Om godterestriksjoner og godtegærne unger

[morsan]

Inspirert av tråden om påskeegg osv:

Forleden så jeg et program på FEM som het "Sannheten om mat".

En av tingene de testet ut var hvordan barn reagerer på at det ilegges strenge restriksjoner på snack. I testen brukte de tørkede mangoer og rosiner, og du kan lese mer om den her:

http://www.bbc.co.uk/sn/humanbody/truthaboutfood/kids/forbiddingfoods.shtml

Det var veldig interrassant å se hvor gærne barna ble etter den tørkede frukten som det ble innført flest restriksjoner på. Det var nærmest kamp om å få i seg rosinene, og de dyttet til side andre barn for å få i seg mest mulig, og hang over rosinbollen og jafset i seg alt de kunne.

Innslaget ga meg en bekreftelse på det jeg alltid har ment, at de verste godtegrisene finner du blant dem som har hatt flest restriksjoner på godteriet. Foreldrene tror kanskje at ved å ha verdens strengeste godteriregime ("bare til lørdag under barne-TV" osv), så blir det mindre godterispising totalt.

Faren ved slike regimer er imidlertid at man opphøyer godteri til noe eksepsjonelt. Man får ikke bare godteri, men man får ***GODTERI!!!***

Mange klarer nok likevel å holde det totale godteforbruket nede så lenge de har kontroll på alt ungene har i seg, men man ser dem ofte hive seg over godteriet hos venner, og man ser hva de kjøper seg selv når de blir større.

Jeg leste for mange år siden et råd som gikk ut på at dersom man behandlet godteri like naturlig som jordbær, ville barnet få et like naturlig forhold til sukkertøyet som til jordbær: "Noen ganger spiser vi det, andre ganger ikke." Det var et råd jeg tok til meg og har prøvd å leve etter.

Vi har faktisk aldri innført begrepet "lørdagsgodteri" hjemme. Jeg har aldri syntes det passer med masse godteri til barne-TV, for deretter å ødelegge apetitten på annen mat fullstendig. Det er aldri noen fast ordning med godteri i helga, det kommer helt an på hva vi gjør og hva vi spiser ellers. Og i helga blir det gjerne mer spesiell mat enn ellers, så det blir nok av kos sånn sett.

Men dette er jo ikke noe nytt - man har jo lenge hatt ordtaket "forbuden frukt smaker best". det er vel bare det at mange tror at dette ikke gjelder for barn? ;-)

[Mary Poppins]

Støtter veldig innlegget ditt, jeg har alltid ment det samme.

[AAA]

Det programmet har jeg også sett. Det viste seg at det var veldig mye annet enn maten som spilte inn for hvorvidt barn ble hyper etter et barneselskap. Bl.a. om det hadde vært noenlunde styrte aktiviteter eller om ungene hadde "gått på sjølstyr."

Jeg er egentlig enig med deg ellers. Sånn rent bortsett fra at jeg har en kollega som argumenterer veldig likt deg, og er veldig stolt for at hennes barn ikke er i godteskåla hele tiden. MEN: De har godteri framme hele tiden. Absolutt hele tiden. Og nei, ungene tømmer ikke skåla på et kvarter, men de spiser jevnt og trutt hele tiden. Totalen godteri som går med i den familien er mye mer enn den allminnelige lørdagsgodtfamilien. Argumentasjonen din forbinder jeg med denne familien, og så blir det bare så feil det også...

Sånt bortsett fra disse, som etter min mening har bikka over andre veien, så er jeg enig med deg, og syns også jeg har observert at de ungene som har hatt veldig strengt godteri-regime ofte blir helt rabiate i godteriskåla når de får styre selv.

[morsan]

Det programmet har jeg også sett. Det viste seg at det var veldig mye annet enn maten som spilte inn for hvorvidt barn ble hyper etter et barneselskap. Bl.a. om det hadde vært noenlunde styrte aktiviteter eller om ungene hadde "gått på sjølstyr."

Jeg er egentlig enig med deg ellers. Sånn rent bortsett fra at jeg har en kollega som argumenterer veldig likt deg, og er veldig stolt for at hennes barn ikke er i godteskåla hele tiden. MEN: De har godteri framme hele tiden. Absolutt hele tiden. Og nei, ungene tømmer ikke skåla på et kvarter, men de spiser jevnt og trutt hele tiden. Totalen godteri som går med i den familien er mye mer enn den allminnelige lørdagsgodtfamilien. Argumentasjonen din forbinder jeg med denne familien, og så blir det bare så feil det også...

Sånt bortsett fra disse, som etter min mening har bikka over andre veien, så er jeg enig med deg, og syns også jeg har observert at de ungene som har hatt veldig strengt godteri-regime ofte blir helt rabiate i godteriskåla når de får styre selv.

