Konfrontere faren min?

[Gjest nickname is reserved by another user]

Så godt som alle mine kjærester har bedratt meg. Etter en lengre tid som single har jeg prøvd å finne roten til dette, og ille som det er havner alle mine tanker på min egen snille far. Jeg husker hvordan han, da jeg var liten, hadde alskens unnskyldninger for å forlate huset og bli borte lenge, og til stadighet oppførte seg akkurat som mine menn har gjort når de har løyet og holdt på bak min rygg. Fraværende, unnvikende, flørtet mye med andre damer når vi var ute uten min mor til stede. Jeg må ha visst innerst inne at noe var galt. Ryktene har visst alltid gått, har jeg fått vite mange år senere, lenge etter at jeg selv hadde blitt bedratt av flere.

På en måte kan jeg skjønne han, fordi min mor kan ha en ganske så ufyselig og konfliktskapende væremåte. Jeg vet ikke hva som kom først av høna og egget i deres tilfelle, men at de ikke hadde et godt forhold er sikkert og visst. Problemet er at jeg ikke kan respektere han for valgene han gjorde. Hvordan skal jeg føle at jeg fortjener en trofast mann, når ikke en gang min egen far som er så snill kunne være trofast?

Mine foreldre har vært skilt i mange år, og dette har aldri vært et tema, selv om han også har bedratt en senere samboer. Han er nå 60 år, frisk og rask. Bør jeg snakke med han om dette før det er for sent, eller skal det for alltid feies under teppet og jeg passe mine egne saker, selv når det har påvirket mitt forhold til menn?

[frosken]

Hvis du har lyst til å snakke med faren din om dette, så kan du sikkert prøve å gjøre det. Men det virker rart for meg om du vil "beskylde" ham for å være årsaken til at dine partnere er utro. Som voksen må du vel selv være ansvarlig for dine valg av partnere?

[Gjest nickname is reserved by another user]

Hvis du har lyst til å snakke med faren din om dette, så kan du sikkert prøve å gjøre det. Men det virker rart for meg om du vil "beskylde" ham for å være årsaken til at dine partnere er utro. Som voksen må du vel selv være ansvarlig for dine valg av partnere?

Målet mitt er ikke å beskylde han for noe, men å prøve på å løse opp floka på for meg selv slik at jeg kanskje slipper enda mer sorg på grunn av en utro partner. Følelsene er ofte de samme som hver gang jeg merket at min far snek rundt.

Jeg har et håp om at han kan si noe som vil gjøre det lettere for meg. En erkjennelse om ikke annet. De gangene han har fortalt meg at min kjærest el eks er en drittsekk og at jeg fortjener bedre har det strittet i mot innvendig hos meg, for hvor falskt blir det ikke å si det når han ikke har gjort annet enn å bedra de han har vært sammen med.

Håper flere som er utro kan begynne å få øynene opp for det faktum at barn får med seg hva som skjer, selv om de ikke forstår.

[Lillemus]

Vil det i det hele tatt ha noe for seg å snakke med din far om dette? Du virker jo til å være ganske sikker på hva som er grunnen til at du har valgt feil partnere og en samtale med fin far vil vel neppe endre det for deg?

De tingene du ser etter i en partner er jo noe du må jobbe med selv. Plutselig å dukke opp og beskylde din far for disse tingene har vel neppe så mye for seg. Da kan du jo like gjerne beskylde din mor som du også nevner ikke alltid var like lett å være sammen med?

[mrxx]

Tja, jeg sitter og lurer på hva dette vil være godt for. Om din far har vært utro, så hjelper ikke det deg i dine forhold og ikke har det noen sammenheng heller. At dine partnere velger å være utro mot deg er ikke noe din far kan noe for, uansett hvor utro han har vært.

Du må ikke blande disse to tingene i alle fall.

Så det må være noe annet som gjør at du vil snakke med han om dette.

Det kan jo være at dette vil hjelpe deg, men jeg har ingen tro på at det vil løse opp noe for din far, heller motsatt. Det kan være at dette fort kan skape konflikt og sinne fordi dette er svært ubehagelig å snakke om for din far. Så derfor mener jeg at dette er noe du må være uhyre forsiktig med å ta opp.

