Behandlingsmetoder

[Glenn09]

Jeg føler jeg har kjempet en kamp mot depresjonene hele livet mitt.

Har hatt noen år hvor alt har egentlig gått veldig greit.

Selvsagt har jeg hatt mine stunder hvor jeg har hatt det tungt, men det har gått over raskt.

Nav ville at jeg skulle gå til behandling så de kunne se om jeg kunne komme meg ut i jobb igjen.

Fikk time hos en psykolog og da startet problemene.

Jeg ble så utenfor etter å ha gått hos henne at selvmordstankene og depresjonene kom tilbake i full styrke.

Nå har jeg sagt ifra til henne at jeg ikke orker å gå der lenger, og jeg sliter hver dag men tankene om å avslutte det hele.

Og medisiner går jeg ikke på da dette gjorde meg mer syk og jeg gikk opp i vekt.

Jeg har unger som jeg elsker over alt på denne jord, men jeg fikser ikke å ha det slik lengre. Ingen ting gleder meg om dagen.

Alt er bare trist og vondt. Jeg venter med å gråte til barna og kona har dratt på jobben. Da slipper jeg alt ut, og jeg føler at jeg aldri kommer til å bli bra.

Jeg har sittet på nettet i dag og lett etter hva eller hvordan et selvmord påvirker barn. Og hadde håpet da hadde vært en enkel løsning på det for jeg vil ikke at mine barn skal sitte igjen med traumer. Men det er vist fare for at de også kan få selvmordstanker hvis en av foreldrene tar sitt liv.

Jeg er ikke egoistisk men jeg har slitt så mange år at jeg ærlig talt ikke vet hvor lenge jeg holder ut. Ber om å få en alvorlig sykdom så jeg får en "naturlig" død. Jeg vil jo egentlig ikke dø, jeg vil bare være glad, men får det ikke til.

Er det noen her som har en behandlings metode eller behandlings sted de anbefaler?

Jeg sover dårlig, redd for å legge meg for jeg våkner som regel deprimert, enten en slags panikk depresjon hvor alt plutselig er trist og alt er forferdelig. Sover fra 4-6 timer, er stort sett trøtt hele tiden, men tør ikke sove på dagen for da våkner jeg mer eller mindre i panikk. Både depresjon og angst.

Jeg er ikke sikker på om jeg orker å leve for at andre ikke skal bli triste og lei seg noe mer. Det er alt for vondt å ha det slik, så jeg gir det en siste sjanse med en eller annen form for behandling. Vet at det ikke finnes noen raske metoder på å bli frisk, men psykologen jeg gikk til hadde en rask metode å få meg dårlig på.....

[Gjest imzedimze]

Fins medisiner du ikke går opp i vekt av.

Går også an å trene samtidig som man tar medisiner og unngå vektøkning.

Hvilke typer prøvde du siden du ble sykere? Hvor mye sykere kan du bli egentlig?

[Gjest bikku]

Jeg kan veldig lite om depresjoner, men om du er så langt nede som du beskriver, så trenger du hjelp. Gå til fastlegen din i morra, eller akuttime, og fortell det du forteller her. Skriv evt ut innlegget ditt og ta det med. Kanskje finnes et behandlingstilbud som kan hjelpe deg over den verste kneika, og får deg på rett spor igjen.

Selv om du har gått til en psykolog det ikke funka med, så finnes det andre behandlere som du kan ha hjelp av å forholde deg til.

Resten av kvelden kan du forsøke å tenke for deg selv at i morra overtar legen ansvaret for hva som skal skje med deg. Så kan du ta ansvaret tilbake igjen etterhvert, når du er i stand til det.

Mulig det er et amatørmessig råd, men det er godt ment. Klem

[Glenn09]

Fins medisiner du ikke går opp i vekt av.

Går også an å trene samtidig som man tar medisiner og unngå vektøkning.

Hvilke typer prøvde du siden du ble sykere? Hvor mye sykere kan du bli egentlig?

