedring.

Ang nødvendigheten med å få stilt diagnose; det er mye lettere å få ekstratimer/hjelp i skolen når en diagnose er stilt. Spesielt når barna blir større.

[fillolin]

Takk til dere som har svart så langt!

Et oppfølgingsspørsmål til deg, fillolin: Hvordan kan jeg finne fagpersoner med denne kompetansen? Henvender jeg meg i så fall til BUP og ber dem om å bruke de vi vil skal utrede?

Mvh

Joachim Haarklou er allerede nevnt, jeg tenkte også på ham. Han gjennomfører også telefonkonsultasjoner slik at det f.eks. er mulig å betale for en times drøfting. Han kan muligens også guide dere til aktuelle fagpersoner i deres distrikt. BUFetat i deres region kan kanskje også bidra med aktuelle navn eller innspill.

Når det gjelder BUP bruker nok de bare sine egne folk, men blant dem kan det jo være "adopsjonsspesialister" som dere ikke har truffet. Her vi bor er BUP organisert i team med ulike geografiske ansvarsområder, det betyr at de ulike teamene kan ha litt ulik kompetanse. Innholdet i henvisningen kan også ha mye å si for hva som blir utredet; hvis adopsjon ikke er nevnt der er det ikke sikkert at de fokuserer på/vurderer dette.

Ellers ser jeg at flere skriver om fordelen med en diagnose ift. rettigheter, ressurser i skolen m.m. Dette er en utbredt oppfatning, og det er åpenbart at det praktiseres slik mange steder, men det er det isåfall ikke nødvendigvis formelle/lovmessige grunner til. Når det f.eks. gjelder ekstra ressurser i skolen skal dette utelukkende knyttes til barnets behov, ikke barnets diagnose, og en ADHD-diagnose skal/vil ikke i seg selv utløse ekstra ressurser. Det er heller ikke nødvendigvis slik at diagnosen i seg selv utløser rettigheter selv om mange med en bestemt diagnose mottar en type hjelp eller stønad (f.eks. støttekontakt, trygd e.l.) - igjen er det personens behov som skal vurderes. Dersom en hevder at diagnosen utløser rettigheter bør en som et minimum samtidig nevne at den i noen tilfeller kan føre til reduserte muligheter på andre områder. Det kan være lettere å få aksept og forståelse dersom en kan vise til en diagnose, men samtidig er det noen diagnoser som "alle" kjenner til, men som likevel mange ikke egentlig vet så veldig mye om, noe som like gjerne kan bety at den "forståelsen" en møter er generaliseringer eller fordommer. Presiserer for sikkerhets skyld at jeg på ingen måte mener å "skremme", men synes det er viktig å gjøre oppmerksom på siden det stadig blir hevdet at diagnoser utløser rettigheter. Uansett opplever mange at det å få en diagnose, forutsatt at den kjennes riktig, er en stor lettelse og hjelp, og i møte med f.eks. fagfolk som kjenner diagnosen vil den jo sikre riktigere og raskere hjelp. Lykke til!

[Mille 30]

Hei

Jeg våger meg på et svar selv om jeg ikke har noen erfaring med ADHD. Tror jeg ville slått meg til ro med denne diagnosen dersom den er rimelig klar. BUP vet stort sett hva de snakker om og hvis de mener det er ADHD bør dere kanskje akseptere det i første omgang. Det er viktig at dere får hjelp til å takle den adferden han nå har og prøve å gjøre det beste ut av det. Hvis dere eter noen måneder føler at dere ikke kommer noen vei kan dere be om en second oppinion.

Lykke til.

Jeg ville ikke ha sagt at dette var greit. Dette gjelder ditt barns framtid og det å få en ADHD diagnose er ikke alltid greit. Hvis man ser igjennom de ulike diagnosene er det mye som kan forveksles med ADHD symptomer, FAE er en av dem og de kognitive skadene er like. I grunn kan man ikke skille en FAE eller en ADHD på et adoptivbarn på grunn av forhistorien ofte ikke er kjent.

Uansett diagnose utfall, det viktigste er tilrettelegging for barnet ditt i skole og hverdag. At dere får god oppfølging, og husk det finnes mye annet å prøve enn medisiner for ADHD diagnose.

Lykke til