Om godterestriksjoner og godtegærne unger

[frosken]

Ja, barn er ulike, og krever ofte ulik tilnærming på oppdragelsen, her som ellers.

Men søsken fødes jo ikke inn i den samme familien, da (unntak for flerlinger). Familien er en annen når nr 2 kommer enn når nr 1 kommer, og den type barneoppdragelse man har vent seg til basert på sine erfaringer med nr 1 funker kanskje ikke.

Hadde yngstemann hos deg kommet først, kan det godt hende han hadde vært noe annerledes. Sikkert mer søthunger enn søstra lell, men kanskje hadde en annen familiesetting påvirket ham?

Det du der sier er jo riktig, men hvordan forklare at det er nr 2 som er hekta på søtt når han fødes inn i en familie med et liberalt opplegg uten pauker og fanfarer hver lørdag?

[morsan]

Det du der sier er jo riktig, men hvordan forklare at det er nr 2 som er hekta på søtt når han fødes inn i en familie med et liberalt opplegg uten pauker og fanfarer hver lørdag?

''liberalt opplegg uten pauker og fanfarer hver lørdag''

Her blander du to ting:-) Poenget var jo ikke å få det "liberalt" selv om man unngår paukene;-)

Men jeg tror at man har tilpasset familiens rutiner ut fra hvordan den første er - hvilke "restriksjoner" de innfører osv, og så blir man kanskje litt overrasket da nr 2 er annerledes og hadde trengt andre type regler/rammer. Men da har nr 2 allerede forholdt seg en stund til et regime tilpasset et annet barn med annen reaksjonsmåte.

OG: Hvordan skal man forholde seg til at nr 2 er annerledes enn nr 1? Hvem skal man ta mest hensyn til når reglene settes osv. Det er jo ikke bare slik at like tilfeller bør behandles likt, men også at ulike tilfeller bør behandles ulikt. Men skjønner og godtar barna det? Og klarer/orker foreldrene å tilpasse seg individene like bra når man haar fler enn én? Der har man jo en stor fordel når man bare har én.

Og som yngst av tre tette vil jeg legge til at det sikkert er en god del "oppdragelse" som yngstebarnet ikke får "forklart" eller "gjennomført" på samme måte som man gjør overfor den eldste. Litt vanskelig å finne de rette ordene her, men når jeg ser på min barndom i retrospektiv, ser jeg jo at jeg i stor grad bare "fløt" med og fulgte med på hva de andre barna i familien gjorde og henvendte meg i mye mindre grad til de voksne i familien. Dette er en veldig påtakelig forskjell på slik som mitt barn har det & gjør det i familien.

[Lillemus]

''Kjæresten min derimot har KUN fått lørdagsgodt, og spiste han det ikke opp innen kvelden tok foreldrene hans det. Altså ikke spare litt til søndag noe jeg kunne.''

Etter hva jeg har skjønt er det ikke et uvanlig regime blant en del DOL-mødre å ta fra ungen godteposene de får i bursdag og gjemme dem i skapet til lørdag;-)

Vi hadde det motsatte "problemet" - godteposen ble ikke spist opp uansett, og lå i skapet til det var så gammelt og seigt at vi måtte bare hive det...;-)

Jeg har en unge som er ganske kresen på maten, men den store fordelen er at han er vel så kresen på godteri;-)

''Jeg har en unge som er ganske kresen på maten, men den store fordelen er at han er vel så kresen på godteri;-)''

Mine også. ) Når de kommer hjem fra bursdag med godtepose liker de som regel bare halvparten av det som er i den. Poden har begynte å like litt mer i det siste, men Snuppa er temmelig kresen fremdeles.

[morsan]

''Jeg har en unge som er ganske kresen på maten, men den store fordelen er at han er vel så kresen på godteri;-)''

Mine også. ) Når de kommer hjem fra bursdag med godtepose liker de som regel bare halvparten av det som er i den. Poden har begynte å like litt mer i det siste, men Snuppa er temmelig kresen fremdeles.