Har gått på 150mg Efexor, og Zyprexa men der husker jeg ikke hvor mye jeg tok.

Gikk opp 40 kg i vekt, og ble mer og mer deprimert over dette også. Så jeg prøvde å slutte men det var ikke enkelt.

Klarte først å slutte med zyprexa men efexor var det verre med.

Jeg startet å åpne depot kapslene og ta ut korn. Fem og fem korn om gangen, til slutt så var det ingen ting igjen.

Trente regelmessig og løp 3-4 ganger i uka. Nå sliter jeg med en ankel som jeg brakk i ungdommen. Den er ordentlig vond og jeg får Brexidol mot betennelse. Men så snart jeg er ferdig med kuren så er den like vond igjen etter noen dager. Så det blir bare gå turer med hunden. Jeg har klart å gå ned 26 kg i vekt, men har fortsatt 10 kg igjen som jeg ønsker å bli kvitt.

3-4 år klarte jeg meg veldig bra. Jeg gikk mange turer i skogen og tok bilder med kamera. Følte ikke at jeg var klar for å jobbe da stress er noe som lett får meg deprimert.

Nå er jeg deprimert av å sitte for mye alene hjemme, og jeg har ikke noe kontakt med andre en kone og barn i løpet av dagen. Men vet ikke hva jeg vil jobbe med eller hvordan jeg vil takle å jobbe.

[Glenn09]

Jeg kan veldig lite om depresjoner, men om du er så langt nede som du beskriver, så trenger du hjelp. Gå til fastlegen din i morra, eller akuttime, og fortell det du forteller her. Skriv evt ut innlegget ditt og ta det med. Kanskje finnes et behandlingstilbud som kan hjelpe deg over den verste kneika, og får deg på rett spor igjen.

Selv om du har gått til en psykolog det ikke funka med, så finnes det andre behandlere som du kan ha hjelp av å forholde deg til.

Resten av kvelden kan du forsøke å tenke for deg selv at i morra overtar legen ansvaret for hva som skal skje med deg. Så kan du ta ansvaret tilbake igjen etterhvert, når du er i stand til det.

Mulig det er et amatørmessig råd, men det er godt ment. Klem

Tusen takk for svar!

Jeg hadde en kjempe flink og snill fastlege.

Men hun har gått av med pensjon og den nye fastlegen min er jeg ikke fornøyd med. Kona byttet fastlege for meg for noen dager siden og det har vel tredd i kraft i dag. Jeg har ikke vært hos ham før så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram.

Når det gjelder å bli lagt inn så har jeg vært lagt inn en gang før. Og jeg har sagt til meg selv at det skal jeg aldri oppleve igjen.

For så dårlig behandlet jeg følte meg der unner jeg ingen.

Nå er det en del år siden så det kan ha blitt bedre, men jeg kjenner en annen en også som også har vært lagt inn men et annet sted som heller ikke har noe positivt å si om det.

Før så hjalp jeg alle rundt meg og jeg har aldri vært flink til å si nei. Nå tilbringer jeg dagen foran tv'en og datamaskinen eller går turer med hunden min. Så livet mitt er ganske A4 og kjedelig.

[Gjest imzedimze]

Har gått på 150mg Efexor, og Zyprexa men der husker jeg ikke hvor mye jeg tok.

Gikk opp 40 kg i vekt, og ble mer og mer deprimert over dette også. Så jeg prøvde å slutte men det var ikke enkelt.

Klarte først å slutte med zyprexa men efexor var det verre med.

Jeg startet å åpne depot kapslene og ta ut korn. Fem og fem korn om gangen, til slutt så var det ingen ting igjen.

Trente regelmessig og løp 3-4 ganger i uka. Nå sliter jeg med en ankel som jeg brakk i ungdommen. Den er ordentlig vond og jeg får Brexidol mot betennelse. Men så snart jeg er ferdig med kuren så er den like vond igjen etter noen dager. Så det blir bare gå turer med hunden. Jeg har klart å gå ned 26 kg i vekt, men har fortsatt 10 kg igjen som jeg ønsker å bli kvitt.

