Separert: fått invitasjon fra ex-svoger...

[Gjest Sjokoladeplaten]

Hei

Jeg er nylig separert fra min mann. Nå har vi fått felles invitasjon til ex-svogers bryllup. Jeg vet ikke om det passer seg å gå på det, har egentlig ikke så lyst, heller. Kunne jo gjort det for barnas del. De er også invitert. Tror også at ex-mannen min ville synes det var fint (men han vil jo heller ikke separeres). Jeg har ikke så mye mot å gå, men føler at det er litt "feil". Har godt forhold til de som skal gifte seg.

Hva ville dere gjort?

[Lillemus]

Jeg hadde nok ikke gått. Men tatt en prat med brudeparet på forhånd og forklart hvorfor og gitt dem en gave alikevel.

[mariaflyfly]

Jeg ville ikke gått, men sørget for at barna fikk gått sammen med pappaen sin.

[Gjest togli]

Jeg ville gått!

For barnas skyld er det utrolig viktig at dere viser at dere er venner selv om dere skal skilles. Det beste er at du og eksen kan være venner og at dere ønsker hverandres beste. Jeg tror faktisk denne invitasjonen gir dere en gyllen anledning til å bevare vennskapet for framtiden.

[Mandolaika]

Jeg tror jeg ville ha gått, selv om jeg ikke klarer å sette meg inn i situasjonen du er i, jeg har heller ikke vært i dine sko, så dette forbeholdet må jeg ta.

Grunnen til at jeg tror jeg ville ha gått, er at det er viktig å huske på at dette ikke fortrinnsvis dreier seg om deg eller din eks, det dreier seg om at det er et par som skal gifte seg og som gjerne ønsker din tilstedeværelse på denne viktige dagen i deres liv.

Tror også de vil forstå deg hvis du takker nei og begrunner det da.

[Gjest min mening her]

I denne situasjonen ville jeg ikke gått. Fordi din eks sliter med å forstå at det er over.

[morsan]

Enig med Mandolaika og togli.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Med din ex og hans problemer med seg selv, vil jeg helt klart råde deg til ikke å gå. Det vil kun føre til forsterkede problemer for deg i ettertid.

[mil1365380270]

Felles invitasjon, ja. Forstår du ikke vil gå da. Om ungene gjerne vil, kan du kjenne mer etter hvordan du føler. Eller om dette er en av få anledninger for barna til å opprettholde kontakten med den familien på en naturlig måte.

Alt avhenger av hvordan du ser på dette. Takler du det fint, så kan du vinne på å gå, fordi det kan gjøre det lettere for alle i familien å omgås dere nå, når dere ikke er et par lenger.

[Gjest annlovinda]

Jeg ville nok ikke gått om jeg var i din situasjon. For din ex-mann vil ikke innse at det er over for dere?

[Gjest Kayia]

Jeg hadde ikke gått om jeg var deg. Ikke fordi det ikke passer seg, men fordi det vil komplisere seperasjonsfasen for din mann. Ut fra det du tidligere har fortalt, virker det som han trenger tydelige signaler fra deg på at ekteskapet er over.

Snakk med brudeparet og forklar dette, send en hyggelig gave - og gjerne også ungene om det er mulig.

[Gjest sjokoladeplaten]

Jeg ville nok ikke gått om jeg var i din situasjon. For din ex-mann vil ikke innse at det er over for dere?

Jeg er veldig i tvil.

Kunne godt tenkt meg å bare sende faren og ungene. Bør vel ta en prat med brudeparet i så fal. Og sende dem en egen gave fra meg....

sukk, ikke lett dette her.

[mil1365380270]

Jeg er veldig i tvil.

Kunne godt tenkt meg å bare sende faren og ungene. Bør vel ta en prat med brudeparet i så fal. Og sende dem en egen gave fra meg....

sukk, ikke lett dette her.

Ser du bort fra det NHD sier her? Skjønner ikke at du tør. At du en gang vurderer å ikke ta det til etterretning, er uforståelig for meg, med de problemene du står oppi.

[Gjest Signe Signatur]

Ikke gå. Informer brudeparet om hvorfor (og gjerne eventuelt alle andre du kjenner som skal dit). Kjøp presang, takk for invitasjonen og send barna hvis det er mulig. Du er dessverre helt forhindret, med mindre din eksmann ikke skal.

[Bookworm]

Du går selvfølgelig ikke!

Iom din fraseparerte mann har vanskeligheter med å innse eller godta at dere separeres, kan du jo ikke gi ham noe tegn på at dere kanskje skulle kunne være en familie igjen...

[Gjest Deva]

Ikke gå,det kan skape falske forhåpninger hos han. Hold avstand!

[Gjest Sjokoladeplaten]

Ser du bort fra det NHD sier her? Skjønner ikke at du tør. At du en gang vurderer å ikke ta det til etterretning, er uforståelig for meg, med de problemene du står oppi.

Jeg tar det absolutt til etteretning! Men det ER likevel vanskelig!

Datteren min har også snart bursdag, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med familieselskapet....og exmannen min ringte meg i går og bøtta meg full av hvor kjip jeg er som ikke støtter han, han har vært syk etc. Han virkelig røsket tak i samvittigheten min. Han sier han nekter å være "helgepappa". At han ikke kan bo hos moren som for alltid. Det virker som om han vil være sammen med meg for enhver pris! Selv om jeg ikke elsker han og ikke vil være med han, så vil han være med meg!