Ja, det ser ut til at de ofte liker mer med alderen, dessverre. Nå er det ikke så vanlig med godteposer i bursdager lenger, men jeg ser jo at han de siste par årene eller så har f eks begynt å godta gelegodtyeri, noe han aldri spiste før.

[black wealch]

Skal ikke se bort fra at du er "heldig" og har fått en gutt som ikke har ekstremt søtsug.

Jeg har en av hver, en som heller velger sundt (som frukt el) og en som er glad i godis. Ser også ekstremvarianten i nabolaget, og der har det vært fri flyt med gotteri til en hver tid.

Så er ikke sikker på at sammenhengen din holder. Er forøvrig enig med deg et normal måtehold er det beste.

[morsan]

Skal ikke se bort fra at du er "heldig" og har fått en gutt som ikke har ekstremt søtsug.

Jeg har en av hver, en som heller velger sundt (som frukt el) og en som er glad i godis. Ser også ekstremvarianten i nabolaget, og der har det vært fri flyt med gotteri til en hver tid.

Så er ikke sikker på at sammenhengen din holder. Er forøvrig enig med deg et normal måtehold er det beste.

Jeg har jo aldri prediket fri flyt av godteri!

[kaffepiken]

Gode poenger! Det med at unger som aldri får godteri, blir ti ganger mer godtegærne enn dem som får godteri iblant, det kjenner jeg igjen fra enkelte bekjente..

Vi bruker begrepet "lørdagsgodis" her i huset mest for å slippe mas om godis ellers i uka, og for å ha litt kontroll på det totale godteriinntaket. Det har funka bra for oss. Men jeg innrømmer gjerne at vi ikke er helt fanatiske på det, av og til vanker det noe godt i uka, og av og til har det til og med hendt at lørdagsgodtet har blitt glemt.

Jeg er med på tanken om det å ikke gjøre godteri til ukas store høydepunkt! Men i det siste har vi stadig fått besøk av barnas venner, i den strategiske lørdagsgodte-tiden.. Tydelig at noen har fått med seg hvilken dag og klokkeslett det lønner seg å komme på besøk. ;-)

[brilleslangen]

Tror jeg sier meg enig i at de barna som har sterke restriksjoner også er de som ofte også spiser mest når anledningen først byr seg, feks i barnebursdager

Hadde feks engang en nabo med tre barn, de fikk sjelden søtsaker, Da den i midten var fem fortalte moraselv at de ikke pleide å ha godteri på lørdagene engang... Og de ungene var makeløse... når de først fikk muligheten så spiste og spiste og spiste de. Var i barneselskap med to av disse ungene. De gikk faktisk ikke fra bordet under hele selskapet, bare åt og åt... fra begynnelse til slutt...

Jeg tenkte at de var blitt slik pga at de hadde sliksøthunger pga at de sjelden fikk noe... Men det kan jo selvsagt være motsatt også... At pga at de aldri fikk nok så hadde foreldrene funnet ut at det var best å utsette dem for dette så sjelden som mulig... Hvem vet...

Hos oss gjelder hovedregelen godteri kun på lørdag. Da kjøpes det lørdagsgodt og de får taseg en liten smak når varene er betalt. resten gjemmes til etter middag... Etter middagen(ca kl 15) erdet fritt fram. Da fårde spise godtet sitt eller gjemme det til når de vil, og har de igjen godteri(kjøper for ca 25 kr hver, og de får velge selv hva de kjøper) spiser de det som er igjen hvilken dag de vil... så regelen om lørdagsgodt er ikke absolutt.. på sommeren får de rett som det er is, og tyggis kjøper vi også ofte utenom... Men vanligvis prøver jeg å unngå godteri midt i uka.

Men eldstedattera har vært på flere turer ut i det fri i skolesammenheng i det siste, og da har ho hatt med både kvikk-lunsj og potetgull, så det er ingen regel uten unntak... Så fanatisk er jeg ikke, men prøver å unngå fri flyt...