3-4 år klarte jeg meg veldig bra. Jeg gikk mange turer i skogen og tok bilder med kamera. Følte ikke at jeg var klar for å jobbe da stress er noe som lett får meg deprimert.

Nå er jeg deprimert av å sitte for mye alene hjemme, og jeg har ikke noe kontakt med andre en kone og barn i løpet av dagen. Men vet ikke hva jeg vil jobbe med eller hvordan jeg vil takle å jobbe.

Du må prøve medisiner igjen. Du har fått på verstinger på hver sin måte. Zyprexa er den medisinen folk virkelig gå få ekstrem vektøkning av. Og Efexor er den som er hardest for mange å seponere.

Det fins mange andre medisiner som ikke er så harde å slutte med som efexor, og som ikke har så ekstrem vektøkningstendens som zyprexa.

Håper virkelig du tørr prøve flere... Du har vært max uheldig med de to prøvde sist...

(og barna dine vil heller ha en tykk far enn en død far...)

[FGT]

Det fleste får først hennvendelse til psykojlog. Så du må bare si i fra at dette hjelper deg ikke. Dette er sansynligvis en depresjon som en ikke kan prate seg frisk til. Lider selv av depresjon, så jeg lang efaring med dette. Du må få en behandling for depresjonene din. enten AD medisiner, eller muligens ECT behandling.Vet jo ikke hvordan livssituasjonen din ellers er, men snakk med legen din, du kan muligenes også få et tilbud om innleggelse. Da blir ingen ting oversett.

[Gjest det er håp]

Har gått på 150mg Efexor, og Zyprexa men der husker jeg ikke hvor mye jeg tok.

Gikk opp 40 kg i vekt, og ble mer og mer deprimert over dette også. Så jeg prøvde å slutte men det var ikke enkelt.

Klarte først å slutte med zyprexa men efexor var det verre med.

Jeg startet å åpne depot kapslene og ta ut korn. Fem og fem korn om gangen, til slutt så var det ingen ting igjen.

Trente regelmessig og løp 3-4 ganger i uka. Nå sliter jeg med en ankel som jeg brakk i ungdommen. Den er ordentlig vond og jeg får Brexidol mot betennelse. Men så snart jeg er ferdig med kuren så er den like vond igjen etter noen dager. Så det blir bare gå turer med hunden. Jeg har klart å gå ned 26 kg i vekt, men har fortsatt 10 kg igjen som jeg ønsker å bli kvitt.

3-4 år klarte jeg meg veldig bra. Jeg gikk mange turer i skogen og tok bilder med kamera. Følte ikke at jeg var klar for å jobbe da stress er noe som lett får meg deprimert.

Nå er jeg deprimert av å sitte for mye alene hjemme, og jeg har ikke noe kontakt med andre en kone og barn i løpet av dagen. Men vet ikke hva jeg vil jobbe med eller hvordan jeg vil takle å jobbe.

Det jeg ser er at du har mange muligheter til å få det bedre. Det er mange uprøvde medisiner, og det er sant at du har vært borti to medisiner som kan være bra, men som for mange medfører mye bivirkninger. Å seponere efexor er noe av det verste jeg har gjort. Og jeg har seponert fra benzo flere ganger.

Der er så mye uprøvd, og det synes jeg du bør bruke til å fremkalle håp. Mange SSRI, og andre antidepressiva som aurorix og wellbutrin. Og mange andre antipsykotika om det er det du trenger i tillegg til antidepressiva.

Jeg har prøvd mye i mitt liv. Og stort sett har det ikke vært vanskelig å slutte på dem, og startbivirkninger har gått fort over. Hva med cipralex? Eller wellbutrin?

I tillegg er der mange terapiformer som kan hjelpe deg.

[Gjest lakua]

Hvilken behandling fikk du siden du ble så mye dårligere? Nå er det kognitiv terapi som er det beste på markedet, har jeg hørt.

