...total skjelving nå...

[Gjest anonymaja]

Jeg skreiv for en stund siden at Mannen i mitt liv - som ble min etter en stor omveltning i våre liv - virker lei, søkende og åpen for utroskap...slik jeg leser signalene. Uinteressert i sex, i alle fall ikke mer enn en gang i uka, kanskje mindre noen perioder, søker etter gamlekjærester på facebook, taster og pludrer med ekskona osv.

Vi var hos familevernkontoret - vi har barn sammen etter at vi hals over hode gikk inn i dette forholdet, veldig forelsket begge to. Der fikk han fram mye av det han ville si om meg, men som jeg jo har hørt før - bottom line er vel at jeg var ikke som han trodde. Jeg har veldig temperament, og har bl a trua med å flytte ut. Det er han bitter på, men han fikk også ganske tydelig fram at han ikke har så mye tillit til meg, og at han syns jeg har dårlig selvinnsikt., -Når jeg hører hans ord om meg, tenker jeg at han egentlig syns jeg er usympatisk. Men det sier han er en feilslutning.

Jeg er innstilt på å gjøre mye for å bevare det vi har, jeg har slutta å slippe temperamentet mitt løs (for over et år siden) og har forsøkt å være mer lyttende. Det fører ikke til noen endring hos han - med unntak av at han blir mer overbevist om at han sjøl har rett i sin kritikk av meg...;-)

Men nå nettopp gjorde jeg noe som vil forrykke livet mitt i en eller annen retning, og jeg har fått den store skjelven.

På en rein innskytelse - da han kjørte til barnehagen i dag - kikka jeg på mobilen hans. Jeg har ikke for vane å kontrollere han, men i dag var det som om noe datt ned i huet mitt.

Han og ekskona har hatt en veldig intim "samtale" pr sms. De skulle ha feira 10 års bryllupsdag i disse dager, og hun sier at hun gråter når hun tenker på det og er lei seg. Han sier at han er dobbelt så lei seg, og at hun fikk rett i nesten alt hun sa den gangen. Hun avslutter med at "du og jeg må ta oss en prat en av dagene".

Selv fikk jeg helt skjelven, måtte ut og spy, sitter og skriver nå med dirrende hender.... Hva gjør jeg?

[Gjest bikku]

Først og fremst en stor klem til deg!

Jeg tror vel egentlig du vet hva du må gjøre når du bare får roet deg litt. Denne saken må dere ta opp, slik at begge vet hva dere har å forholde dere til. Og så ta en avgjørelse på bakgrunn av det dere da begge vet.

Når man har sterke magefølelser i sånne saker, så er det dessverre altfor ofte at det er noe i det. Om han ikke er interessert i å ta vare på det dere har, så klarer du det uansett ikke alene. Da er det bedre å bruke energien konstruktivt til å bygge seg opp igjen, heller enn å bryte seg stadig mer ned. Det er alternativene du har å velge mellom, tror jeg.

Enda en klem til deg - du har det vondt nå

[mil1365380270]

Ja, han virker lei for tiden. Forutsatt at meldingene handler om det du tror: Virker og som eksen vil ha han tilbake. Eller ha han vekk fra deg. Muligens bare sjekker hun hvor mye kontroll hun har over han, folk er rare sånn.

Du skriver at han søker etter gamlekjærester på facebook. Hvis det er flere enn hun han var gift med han leter etter, tenker jeg han bruker henne, for da er det ikke hun som er målet.

Det går an å føle tristhet ved noe som ikke ble, uten å ønske det tilbake. Bryllupsdagen jeg mener... Meldingene trenger ikke bety de to har en pakt, eller snakker om å gå sammen igjen. Selv om det kan virke som hun vil det, siden hun vil møtes.

Bortsett fra bryllupsdagen, kunne det handlet om barna (de har barn sammen?). Og du kan ha helt rett, så klart. En ærlig samtale må til. Bli enige om et klokkeslett og dag, ikke kast deg over han når han kommer hjem. Hvis du klarer ;-)

[Mary Poppins]

Huff skjønner godt at du har det vondt:-( Jeg tolker meldingene like negative som deg. Jeg synes dere bør ta en prat ikveld om dere skal fortsette eller ikke, om han fortsatt elsker deg og ønsker å gi forholdet deres en siste sjans. Det synes jeg uavhengig av de meldingene.

Vil han ut av forholdet så er det jo bedre at det skjer nå enn at du kaster bort mere tid på et forhold som i bunn og grunn er dødt.

[Gjest seder]

Hals over hode går ofte ikke bra, og nå kommer svien. Han reagerer med å søke tilbake til det han hadde, og han om det, men av og til er det kanskje det beste å slippe taket i forhold generelt og være alene litt, heller enn å vingle fra den ene til den andre som hormonelle tenåringer?