[Glimtipper]

Jeg synes, på generelt basis, at det er best å la slike temaer ligge der de hører til - i fortiden.

Det høres også ut som om du leker litt psykolog og mener du velger menn som er utro, fordi faren din var det. Det var litt uklart om det var hva du mente, men i så fall burde du tenke gjennom dette en gang til. Det er ikke faren din sin feil at du velger feil partner.

[Gjest Ulvinnen]

Hvordan tror du faren din vil føle det, når han oppdager at du mener at han er ansvarlig for at alle dine partnere har vært utro?

Jeg skjønner ikke hva du vil oppnå.

Du må ta ansvar for ditt eget liv. Hvis du har den holdningen at du forventer at dine partnere skal være utro mot deg, kan det hende at du ubevisst skyver dem fra deg.

Så det er deg selv du må jobbe med, ikke med din far. La ham være, bestem deg for at den neste parteneren din skal være en som er trofast. De finnes der ute.

[Gjest florentine]

Målet mitt er ikke å beskylde han for noe, men å prøve på å løse opp floka på for meg selv slik at jeg kanskje slipper enda mer sorg på grunn av en utro partner. Følelsene er ofte de samme som hver gang jeg merket at min far snek rundt.

Jeg har et håp om at han kan si noe som vil gjøre det lettere for meg. En erkjennelse om ikke annet. De gangene han har fortalt meg at min kjærest el eks er en drittsekk og at jeg fortjener bedre har det strittet i mot innvendig hos meg, for hvor falskt blir det ikke å si det når han ikke har gjort annet enn å bedra de han har vært sammen med.

Håper flere som er utro kan begynne å få øynene opp for det faktum at barn får med seg hva som skjer, selv om de ikke forstår.

Det er umulig for deg å si at de kjærestene du har hatt er utro mot deg fordi din far var utro mot din mor. Det kan hende at du velger feil menn, men det er noe helt annet. Slik du legger det frem her så skyver du fra deg ditt eget ansvar.

Du tjener ingenting på å ta opp utroskap i dine foreldres ekteskap, men hvis du ønsker å ta opp temaet med din far så må du gå forsiktig frem. Jeg ser ikke grunnen til at han ikke kan kritisere andre mennesker selvom han ikke er fullkommen selv. Husk at du har selv ansvaret for eget liv. Det er ikke alle som har hatt far i fengsel som blir kriminelle.

[Persille1365381127]

Hvis du har lyst til å snakke med faren din om dette, så kan du sikkert prøve å gjøre det. Men det virker rart for meg om du vil "beskylde" ham for å være årsaken til at dine partnere er utro. Som voksen må du vel selv være ansvarlig for dine valg av partnere?

Man velger partnere ut fra det man er trygg på og vant med - det er jo bevist flere ganger. Det er derfor kvinner gjentatte ganger velger voldelige menn f.eks.

Farsfiguren er det tryggeste man vet, og det man er kjent med - så da velger man tilsvarende figurer ubevisst.

Man kan bryte mønsteret dersom det er destruktivt for en, men da må man kjenne til at det er sånn det fungerer, og finne den figuren man _egentlig_ vil ha. Det krever litt arbeid å få til det...

[Glimtipper]

Man velger partnere ut fra det man er trygg på og vant med - det er jo bevist flere ganger. Det er derfor kvinner gjentatte ganger velger voldelige menn f.eks.

Farsfiguren er det tryggeste man vet, og det man er kjent med - så da velger man tilsvarende figurer ubevisst.

Man kan bryte mønsteret dersom det er destruktivt for en, men da må man kjenne til at det er sånn det fungerer, og finne den figuren man _egentlig_ vil ha. Det krever litt arbeid å få til det...

''Man velger partnere ut fra det man er trygg på og vant med - det er jo bevist flere ganger. Det er derfor kvinner gjentatte ganger velger voldelige menn f.eks.''

Det er riktig, men voldelige menn er ofte en spesiell type personlighet.

Slik jeg forstår denne trådstarteren er det eneste kjærestene hennes har felles er at de har vært utro. Det betviler jeg hun spotter på mils avstand og velger de av den grunn.