Du må be om å få medisiner og behandling igjen, men vær kritisk i startfasen og følg med vekta. Øker du drastisk i vekt igjen, så be om å få bytte igjen. Det finnes veldig mange typer medisiner på markedet, ikke gi deg før du finner noe som virker og som passer.

Innleggelse er vel også bedre enn å dø vel? Dette er depresjonen din som taler og som forteller deg helt gale ting. Det er heller ikke verre enn at det er bare å skrive seg ut om du ikke blir fornøyd. Men barna dine fortjener at du gir det og all den behandling du kan få, et forsøk før du gir opp. Never, ever give up!!

[Glenn09]

Det jeg ser er at du har mange muligheter til å få det bedre. Det er mange uprøvde medisiner, og det er sant at du har vært borti to medisiner som kan være bra, men som for mange medfører mye bivirkninger. Å seponere efexor er noe av det verste jeg har gjort. Og jeg har seponert fra benzo flere ganger.

Der er så mye uprøvd, og det synes jeg du bør bruke til å fremkalle håp. Mange SSRI, og andre antidepressiva som aurorix og wellbutrin. Og mange andre antipsykotika om det er det du trenger i tillegg til antidepressiva.

Jeg har prøvd mye i mitt liv. Og stort sett har det ikke vært vanskelig å slutte på dem, og startbivirkninger har gått fort over. Hva med cipralex? Eller wellbutrin?

I tillegg er der mange terapiformer som kan hjelpe deg.

Takk for alle svar!

Grunnen til at jeg ikke vil starte med medisiner er at de fleste har en bivirkning som skremmer meg og det er selvmordstanker.

Og få noe særligere sterkere tanker en det jeg har nå vil jeg ikke.

For det hadde vippet meg av pinnen.

Når de gav meg efexor på psykiatrisk så fikk så sterke selvmordstanker at jeg prøvde å ta livet mitt. Og den hjelpløsheten jeg følte på psykiatrisk at ingen ting hjalp og at jeg bare var til bry. De dopet meg ned hele tiden og ingen form for samtale. En eller annen gang må jeg jo gå av medisinene og da er problemene der fortsatt.

Jeg har mangel på B12 og ingen av legene har giddet å finne ut hvorfor jeg har denne mangelen. Det kan være en av grunnene til at jeg er syk. Jeg kan ha mangel på melatonin. For mangel på B12 kan gjøre at man har mangel på melatonin, og begge disse stoffene kan gjøre at man er deprimert.

Så det er mange ting jeg ønsker at de skal finne ut, men fastlegen jeg hadde var ikke interessert i dette, men ville heller gi meg antidepressiva.

Nå skal jeg bestille meg time hos den nye fastlegen, og time hos Purvis som er androlog. Han kan kanskje finne ut om jeg mangler noe i kroppen. Så har jeg tenkt å prøve healing.

Jeg gjør det meste isteden for innleggelse....

[Glenn09]

Det fleste får først hennvendelse til psykojlog. Så du må bare si i fra at dette hjelper deg ikke. Dette er sansynligvis en depresjon som en ikke kan prate seg frisk til. Lider selv av depresjon, så jeg lang efaring med dette. Du må få en behandling for depresjonene din. enten AD medisiner, eller muligens ECT behandling.Vet jo ikke hvordan livssituasjonen din ellers er, men snakk med legen din, du kan muligenes også få et tilbud om innleggelse. Da blir ingen ting oversett.

Hei FGT!

Når jeg var lagt inn så fikk jeg ECT.

De trodde at jeg led av bipolar, siden jeg kunne gå fra å være høyt oppe til langt nede.

Men ECT hadde ingen effekt på meg mente de. Det eneste jeg merket var at kjeven var kjempesliten etter hver gang. Vet ikke hvor sunt det er å strømme hjernen.