*he he* det var litt av en familie:-) Håper du etterhvert kan knytte denne type argumentasjon til andre enn dem, da:-)

Jeg har observert en del andre barns lørdagsgodterier, og det er neimen ikke småtterier enkelte setter til livs.

Her spiser junior veldig lite godteri, faktisk, og settes det fram godteri han ikke er begeistret for, lar han bare være å spise. Dette i motsetning til f eks en kusine, der barnets far sa følgende om henne: "Kan det klassifiseres som godteri kan det smake så vondt det bare vil - ned går det uansett!" ;-)

[Gjest togli]

Jeg fikk stort sett godterier kun på lørdager når jeg var liten, og lørdagen var derfor ekstra stas

Jeg har nok hatt en relativt sunn oppvekst hva mat angår og har aldri slitt med vektproblemer etc. Trang til feit og søt mat har jeg aldri hatt. Jeg trives best når jeg spiser sunt (bortsett fra min hang til stratos ;-))

Mannen min er oppvokst med et mer liberalt syn på søtt og fett. Han spiste mye, mye mer godterier enn meg og ble ikke lei

I hans familie har de større problemer med vekta og mannen min må alltid passe på så han ikke legger på seg. Han har mer hang til søtt og fett, så det er tydelig at han har lagt seg til en vane fra oppveksten. Dessuten har han kosta langt mer i tannlegeregninger enn det jeg har gjort

[morsan]

Jeg fikk stort sett godterier kun på lørdager når jeg var liten, og lørdagen var derfor ekstra stas

Jeg har nok hatt en relativt sunn oppvekst hva mat angår og har aldri slitt med vektproblemer etc. Trang til feit og søt mat har jeg aldri hatt. Jeg trives best når jeg spiser sunt (bortsett fra min hang til stratos ;-))

Mannen min er oppvokst med et mer liberalt syn på søtt og fett. Han spiste mye, mye mer godterier enn meg og ble ikke lei

I hans familie har de større problemer med vekta og mannen min må alltid passe på så han ikke legger på seg. Han har mer hang til søtt og fett, så det er tydelig at han har lagt seg til en vane fra oppveksten. Dessuten har han kosta langt mer i tannlegeregninger enn det jeg har gjort

Motstykket til hovedinnlegget er ikke at sukker (eller fett) skal være "liberalt", men at det ikke skal hausses opp til noe stort. Litt sånn "WoW!! Her kommer GODTERIET!!"

Vi har ikke noen liberal holdning mht sukker, i den forstand at det bare er å forsyne seg og at det benyttes mye av dette både som mat og kos. For eksempel spiser barnet i huset verken sjoloadepålegg eller syltetøy.

Det sier seg selv at dersom man har mye av slikt, risikerer man både fedme og tannproblemer, og ikke minst venner man seg til at maten skal smake på et bestemt vis.

Man kan ha en sunn og balansert holdning til sukker uten å ha strenge regimer.

[Gjest togli]

Motstykket til hovedinnlegget er ikke at sukker (eller fett) skal være "liberalt", men at det ikke skal hausses opp til noe stort. Litt sånn "WoW!! Her kommer GODTERIET!!"

Vi har ikke noen liberal holdning mht sukker, i den forstand at det bare er å forsyne seg og at det benyttes mye av dette både som mat og kos. For eksempel spiser barnet i huset verken sjoloadepålegg eller syltetøy.

Det sier seg selv at dersom man har mye av slikt, risikerer man både fedme og tannproblemer, og ikke minst venner man seg til at maten skal smake på et bestemt vis.

Man kan ha en sunn og balansert holdning til sukker uten å ha strenge regimer.

Det er jeg enig i, og vi er heller ikke hysteriske her i heimen. Det hender at ungene får litt godterier ellers i uka også, men vi prøver å bremse det litt

[Gjest MayLynn]

Vi kunne aldri hatt "fri tilgang" til snop her hos oss. Det blir mer enn nok med masse selskaper og lørdagsgodt syns jeg. Samt at det jo alltid er et besøk eller to i uka hvor det blir servert mer eller mindre usunne ting.

Jeg mener at unger som ikke kan styre seg bør kontrolleres litt så de ikke eser ut i vekt. (Har noen eksempler i slekta hvor ungene spiser veldig mye og ser deretter ut også, blir mobbet etc. Sikkert litt derfor jeg er obs selv).

Er heller ikke enig i teorien din - selv har jeg en unge av hver. (En som kan styre seg og en som må styres)

Problemet er jo at vi har altfor lett tilgang her i samfunnet på snop og usunn mat i forhold til tidligere tider. Kroppen er programmert til å spise mer av søtt fordi den tror at den trenger energi som den kan tære på i hardere tider (som aldri kommer nå til dags).

