Nhd; viktig time på vop..

[Gjest J31!]

Jeg har på onsdag vurderingstime på VOP, en for meg viktig time og mitt grunnlag for dette spørsmål - da jeg ikke vet hvor mange jeg får.

Jeg har blitt bedt om å skrive en liste over hva jeg ønsker hjelp til - hvor jeg skal prioritere dette i rekkefølge.

For å "komprimere" og kort sette ord på noe som for meg oppleves som kaotisk og komplisert, har jeg tenkt at jeg kan formidle at diagnosen k - ptsd beskriver mine vansker/hele meg svært godt - noe jeg mener den gjør.

Derfor lurer jeg på om hvor "alvorlig" symptomer må være for at kriteriene i en diagnose skal oppfylles. Går det (også?) på subjektivt ubehag/plager?

M.a.o; er det dumt å legge frem sine problemer på denne måten; altså vise til en diagnose?

Jeg er "redd" for at jeg skal bli avvist/ikke få et tilbud om terapi - igjen. Derfor prøver jeg å være ultratydelig. Jeg har dessuten opplevd at det er blitt sådd tvil om min troverdighet (dog ikke av en behandler), og det gjorde desverre noe med meg.. Og som sagt, er det vanskelig å kort beskrive noe komplisert. Derfor velger jeg å spørre deg i håp om noen kloke råd.

[Gjest mitt råd]

"M.a.o; er det dumt å legge frem sine problemer på denne måten; altså vise til en diagnose? "

Da spør du dem hva de foretrekker, og sier omtrent det samme som du har sagt i dette innlegget. Verre er det ikke.

[Glimtipper]

Jeg synes det er viktigere at du formidler problemene du har, med dine egne ord. K-PTSD er ikke en diagnose du har, så vidt jeg vet.

Hvis du skal få noe ut av behandling/terapi, så må du lære deg å sette ord på hva som plager deg.

Forøvrig merker jeg meg at du tror du styrer denne prosessen. Jeg ser du stresser deg opp angående om du blir tatt alvorlig nok, hva du skal si for å oppnå den reaksjonen/behandlingen du ønsker deg osv.

Du har ikke kontroll over dette. Den eneste du har kontroll over er deg selv. Du skal fokusere på å være deg selv, være ærlig og gjøre oppgavene du får. Hvordan psykiateren reagerer eller ikke reagerer er ikke noe du kan styre uansett.

[Gjest J31!]

"M.a.o; er det dumt å legge frem sine problemer på denne måten; altså vise til en diagnose? "

Da spør du dem hva de foretrekker, og sier omtrent det samme som du har sagt i dette innlegget. Verre er det ikke.

Forstår det, men jeg må være forberedt. Noe jeg sliter med... Kansje jeg rett og slett bare skal fomidle akkurat det,da..

[Gjest mitt råd]

Forstår det, men jeg må være forberedt. Noe jeg sliter med... Kansje jeg rett og slett bare skal fomidle akkurat det,da..

Ja det er det som er mitt poeng. Det kommer ingen fasit med slike ting, hverken på forhånd eller etter. Jeg har spurt om slike ting. Og noen synes det er greit at du foreslår mulig diagnose, andre ikke. Men i utgangspunktet ville jeg ikke tenke så mye på å forberede meg. Det er de som skal styre dette.

[Gjest J31!]

Jeg synes det er viktigere at du formidler problemene du har, med dine egne ord. K-PTSD er ikke en diagnose du har, så vidt jeg vet.

Hvis du skal få noe ut av behandling/terapi, så må du lære deg å sette ord på hva som plager deg.

Forøvrig merker jeg meg at du tror du styrer denne prosessen. Jeg ser du stresser deg opp angående om du blir tatt alvorlig nok, hva du skal si for å oppnå den reaksjonen/behandlingen du ønsker deg osv.

Du har ikke kontroll over dette. Den eneste du har kontroll over er deg selv. Du skal fokusere på å være deg selv, være ærlig og gjøre oppgavene du får. Hvordan psykiateren reagerer eller ikke reagerer er ikke noe du kan styre uansett.

Jeg skjønner hva du mener, men når man har blitt avvist to ganger, så blir man (ekstra) usikker på hva man skal gjøre, og hvordan..

[Glimtipper]

Jeg skjønner hva du mener, men når man har blitt avvist to ganger, så blir man (ekstra) usikker på hva man skal gjøre, og hvordan..

Det er greit å være usikker. Men selv om du er usikker, så kan du ikke styre dette. Du kan bare være deg selv, forklare hva du klarer og være ærlig.

Du kan ikke forutse eller bestemme hvordan psykiateren reagerer på det du sier - uansett hvor hardt du forsøker.

Slipp kontrollen nå. Om du vil foreslå en diagnose, så gjør du det. Problemet med diagnosene er at de er rimelig generelle, de aller fleste kan kjenne seg igjen i flere og man trenger en lang utdanning for å diagnosere en psykisk sykdom med nøyaktighet.

Hvis diagnosen du foreslår ikke hjelper psykiateren, så er det hans/hennes jobb å finne ut hva du mener. Det er ikke verre enn at de spør videre om forslaget ikke er relevant.

[Gjest J31!]

Det er greit å være usikker. Men selv om du er usikker, så kan du ikke styre dette. Du kan bare være deg selv, forklare hva du klarer og være ærlig.

Du kan ikke forutse eller bestemme hvordan psykiateren reagerer på det du sier - uansett hvor hardt du forsøker.