Nå er mye av skepsisen min til psykiatrien grunn til at jeg ikke vil legges inn. De bruker masse medisiner og doper deg ned hvis du har følelser de synes ikke passer inn. Jeg hadde noen ordentlig dårlige dager og ble lagt i reimseng og fikk flere sprøyter med stesolid rett i låret for at jeg skulle roe meg ned.

De hjalp selvsagt ikke da jeg hadde adrenalin så høyt da jeg var sint over behandlingen. Da tok de fram nosinan, og da gav jeg meg for jeg hadde hørt så mye negativt om det.

Så jeg vil på ingen måte tilbake til noe psykiatrisk avdeling. Det må i tilfelle være en privat psykiatrisk avdeling, noe jeg ikke har råd til. Så jeg har ikke så mange valg...

[Gjest lakua]

Takk for alle svar!

Grunnen til at jeg ikke vil starte med medisiner er at de fleste har en bivirkning som skremmer meg og det er selvmordstanker.

Og få noe særligere sterkere tanker en det jeg har nå vil jeg ikke.

For det hadde vippet meg av pinnen.

Når de gav meg efexor på psykiatrisk så fikk så sterke selvmordstanker at jeg prøvde å ta livet mitt. Og den hjelpløsheten jeg følte på psykiatrisk at ingen ting hjalp og at jeg bare var til bry. De dopet meg ned hele tiden og ingen form for samtale. En eller annen gang må jeg jo gå av medisinene og da er problemene der fortsatt.

Jeg har mangel på B12 og ingen av legene har giddet å finne ut hvorfor jeg har denne mangelen. Det kan være en av grunnene til at jeg er syk. Jeg kan ha mangel på melatonin. For mangel på B12 kan gjøre at man har mangel på melatonin, og begge disse stoffene kan gjøre at man er deprimert.

Så det er mange ting jeg ønsker at de skal finne ut, men fastlegen jeg hadde var ikke interessert i dette, men ville heller gi meg antidepressiva.

Nå skal jeg bestille meg time hos den nye fastlegen, og time hos Purvis som er androlog. Han kan kanskje finne ut om jeg mangler noe i kroppen. Så har jeg tenkt å prøve healing.

Jeg gjør det meste isteden for innleggelse....

En viktig ting du må huske på: Du får ikke ALLE bivirkningene på anti-depressiva som står i felleskatalogen. Om du fikk selvmordstanker av efexor, trenger du ikke få dette av et annet merke. Hva har du å tape egentlig?

Wellbutrin f.eks. ga meg mye energi, og neste null i bivirkninger. Gi medisinene en sjanse, det fortjener barna dine!!

[Gjest bangen]

http://www.oslo-hospital.no/index.asp?MenuID=36

Jeg ser du lengre ned i tråden ikke ønsker noen innleggelse, men skulle du komme på andre tanker anbefaler jeg dette stedet.

[Glenn09]

http://www.oslo-hospital.no/index.asp?MenuID=36

Jeg ser du lengre ned i tråden ikke ønsker noen innleggelse, men skulle du komme på andre tanker anbefaler jeg dette stedet.

Tusen takk bangen!

Det virket som et veldig fint sted.

Jeg har sendt linken til kona, for jeg orker ikke styre med det.

Men var innom og tittet litt....

Tusen takk nok engang!

[Glenn09]

Hvis du har for lite B12 er det bare å sette dopotsprøyter hver 3. måned. Det er ikke noe problem. Merkelig at ikke legen din har gjort dette, hvis du har mangel?

jeg har Betolvex esken med 5x1ml som jeg hadde tenkt å sette selv. For jeg likte ikke fastlegen jeg hadde...

Liker å vite hvorfor jeg har mangel ikke bare øse på med medisiner.

Men har fått meg ny fastlege så får se om han er noe bedre..

[Gjest bangen]

Tusen takk bangen!

Det virket som et veldig fint sted.

Jeg har sendt linken til kona, for jeg orker ikke styre med det.

Men var innom og tittet litt....

Tusen takk nok engang!