[Gjest anonymaja]

Hals over hode går ofte ikke bra, og nå kommer svien. Han reagerer med å søke tilbake til det han hadde, og han om det, men av og til er det kanskje det beste å slippe taket i forhold generelt og være alene litt, heller enn å vingle fra den ene til den andre som hormonelle tenåringer?

Barna våre er 3 og 1 år, så den moralske pekefingeren kom nok litt seint i dette tilfellet....

Hvorfor er det at man skal være nødt til å "pynte" på sannheten for å få konstruktive svar på dol? Jeg kunne jo juge opp at dette er ungdomskjæresten min fra 20 år tilbake og vi har bare hatt hverandre - det endrer jo ikke på at det er vondt å vite at han misliker meg som menneske og ønsker seg bort.

[Gjest anonymaja]

Ja, han virker lei for tiden. Forutsatt at meldingene handler om det du tror: Virker og som eksen vil ha han tilbake. Eller ha han vekk fra deg. Muligens bare sjekker hun hvor mye kontroll hun har over han, folk er rare sånn.

Du skriver at han søker etter gamlekjærester på facebook. Hvis det er flere enn hun han var gift med han leter etter, tenker jeg han bruker henne, for da er det ikke hun som er målet.

Det går an å føle tristhet ved noe som ikke ble, uten å ønske det tilbake. Bryllupsdagen jeg mener... Meldingene trenger ikke bety de to har en pakt, eller snakker om å gå sammen igjen. Selv om det kan virke som hun vil det, siden hun vil møtes.

Bortsett fra bryllupsdagen, kunne det handlet om barna (de har barn sammen?). Og du kan ha helt rett, så klart. En ærlig samtale må til. Bli enige om et klokkeslett og dag, ikke kast deg over han når han kommer hjem. Hvis du klarer ;-)

Takk for alle deres svar -

dette ble faktisk en slags katalysator for oss her hjemme.

Heldigvis har mannen min tatt seg tid med meg i disse dagene. Jeg har prøvd å være veldig ærlig og rolig når vi snakker - ikke aggressivt eller anklagende. Jeg sa noe sånt som:

"Jeg klarer ikke spise, klarer ikke konsentrere meg. Dette punktet i vårt liv er ikke et bra sted, og jeg vil videre herfra. Jeg vil bli trygg. Jeg er blitt forlatt før, og det er fælt, og er kanskje en av grunnene til at jeg tar disse "småtingene" så alvorlig - jeg ble bytta ut med en annen mens jeg var sårbar. Jeg har jo ant ugler i mosen fordi du signaliserer vantrivsel - derfor jeg snoket jeg på deg. Vi må begge prøve å være kloke, rause og ydmyke. Jeg lover å prøve det, av alle mine krefter. Men å bryte ned tillit tar ett sekund, å bygge den opp tar år. Jeg har ikke rett på innsyn alle steder, men jeg trenger åpenhet fra deg."

Det har vært litt ubalanse når jeg tar i betraktning den tida da vi kom sammen. Jeg var flyttet ut fra eksen min,og var mer avklart med mitt forhold, mens han egentlig hoppa på en mulighet - han hadde slitt med mye rart og behøvde en avveksling eller noe gledelig å fokusere på. Og hva er vel mer gledelig ennå være forelsket....?

Når vi snakker om det idag, sier jeg som sant er, at dette visste jo alle, han sjøl inkludert, og det er jo nettopp det jeg har prøvd å formidle, og nettopp det som har gjort meg sjalu også: at vi to er kommet til samme "punkt i livet". Vi har små barn, sover lite, er slitne, krangler og merker forskjellene mer enn likhetene, og det vidunderlige nye vi fant hos hverandre kommer i skyggen av det negative. Da er veien kort til en annen...

Men den store skilnaden er at jeg ser det fra utsiden, og har prøvd å si "vent litt, vi har det ikke bra! hva skal vi gjøre?" - mens han sier "når du maser om at vi ikke har det bra, får jeg det ikke bra".

Når han nå sa at eksen "har fått rett i alt hun sa i den tida", så blir det veldig vondt å føle seg som bare en "avveksling" - han er jo Mannen med stor M, for meg.

Men han sier også at det var bare jeg som kunne ha fått han til å gjøre det han gjorde. Det svaret setter ting litt i perspektiv, og jeg slår meg til ro med det. Likevel er det fælt, sårende og trist å vite at han føler mye bitterhet i dette..

Det har jeg også prøvd å formidle til han, og jeg sa ganske klart at det er enda verre å vite at han deler det med henne! Den ene personen i verden som helst så vårt forhold knust har han som sin fortrolige...

Det vil ta lang tid for meg å komme over.

Men i disse dagene er han i alle fall aktiv i å hjelpe meg over det. faktisk så er han mer kjærlig enn på årevis. Det er som om min opprinnelige kjæreste er tilbake. Jeg syns det virker som at han har skjønt hvor vondt det gjør - han prøvde først å avfeie det, men han har skjønt at dette ikke er en bagatell.