Huff for en situasjon.

[Gjest Sjokoladeplaten]

Med din ex og hans problemer med seg selv, vil jeg helt klart råde deg til ikke å gå. Det vil kun føre til forsterkede problemer for deg i ettertid.

Takk for svaret. Jeg skjønner dette. Men jeg synes likevel det er vanskelig.

synes hele livet har rotet seg til nå, det er som om grunnen under føttene mine sklir vekk. Han behandler meg ikke bra når vi når møtes, og han nekter å forholde seg til at jeg vil gå fra han. Han vet at jeg har skyldfølelse og dårlig samvittighet, og dette spiller han på til de grader. Jeg føler at jeg aldri kan bli lykkelig mer.

I går presterte han å si "Jeg kommer aldri til å bli en sånn helgepappa".

Og i kveld skulle jeg ut med arbeidskolleger, og barna skulle sove hos han og farmor. Det var avtalen. Nå nekter han, og vil at han skal sitte hjemme hos oss og passe ungene. Sånn at han kan kontrollere at jeg ikke har med meg en mann hjem, selvsagt.

Fikk en sms i går der han skriver "barna mine bestemmer selv hvor de skal sove". Hva i all verden det betyr, vet ikke jeg. Jeg lurer også på om han egentlig er frisk igjen.

I går ringrte han mens jeg var hos frisøren. Han var frekk og sa "jasså, skal du klippe deg pigg, nå da?" når jeg sier jeg ikke kan prate fordi det passer ikke. At jeg skulla ha langt hår har alltid vært en greie for han også. Nå er jeg kortklipt og nyter det!!!

ssorry for alt dette, måtte bare få det ut. Hvem ellers skal jeg prate med....?

[mil1365380270]

Jeg tar det absolutt til etteretning! Men det ER likevel vanskelig!

Datteren min har også snart bursdag, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med familieselskapet....og exmannen min ringte meg i går og bøtta meg full av hvor kjip jeg er som ikke støtter han, han har vært syk etc. Han virkelig røsket tak i samvittigheten min. Han sier han nekter å være "helgepappa". At han ikke kan bo hos moren som for alltid. Det virker som om han vil være sammen med meg for enhver pris! Selv om jeg ikke elsker han og ikke vil være med han, så vil han være med meg!

Huff for en situasjon.

Helt vanlig at man har separate burdsagsselskap. Må du ha familien hans der da? Kan du ikke invitere fra din, venner av barnet og sånt? Alt kan ikke fortsette som før, men det betyr ikke at ting ikke blir bra. Leste om barns meninger om skilsmisse et sted, husker ikke hvor. En av tingene barn trakk frem som positivt med det, var at nå får de to bursdager o.s.v. Ungene tenker ikke som oss om alt.

At han ringer og kjefter og ikke vil ta ansvar for seg selv, er en del av sykdommen kanskje? Eller personligheten. Voksne, friske folk oppfører seg ikke sånn, de skjønner at de ikke er noen annens ansvar.

Vel, så nekter han å være helgepappa. Hva skal han gjøre med det da? I første omgang må han sørge for å bli frisk så han kan ha dem. Og vise at han klarer å følge opp behandlingen, så han ikke faller tilbake. Tror ikke det er bra for barna om dere lager et opplegg der de er der mye, så blir han syk, og alt snus på hodet igen.

Det er ikke ditt problem at han ikke kan bo hos moren sin for alltid. Igjen viser han at han ikke vil ta vare på seg selv.

Du har nok rett i at han vil være i ditt liv for enhver pris. Men det går ikke, så der er det tydelig at det er du som må sette grenser.

Dessuten så jeg du skrev han sa han "hadde" vært syk... Akkurat det har ikke rot i virkeligheten, sånn jeg har forstått situasjonen. Og igjen, er det du som må være den som tenker fornuftig.

Samlivsbrudd og sykdom er ikke lett. Du må ta flere vanskelige valg i tiden som kommer. De valgene som virker mest smidige der og da, trenger absolutt ikke være de smarteste. Tøff deg opp! :-)

[Lillemus]

Jeg tar det absolutt til etteretning! Men det ER likevel vanskelig!

Datteren min har også snart bursdag, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med familieselskapet....og exmannen min ringte meg i går og bøtta meg full av hvor kjip jeg er som ikke støtter han, han har vært syk etc. Han virkelig røsket tak i samvittigheten min. Han sier han nekter å være "helgepappa". At han ikke kan bo hos moren som for alltid. Det virker som om han vil være sammen med meg for enhver pris! Selv om jeg ikke elsker han og ikke vil være med han, så vil han være med meg!

Huff for en situasjon.

Fortsett å stå på ditt. Si det som det er at det ikke er ditt ansvar hvor han bor, det er hans. Han er voksen nå og må ta ansvar for seg selv. Sånn er det for oss alle.

Når det gjelder bursdager er det vel mest vanlig blant skilte at mor holder bursdagsselskap og inviterer sin familie og at far gjør det samme for sin familie.