[frosken]

Det er minst en faktor til som må med i diskusjonen for og mot godterier kun en dag i uka; nemlig det med at unger er forskjellige. De er bla. både forskjellige mht hvilken tiltrekningskraft søte ting har på dem, og mht hvorvidt de blir hypre på sukker eller ikke.

[candyqueen_83]

Helt enig i dette. Da jeg var liten fikk vi litt godteri på lørdag, ikke noe fast, men vi fikk også litt nå og da i situasjoner det passet seg. Absolutt ikke mye, men ikke BARE på lørdag. I dag kan jeg kose meg med godteri, og også spare godteposen over flere dager.

Kjæresten min derimot har KUN fått lørdagsgodt, og spiste han det ikke opp innen kvelden tok foreldrene hans det. Altså ikke spare litt til søndag noe jeg kunne. I dag kaster han i seg godteriet som det ikke fantes mer. Ingenting kan spares. Jeg tror det har noe med oppveksten å gjøre hvertfall.

[morsan]

Det er jeg enig i, og vi er heller ikke hysteriske her i heimen. Det hender at ungene får litt godterier ellers i uka også, men vi prøver å bremse det litt

Ja, jeg synes også at det bør begrenses:-) Absolutt ikke for å ha fulle skap med fri adgang til å forsyne seg hele tiden:-)

[morsan]

Vi kunne aldri hatt "fri tilgang" til snop her hos oss. Det blir mer enn nok med masse selskaper og lørdagsgodt syns jeg. Samt at det jo alltid er et besøk eller to i uka hvor det blir servert mer eller mindre usunne ting.

Jeg mener at unger som ikke kan styre seg bør kontrolleres litt så de ikke eser ut i vekt. (Har noen eksempler i slekta hvor ungene spiser veldig mye og ser deretter ut også, blir mobbet etc. Sikkert litt derfor jeg er obs selv).

Er heller ikke enig i teorien din - selv har jeg en unge av hver. (En som kan styre seg og en som må styres)

Problemet er jo at vi har altfor lett tilgang her i samfunnet på snop og usunn mat i forhold til tidligere tider. Kroppen er programmert til å spise mer av søtt fordi den tror at den trenger energi som den kan tære på i hardere tider (som aldri kommer nå til dags).

Jeg prediker absolutt ikke fri tilgang og at barnet skal kontrollere dette selv. Jeg prediker at man må ha et normalt forhold til det og ikke gjøre det til ukas store høydepunkt.

Ang ulike barn som må oppdras ulikt: Dette gjelder vel flere ting i livet enn godteri, skulle jeg tro;-)

[morsan]

Det er minst en faktor til som må med i diskusjonen for og mot godterier kun en dag i uka; nemlig det med at unger er forskjellige. De er bla. både forskjellige mht hvilken tiltrekningskraft søte ting har på dem, og mht hvorvidt de blir hypre på sukker eller ikke.

Unger er forskjellige, her som ellers, og det er ikke derfor bare én metode som funker på absolutt alle barn, enten man snakker om godteri eller andre ting;-)

[laban]

Jeg hadde vært svært enig med deg dersom vi bare hadde hatt vår eldste.

Jeg hadde samme innstillingen og var innstilt på å kjøre samme løp med minstemann. Men han er født med et helt annet sug etter alt som smaker godt, det være seg kaker, kjeks, snacks, søt drikke, godterier eller søtt pålegg. Med ham var det ingen annen løsning enn lørdagsgodt, hvis vi ville beholde husfreden.

Som det sto i et av de andre innleggene nedenfor her - den ene kan styre seg selv (og kunne det tidlig), den andre må styres. Man kan nesten se hvordan godtesuget sliter i kroppen hans iblant. Jeg tenker med gru på hvordan han blir når han oppdager rus og sex. Men forhåpentligvis er han blitt noe modnere da...

[laban]

Men altså, det der med at man ikke skal telle ned til lørdagsgodtet helt fra søndag kveld og ledsage utdelingen med pauker og fanfarer, er jeg 100% enig i. Nå er jeg også såpass lite glad i godteri at det koster meg lite å ikke legge noen følelser rundt det...

[morsan]

Helt enig i dette. Da jeg var liten fikk vi litt godteri på lørdag, ikke noe fast, men vi fikk også litt nå og da i situasjoner det passet seg. Absolutt ikke mye, men ikke BARE på lørdag. I dag kan jeg kose meg med godteri, og også spare godteposen over flere dager.

Kjæresten min derimot har KUN fått lørdagsgodt, og spiste han det ikke opp innen kvelden tok foreldrene hans det. Altså ikke spare litt til søndag noe jeg kunne. I dag kaster han i seg godteriet som det ikke fantes mer. Ingenting kan spares. Jeg tror det har noe med oppveksten å gjøre hvertfall.