[Gjest GA]

Jeg tror ikke helt på den teorien der, jeg. - tror mer det er individavhengig hvem som har mest sug etter godteri.

Hjemme hos oss er jentene noen store godtegriser, mens gutta ikke er så begeistret for søtt. Guttungen på 9 kan spise 1 sjokoladebit, mens jentungen gjerne propper i seg en hel pose. Jentungen er også den som maser mest på kjeks og is i hverdagen, mens guttungen ikke bryr seg så mye om søt kjeks. Pappa'n kan klare seg med et par lakrisbiter, mens jeg kan finne på å spise en hel pose smågodt.

Alle får lørdagsgodt + en is eller kjeks innimellom når det faller seg slik.

[laban]

Ja, barn er ulike, og krever ofte ulik tilnærming på oppdragelsen, her som ellers.

Men søsken fødes jo ikke inn i den samme familien, da (unntak for flerlinger). Familien er en annen når nr 2 kommer enn når nr 1 kommer, og den type barneoppdragelse man har vent seg til basert på sine erfaringer med nr 1 funker kanskje ikke.

Hadde yngstemann hos deg kommet først, kan det godt hende han hadde vært noe annerledes. Sikkert mer søthunger enn søstra lell, men kanskje hadde en annen familiesetting påvirket ham?

Jeg er også tilhenger av den teorien, men når det gjelder godteri var han like skjermet som den eldste var. Vi tre "store" skeiet ut bare når han hadde lagt seg.

Faktisk tror jeg den største forskjellen var at han begynte i barnehagen et år før søsteren. Han lærte _mye_ av de store der, bl.a. om søtsaker.

[annegunn]

Ja, barn er ulike, og krever ofte ulik tilnærming på oppdragelsen, her som ellers.

Men søsken fødes jo ikke inn i den samme familien, da (unntak for flerlinger). Familien er en annen når nr 2 kommer enn når nr 1 kommer, og den type barneoppdragelse man har vent seg til basert på sine erfaringer med nr 1 funker kanskje ikke.

Hadde yngstemann hos deg kommet først, kan det godt hende han hadde vært noe annerledes. Sikkert mer søthunger enn søstra lell, men kanskje hadde en annen familiesetting påvirket ham?

Det er noen fordeler med stor aldersforskjell...

Lillefrøkna her kan trøkke i seg ganske mye om hun får tilgang, men det har ikke vært noe problem å skjerme henne. Storesøster spiser godteri etter at minsten har lagt seg eller når hun ikke ser det. Så her er faktisk minstemann senere ute med godteriet enn storesøster, i ekte dol-ånd.... Hun blir snart tre, og får nesten ikke noe.

[tzatziki1365380058]

Jeg tror ikke helt på den teorien der, jeg. - tror mer det er individavhengig hvem som har mest sug etter godteri.

Hjemme hos oss er jentene noen store godtegriser, mens gutta ikke er så begeistret for søtt. Guttungen på 9 kan spise 1 sjokoladebit, mens jentungen gjerne propper i seg en hel pose. Jentungen er også den som maser mest på kjeks og is i hverdagen, mens guttungen ikke bryr seg så mye om søt kjeks. Pappa'n kan klare seg med et par lakrisbiter, mens jeg kan finne på å spise en hel pose smågodt.

Alle får lørdagsgodt + en is eller kjeks innimellom når det faller seg slik.

''Jeg tror ikke helt på den teorien der, jeg. - tror mer det er individavhengig hvem som har mest sug etter godteri.''

Det er jeg helt enig i! Jeg har en som gladelig bytter ut lørdagsgodteriet med fylte oliven og ost, og en som kunne spist godteri til alle måltider dersom han hadde fått lov. Og de har fått nøyaktig samme mat - oppdragelse, så godt vi har evnet, i alle fall, og samme godteri-filosofi.