Bare hyggelig Glenn og det er et godt sted å være, så du kan i hvertfall ha det i bakhodet.

[Glenn09]

Det er jo ikke medisiner, det er jo bare vitaminer... det var det jeg fikk mot B12-mangel, i alle fall.

ja jeg fikk det på sykehuset og så fikk jeg det av den fastlegen jeg hadde før, men den nye fikk jeg piller jeg måtte ta hver dag.

Det var så tungvint og noe jeg glemte veldig ofte.

Og jeg hadde tenkt å ta disse sprøytene hos den fastlegen jeg hadde nå men så holdt jeg på å bryte sammen på venteværelse så jeg dro derfra. Og har ikke orket å dratt dit siden.

Er jo ikke vanskelig å sette det selv men jeg har ikke fått vært å kjøpt sprøyter ennå. Men lar heller den nye fastlegen gjøre det på meg.

[Glenn09]

Hvilken behandling fikk du siden du ble så mye dårligere? Nå er det kognitiv terapi som er det beste på markedet, har jeg hørt.

Du må be om å få medisiner og behandling igjen, men vær kritisk i startfasen og følg med vekta. Øker du drastisk i vekt igjen, så be om å få bytte igjen. Det finnes veldig mange typer medisiner på markedet, ikke gi deg før du finner noe som virker og som passer.

Innleggelse er vel også bedre enn å dø vel? Dette er depresjonen din som taler og som forteller deg helt gale ting. Det er heller ikke verre enn at det er bare å skrive seg ut om du ikke blir fornøyd. Men barna dine fortjener at du gir det og all den behandling du kan få, et forsøk før du gir opp. Never, ever give up!!

Hei lakua!

Det var vel kognitiv terapi hun drev med.

Men jeg sa ifra når jeg kom til henne at jeg hadde følt meg bra lenge og at jeg ikke ville rote i alt som hadde vært vondt og trist.

Men jeg ville se framover og muligheter isteden for hindringer.

Men det første hun gjorde var å grave i alt som var negativt.

Hun er veldig koselig og jeg åpnet meg helt for henne, men angrer for at jeg gjorde det for det gjorde meg ordentlig syk.

Grunnen til at jeg er skeptisk til medisiner er ikke bare bivirkninger men også av den grunnen at jeg vil vite at det ikke er B12 som er grunne til at jeg er dårlig. Og at de finner ut grunnen til at jeg mangler B12, og ikke bare setter en sprøyte på meg hver tredje mnd.

[Glenn09]

Tror ikke du burde sette dem selv, de skal settes på et veldig presist sted slik at de faktisk holder seg i kroppen de månedene... får håpe det går bedre med den nye legen da.

(Tror imidlertid ikke dette er årsaken til dine psykiske problemer... husker jeg også var veldig interessert i å finne ut hva som somatisk var galt med meg, og da de oppdaget B12-mangelen trodde jeg det skulle løse alt. Men der ble jeg altså skuffet.)

B12 kan være veldig viktig.

For mangler du B12 så kan du også mangle Melatonin.

Vitamin B12 changes the level of production of melatonin. If you have low levels of melatonin, you will often have low vitamin B12 levels as well. Taking vitamin B12 (1.5 mg of methylcobalamin per day) can help sleeping disorders because it increases melatonin production. Protein, vitamin B6, niacinamide, and acetyl carnitine all help your body produce melatonin. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs), such as aspirin and ibuprofen, reduce melatonin production levels in the body, so it is best not to take these right before bedtime. Beta blockers also keep melatonin levels from rising naturally at night. Some antidepressants increase the levels of brain melatonin. Benzodiazepines, like Xanax and Valium, interfere with melatonin production. Alcohol and caffeine can also interfere with melatonin production, as can diuretics and calcium channel blockers.

[Glenn09]

Ikke for å være frekk, men hva har dette med personlighetsforstyrrelser å gjøre? :-)

http://www.mensviventer.no/mvv39/depresjon3.htm