Slipp kontrollen nå. Om du vil foreslå en diagnose, så gjør du det. Problemet med diagnosene er at de er rimelig generelle, de aller fleste kan kjenne seg igjen i flere og man trenger en lang utdanning for å diagnosere en psykisk sykdom med nøyaktighet.

Hvis diagnosen du foreslår ikke hjelper psykiateren, så er det hans/hennes jobb å finne ut hva du mener. Det er ikke verre enn at de spør videre om forslaget ikke er relevant.

''Hvis diagnosen du foreslår ikke hjelper psykiateren, så er det hans/hennes jobb å finne ut hva du mener. Det er ikke verre enn at de spør videre om forslaget ikke er relevant.''

Du har helt rett i det. Takk, dette har jeg ikke tenkt på :-) Nå ble jeg virkelig lettere..

[Glimtipper]

''Hvis diagnosen du foreslår ikke hjelper psykiateren, så er det hans/hennes jobb å finne ut hva du mener. Det er ikke verre enn at de spør videre om forslaget ikke er relevant.''

Du har helt rett i det. Takk, dette har jeg ikke tenkt på :-) Nå ble jeg virkelig lettere..

Fint. Bare la psykiateren gjøre jobben sin, så går dette bra.

Lykke til

[Gjest megogjeg]

Ja det er det som er mitt poeng. Det kommer ingen fasit med slike ting, hverken på forhånd eller etter. Jeg har spurt om slike ting. Og noen synes det er greit at du foreslår mulig diagnose, andre ikke. Men i utgangspunktet ville jeg ikke tenke så mye på å forberede meg. Det er de som skal styre dette.

''Men i utgangspunktet ville jeg ikke tenke så mye på å forberede meg. Det er de som skal styre dette.''

Men J31! skriver :

'' Jeg har blitt bedt om å skrive en liste over hva jeg ønsker hjelp til - hvor jeg skal prioritere dette i rekkefølge. ''

Da forventes det jo at hun skriver en slik liste hvor hun også prioriterer. Det er jo forberedelse i høyeste grad. Ofte kan det sikkert være greit å ikke forberede seg, men i dette tilfellet er hun jo bedt om å forberede seg, og da må man jo gjøre det. (At man da kanskje eventuelt bør holde seg til å forberede kun det man er bedt om og ikke alt mulig annet er jo da selvfølgelig en annen sak, som også kan diskuteres ;-) )

[Olav Femte]

Jeg synes det er viktigere at du formidler problemene du har, med dine egne ord. K-PTSD er ikke en diagnose du har, så vidt jeg vet.

Hvis du skal få noe ut av behandling/terapi, så må du lære deg å sette ord på hva som plager deg.

Forøvrig merker jeg meg at du tror du styrer denne prosessen. Jeg ser du stresser deg opp angående om du blir tatt alvorlig nok, hva du skal si for å oppnå den reaksjonen/behandlingen du ønsker deg osv.

Du har ikke kontroll over dette. Den eneste du har kontroll over er deg selv. Du skal fokusere på å være deg selv, være ærlig og gjøre oppgavene du får. Hvordan psykiateren reagerer eller ikke reagerer er ikke noe du kan styre uansett.

Unnskyld meg, men hva er vop ?

[Gjest Villniss]

Unnskyld meg, men hva er vop ?

Tror vop står for "voksen-psykiatrisk poliklinikk" eller noe i den duren...

[Gjest tipsa]

En ting du helt tydelig sliter med, er usikkerhet iforhold til egne meninger og vurderinger. Å aldri være bra nok. Avhengigheten din, altså at du helst vil at andre skal ta avgjørelser for deg. Jeg vil tro dette er to viktige punkter for din terapi.

[Gjest J31!]

En ting du helt tydelig sliter med, er usikkerhet iforhold til egne meninger og vurderinger. Å aldri være bra nok. Avhengigheten din, altså at du helst vil at andre skal ta avgjørelser for deg. Jeg vil tro dette er to viktige punkter for din terapi.

Takk for tipset, men de er klar over det.

[Gjest J31!]

''Men i utgangspunktet ville jeg ikke tenke så mye på å forberede meg. Det er de som skal styre dette.''

Men J31! skriver :

'' Jeg har blitt bedt om å skrive en liste over hva jeg ønsker hjelp til - hvor jeg skal prioritere dette i rekkefølge. ''

Da forventes det jo at hun skriver en slik liste hvor hun også prioriterer. Det er jo forberedelse i høyeste grad. Ofte kan det sikkert være greit å ikke forberede seg, men i dette tilfellet er hun jo bedt om å forberede seg, og da må man jo gjøre det. (At man da kanskje eventuelt bør holde seg til å forberede kun det man er bedt om og ikke alt mulig annet er jo da selvfølgelig en annen sak, som også kan diskuteres ;-) )

''Da forventes det jo at hun skriver en slik liste hvor hun også prioriterer. Det er jo forberedelse i høyeste grad. Ofte kan det sikkert være greit å ikke forberede seg, men i dette tilfellet er hun jo bedt om å forberede seg, og da må man jo gjøre det.''

Nettopp!

''(At man da kanskje eventuelt bør holde seg til å forberede kun det man er bedt om og ikke alt mulig annet er jo da selvfølgelig en annen sak, som også kan diskuteres ;-) )''

Ja, det er det, i aller høyeste grad. Jeg har gjort det også.. Det er bare det at det blir mer kaotisk oppsatt - men det får han bare finne seg i da.. Jeg kan iallefall ikke gjøre det noe bedre enn jeg har gjort.