[jubalong70]

Hva tror du at du kommer til å oppnå med å konfrontere faren din? Jeg tipper at ingenting godt kommer ut av det.

Det som er fint er at du nå ser et mønster. Du har kanskje rett i at oppveksten din kan ha preget dine valg av kjærester. Nå vet du bedre, og da velger du bedre

Ta deg god tid neste gang du blir forelsket. Og velg kanskje en litt annen type enn du har gjort til nå?

[Gjest menerjegda]

Konfronter heller din egen partner og dine egne valg.

[Gjest Skattekort]

Jeg er enig med det de fleste skriver under her, synes sammenhengen virker litt soek.

Min pappa var altid utro, de ble skilt, og han har aldri klart aa vaere trofast i sine senere forhold heller. Naa lever han som ungkar og spellemann og trives med det. Det er jeg glad for!

Jeg tror kanskje dette heller har gjort meg ekstra noeye paa at jeg vil ha en mann jeg kan stole paa. For meg er trofasthet viktig, og jeg har derfor valgt menn som jeg ikke har trodd ville svike meg.

OG - kort oppsummert, jeg har vaert bortpaa en del snaalinger, men har aldri mistenkt, avsloert eller hoert om noe utroskap.

Lykke til med neste mann!

[marlenexxx27]

Du trenger kanskje ikke nødvendigvis å snakke med han. Jeg vet at man i flere terapiformerer "konfronterer" forelderen ved å skrive et brev (som man i de fleste tilfeller ikke sender). Det er fordi faren din kan si ja og ha eller whatever, men det er uansett du som må leve med den personen du har blitt. Det er du som må jobbe for å klare å like menn som ikke minner om faren din. Det er viktig at du kan erkjenne at du har destruktive krefter i deg som drar deg mot gjentakelse av barndomserfaringer, og det er viktig at du kan tillate deg å være sint på faren din.

Jeg har lignende type problemstilling som deg, og jeg fantaserer av og til om å si til faren min at han aldri skulle ha fått barn, og at oppveksten min hadde vært bedre om han hadde vært død. Men jeg tror ikke han ville fatta bæret, han ville bare blitt ulykkelig, og jeg hadde fått dårlig samvittighet. Det ville ikke ha ført til noe som helst positivt. Jeg bruker heller energien min på å slite meg løs fra fyrer jeg forelsker meg i når jeg oppdager at de er akkurat samme kaliber som min far. Noe jeg stadig blir flinkere til.

[frosken]

Man velger partnere ut fra det man er trygg på og vant med - det er jo bevist flere ganger. Det er derfor kvinner gjentatte ganger velger voldelige menn f.eks.

Farsfiguren er det tryggeste man vet, og det man er kjent med - så da velger man tilsvarende figurer ubevisst.

Man kan bryte mønsteret dersom det er destruktivt for en, men da må man kjenne til at det er sånn det fungerer, og finne den figuren man _egentlig_ vil ha. Det krever litt arbeid å få til det...

Jeg er ikke uenig i det du skriver, men ser ikke helt nytten i å "konfrontere sin far" for å få til endring. Det er gret nok å snakke med sine foreldre om ting en er opptatt av og som har skjedd i barndommen, men man må jo selv ta ansvar for å snu destruktive mønstre.

[Orio]

Hvis du føler behov for kan du jo "konfrontere" han med det hans utroskap. Men at andre menn har bedratt deg kan ikke han ta på sin kappe.

[damedamen]

Konfronter heller din egen partner og dine egne valg.

Signerer.

[Persille1365381127]

''Man velger partnere ut fra det man er trygg på og vant med - det er jo bevist flere ganger. Det er derfor kvinner gjentatte ganger velger voldelige menn f.eks.''

Det er riktig, men voldelige menn er ofte en spesiell type personlighet.

Slik jeg forstår denne trådstarteren er det eneste kjærestene hennes har felles er at de har vært utro. Det betviler jeg hun spotter på mils avstand og velger de av den grunn.

Man spotter en del ting med underbevisstheten

Og hun "ser" vel da etter denne tingen som de har felles, og som også gjør at de er utro - uten at hun nødvendigvis kan sette fingeren på hva det er.