Jeg kan være litt enig med morsan i at unger som opplever enormt mye fokus på at "I DAG ER DET LØRDAGSGODTERI, DERE" blir veldig opptatt av det. Ved å lage mye oppmerksomhet rundt det å få godteri, blir det jo i praksis mye fokus på at man ikke får det resten av uken, også. Og følelsen av å bli "berøvet" kan sikkert dukke opp, med tilsvarende behov for å hamstre når det blir servert noe.

Men jeg tror ikke normalt helge-/lørdagsfokus trenger å utløse dette.Slett ikke.

[Gjest minnah]

Jeg husker en lørdag jeg var på besøk hos en venninne. der skulle man først på butikken med barna på formiddag den de høytidelig skulle velge ut kveldens godteri.

Allerede på vei hjem fra butikken begynte masingen (og da særlig fra det ene barnet - det andre lettere "kunne styre seg" (i dette tilfellet den yngste)).

Vel tilbake hjemme hos henne fortsatte den eldste maset sitt med jevne mellomrom, spurte hvor lenge det var til barne-TV-tid osv, h*n gikk også i skapet og tok det ut og holdt det opp og lot som h*n skulle til å åpne posen osv. Den yngste ble også selvsagt påvirket av dette, og begynte også å mase.

Jeg tenkte med meg selv "hvorfor kunne de ikke få godteriet med én gang, så var man ferdig med det? Og slapp å høre på amsingen etterfulgt av minst 100 nei.

""hvorfor kunne de ikke få godteriet med én gang, så var man ferdig med det?"

Sikkert fordi masingen/sutringen ikke vil gi seg, det ville kanskje starte på nytt igjen når barneTV var i gang. Særlig hvis den ene har spist opp alt, men ikke den andre.

De kjente muligens til hvordan det ville gå... At unger må lære av konsekvenser sier jo seg selv, men det får bli opp til foreldrene hvordan de velger å legge opp løpet.

[morsan]

Jeg er også tilhenger av den teorien, men når det gjelder godteri var han like skjermet som den eldste var. Vi tre "store" skeiet ut bare når han hadde lagt seg.

Faktisk tror jeg den største forskjellen var at han begynte i barnehagen et år før søsteren. Han lærte _mye_ av de store der, bl.a. om søtsaker.

He he, ja ikke alltid en fordel med opplæring fra jevnaldernde!

Og fra egen erfaring må jeg legge til at det nok har en del betydning på hastigheten på godterispisingen å ha nokså jevnaldernde søsken - ble det satt fram noe godt gjaldt det å grafse til seg før søsknene spise opp alt!

Jeg har også bred erfaring i finfordeling av brus - glassene settes tett inntil hverandre og siste dråpe fordeles strengt rettferdig. Junior bryr seg ikke om slikt - om venner eller søskenbarn får mer i glasset leer han ikke på øyelokket, mens et av de andre barna kanskje sier fra at her ble det ikke sjenket jevnt;-)

[morsan]

Det er noen fordeler med stor aldersforskjell...

Lillefrøkna her kan trøkke i seg ganske mye om hun får tilgang, men det har ikke vært noe problem å skjerme henne. Storesøster spiser godteri etter at minsten har lagt seg eller når hun ikke ser det. Så her er faktisk minstemann senere ute med godteriet enn storesøster, i ekte dol-ånd.... Hun blir snart tre, og får nesten ikke noe.

:-)

[morsan]

""hvorfor kunne de ikke få godteriet med én gang, så var man ferdig med det?"

Sikkert fordi masingen/sutringen ikke vil gi seg, det ville kanskje starte på nytt igjen når barneTV var i gang. Særlig hvis den ene har spist opp alt, men ikke den andre.

De kjente muligens til hvordan det ville gå... At unger må lære av konsekvenser sier jo seg selv, men det får bli opp til foreldrene hvordan de velger å legge opp løpet.