''Kjæresten min derimot har KUN fått lørdagsgodt, og spiste han det ikke opp innen kvelden tok foreldrene hans det. Altså ikke spare litt til søndag noe jeg kunne.''

Etter hva jeg har skjønt er det ikke et uvanlig regime blant en del DOL-mødre å ta fra ungen godteposene de får i bursdag og gjemme dem i skapet til lørdag;-)

Vi hadde det motsatte "problemet" - godteposen ble ikke spist opp uansett, og lå i skapet til det var så gammelt og seigt at vi måtte bare hive det...;-)

Jeg har en unge som er ganske kresen på maten, men den store fordelen er at han er vel så kresen på godteri;-)

[morsan]

Men altså, det der med at man ikke skal telle ned til lørdagsgodtet helt fra søndag kveld og ledsage utdelingen med pauker og fanfarer, er jeg 100% enig i. Nå er jeg også såpass lite glad i godteri at det koster meg lite å ikke legge noen følelser rundt det...

Jeg husker en lørdag jeg var på besøk hos en venninne. der skulle man først på butikken med barna på formiddag den de høytidelig skulle velge ut kveldens godteri.

Allerede på vei hjem fra butikken begynte masingen (og da særlig fra det ene barnet - det andre lettere "kunne styre seg" (i dette tilfellet den yngste)).

Vel tilbake hjemme hos henne fortsatte den eldste maset sitt med jevne mellomrom, spurte hvor lenge det var til barne-TV-tid osv, h*n gikk også i skapet og tok det ut og holdt det opp og lot som h*n skulle til å åpne posen osv. Den yngste ble også selvsagt påvirket av dette, og begynte også å mase.

Jeg tenkte med meg selv "hvorfor kunne de ikke få godteriet med én gang, så var man ferdig med det? Og slapp å høre på amsingen etterfulgt av minst 100 nei.

[laban]

''Kjæresten min derimot har KUN fått lørdagsgodt, og spiste han det ikke opp innen kvelden tok foreldrene hans det. Altså ikke spare litt til søndag noe jeg kunne.''

Etter hva jeg har skjønt er det ikke et uvanlig regime blant en del DOL-mødre å ta fra ungen godteposene de får i bursdag og gjemme dem i skapet til lørdag;-)

Vi hadde det motsatte "problemet" - godteposen ble ikke spist opp uansett, og lå i skapet til det var så gammelt og seigt at vi måtte bare hive det...;-)

Jeg har en unge som er ganske kresen på maten, men den store fordelen er at han er vel så kresen på godteri;-)

Sånn var datteren min også.

Når hun hadde vært i bursdag, fikk jeg sjokoladen (som hun ikke likte), pappa fikk lakrisen og peppermynten (som ingen av oss jentene liker) og hun spiste gelegodtet og hva hun ellers likte. Alle var fornøyde, og ingen fikk i seg mer enn en passelig smak.

Når lillebroren har vært i bursdag, er som regel posen tom lenge før han kommer hjem...

[morsan]

Jeg hadde vært svært enig med deg dersom vi bare hadde hatt vår eldste.

Jeg hadde samme innstillingen og var innstilt på å kjøre samme løp med minstemann. Men han er født med et helt annet sug etter alt som smaker godt, det være seg kaker, kjeks, snacks, søt drikke, godterier eller søtt pålegg. Med ham var det ingen annen løsning enn lørdagsgodt, hvis vi ville beholde husfreden.

Som det sto i et av de andre innleggene nedenfor her - den ene kan styre seg selv (og kunne det tidlig), den andre må styres. Man kan nesten se hvordan godtesuget sliter i kroppen hans iblant. Jeg tenker med gru på hvordan han blir når han oppdager rus og sex. Men forhåpentligvis er han blitt noe modnere da...

Ja, barn er ulike, og krever ofte ulik tilnærming på oppdragelsen, her som ellers.

Men søsken fødes jo ikke inn i den samme familien, da (unntak for flerlinger). Familien er en annen når nr 2 kommer enn når nr 1 kommer, og den type barneoppdragelse man har vent seg til basert på sine erfaringer med nr 1 funker kanskje ikke.

Hadde yngstemann hos deg kommet først, kan det godt hende han hadde vært noe annerledes. Sikkert mer søthunger enn søstra lell, men kanskje hadde en annen familiesetting påvirket ham?

[frosken]

Unger er forskjellige, her som ellers, og det er ikke derfor bare én metode som funker på absolutt alle barn, enten man snakker om godteri eller andre ting;-)

Det hadde vært enklere om vi slapp all denne variasjonen....*s*