Jeg skjønner jo hvorfor de ikke vil gi seg når barna først har begynt å mase. Da lærer jo barna hva som lønner seg å gjøre...;-)

Men jeg skjønner ikke hvorfoor det først ble gjort så voldsomt vesen av godteinnkjøp med barna, for deretter voldsomt fokus på at dette skulle spares i ørten timer til. Masingen ble så voldsom at jeg syntes det ødela litt for mitt besøk - det var avbrytelser og mas og gjentatte forklaringer og nei-nei-nei, fra moren, inklusive å vri godteriet løs fra hendene og legge det i skapet.

Og jeg fikk inntrykk av at dette var en ganske vanlig lørdag - jeg ville f eks heller kjøpt inn kvelden før uten barna, gjemt det annet sted enn i kjøkkenskapet, og så tatt det fram senere. Eller jeg ville latt de begge få godteriet med en gang man kom hjem fra butikken.

[Gjest minnah]

Jeg skjønner jo hvorfor de ikke vil gi seg når barna først har begynt å mase. Da lærer jo barna hva som lønner seg å gjøre...;-)

Men jeg skjønner ikke hvorfoor det først ble gjort så voldsomt vesen av godteinnkjøp med barna, for deretter voldsomt fokus på at dette skulle spares i ørten timer til. Masingen ble så voldsom at jeg syntes det ødela litt for mitt besøk - det var avbrytelser og mas og gjentatte forklaringer og nei-nei-nei, fra moren, inklusive å vri godteriet løs fra hendene og legge det i skapet.

Og jeg fikk inntrykk av at dette var en ganske vanlig lørdag - jeg ville f eks heller kjøpt inn kvelden før uten barna, gjemt det annet sted enn i kjøkkenskapet, og så tatt det fram senere. Eller jeg ville latt de begge få godteriet med en gang man kom hjem fra butikken.

De ville sikkert forsøke å gjøre det til en hyggelig greie - å handle godteri sammen, og glede seg til kvelden - men muligens en smule feilslått ja..

Kunne aldri gjort det sånn her. På lørdagskvelden går pappa og den eldste ut til kiosken og velger noe, som oftest is, og det er rett hjem til BarneTV. Ellers ville det nok blitt slik du beskriver.

(Minste her vil helst ha det samme som storebror, så om han spiser is er hun også lykkelig over å få det. :-)

[Lillemus]

He he, ja ikke alltid en fordel med opplæring fra jevnaldernde!

Og fra egen erfaring må jeg legge til at det nok har en del betydning på hastigheten på godterispisingen å ha nokså jevnaldernde søsken - ble det satt fram noe godt gjaldt det å grafse til seg før søsknene spise opp alt!

Jeg har også bred erfaring i finfordeling av brus - glassene settes tett inntil hverandre og siste dråpe fordeles strengt rettferdig. Junior bryr seg ikke om slikt - om venner eller søskenbarn får mer i glasset leer han ikke på øyelokket, mens et av de andre barna kanskje sier fra at her ble det ikke sjenket jevnt;-)

''Jeg har også bred erfaring i finfordeling av brus - glassene settes tett inntil hverandre og siste dråpe fordeles strengt rettferdig.''

Det var viktig ja! Samt at en pose potetskruer ble delt helt likt, skrue for skrue... )

[morsan]

''Jeg har også bred erfaring i finfordeling av brus - glassene settes tett inntil hverandre og siste dråpe fordeles strengt rettferdig.''

Det var viktig ja! Samt at en pose potetskruer ble delt helt likt, skrue for skrue... )

...og ble det en bit til overs, ble den DELT! *he he*

[morsan]

De ville sikkert forsøke å gjøre det til en hyggelig greie - å handle godteri sammen, og glede seg til kvelden - men muligens en smule feilslått ja..

Kunne aldri gjort det sånn her. På lørdagskvelden går pappa og den eldste ut til kiosken og velger noe, som oftest is, og det er rett hjem til BarneTV. Ellers ville det nok blitt slik du beskriver.

(Minste her vil helst ha det samme som storebror, så om han spiser is er hun også lykkelig over å få det. :-)

:-) Ikke rart disse storesøsknene blir høye på pæra når de blir så til de grader beundret;-)