NHD: Blir du aldri lei?

[Gjest furien selv]

Fatter egentlig ikke at du holder ut med all klagingen på dette forumet år etter år. Har du oppskriften?

Samme hvor mye syting som kommer så greier du jo stort sett å gi konstruktive svar. Tror de fleste ville ha "sprukket" før eller senere, inkl meg selv..Hva er du laget av? :-)

[Gjest Nickløsheletia]

He he, er du sikker på det? Det er slik i alle yrker at man må være profesjonell enten man er psykiater eller noe annet. Her går det i sykdommer. I andre yrker klages det over andre ting og da er en nødt til å holde maska uansett hva som møter en og forhåpentligvis synes han vel jobben er mer givende enn det motsatte.

Men nå skulle jeg egentlig ikke svare på hans vegne da, men bare si at det er slik i alle yrker i mer eller mindre grad og lønna til en psykiater er god og må finnes seg i ting deretter:-)

Men det er jo noen som absolutt ikke burde hatt de jobbene de har. Jeg jobbet en gang på en dement-avdeling (Der kreves det tolmodighet der) og gremmet meg over et par stykker som burde hatt en annen jobb.

[Gjest Ikke si det]

Det er vel ikke klaging å be om hjelp for sin sykdom og plager.

Alle helseforum har det på samme måte. Helt likegyldig om det er fysisk eller psykisk.

[sort som natta]

synes nå mange må takle mye mas...ta de i nav,kommunen etc...

[Gjest furien selv]

synes nå mange må takle mye mas...ta de i nav,kommunen etc...

Ja, vet jo det. Det er vel en stor forskjell på mas i arbeid og mas i privatlivet også. Holder på å bli sprø jeg av alle negative, hjelpesløse, rare, ekle, nedbrytende mennesker som finnes i denne slekta mi. Fy, sier jeg bare ;-(

[Colette]

He he, er du sikker på det? Det er slik i alle yrker at man må være profesjonell enten man er psykiater eller noe annet. Her går det i sykdommer. I andre yrker klages det over andre ting og da er en nødt til å holde maska uansett hva som møter en og forhåpentligvis synes han vel jobben er mer givende enn det motsatte.

Men nå skulle jeg egentlig ikke svare på hans vegne da, men bare si at det er slik i alle yrker i mer eller mindre grad og lønna til en psykiater er god og må finnes seg i ting deretter:-)

Men det er jo noen som absolutt ikke burde hatt de jobbene de har. Jeg jobbet en gang på en dement-avdeling (Der kreves det tolmodighet der) og gremmet meg over et par stykker som burde hatt en annen jobb.

Det er nok dessverre slik at det ikke er noe som er så slitsomt som det å forholde seg til mennesker. Dessverre....Og ikke alle yrker er like belastet på det området. På jobben min så er det bare jeg som har direkte kontakt med kunder. De jeg jobber sammen med har et praktisk arbeid å utføre- og det kan være slitsomt nok. Men når det er unnagjort - så er det unnagjort. Realt og greit nok. Jeg er den som blir sitttende med krevende kunder i en servicenæring, med alt det inkluderer av irritasjon og beherskelse.

Det er faktisk de som påstår at noen mennsker bruker servicenæringene til å kvitte seg med dårlig humør :-(

[også en mor]

Han får lønn.

Finnes nok verre jobber enn å "synse" på en nettside....

[cathlin]

Hva mener du egentlig med dette innlegget?

[sort som natta]

Det er nok dessverre slik at det ikke er noe som er så slitsomt som det å forholde seg til mennesker. Dessverre....Og ikke alle yrker er like belastet på det området. På jobben min så er det bare jeg som har direkte kontakt med kunder. De jeg jobber sammen med har et praktisk arbeid å utføre- og det kan være slitsomt nok. Men når det er unnagjort - så er det unnagjort. Realt og greit nok. Jeg er den som blir sitttende med krevende kunder i en servicenæring, med alt det inkluderer av irritasjon og beherskelse.

Det er faktisk de som påstår at noen mennsker bruker servicenæringene til å kvitte seg med dårlig humør :-(

som jeg nevnte ovenfor,mye dritt til de i kommunen og nav her jeg bor. vet en del av de mottar MYE dritt,som jo ikke er deres feil(systemet kanskje,men ikke hver enkelt saksbehandler)

selv er jeg glad jeg ikke jobber i service-næringen! men er glad noen orker:)

[Colette]

som jeg nevnte ovenfor,mye dritt til de i kommunen og nav her jeg bor. vet en del av de mottar MYE dritt,som jo ikke er deres feil(systemet kanskje,men ikke hver enkelt saksbehandler)

selv er jeg glad jeg ikke jobber i service-næringen! men er glad noen orker:)

Det kan være et helvete å tie stille noen ganger, skal jeg love deg :-) Kunden har alltid rett :-( Min datter jobber som frisør - og det er ikke måte på hva hun må tie og tåle om til daglig. Det finnes utrolig mange vanskelige og krevende mennesker der ute. Det er helt sikkert.....

[Gjest furien selv]

Hva mener du egentlig med dette innlegget?

Hva jeg mener? Det jeg skriver selvfølgelig :-).

Neida, det har vel litt utspring ifra meg selv. Er så lei og utbrent av å ha negative, deprimerte mennesker rundt meg hele tiden, både privat og når jeg viser meg i arbeid. Helt sikkert meg det er noe galt med, ikke misforstå.

Bare lurte på hvordan noen kan stå i dette år ut og år inn, uten å bli utbrent og sliten selv? Hva er oppskriften på dette liksom?

Mulig det er et meget dumt spørsmål, men det for nå så være. Tar gjerne imot dumme svar også jeg.

Men ser vel at svare egentlig sier seg selv. Forskjell på å ha psyke mennesker å behandlie i jobb og i privatlivet. Det er privatlivet som tok helt energien fra meg, ser jeg nå.

Mye dumt skrevet her så sent på natta med tre glass vin i hodet, sorry :-)

[Gjest furien selv]

Han får lønn.

Finnes nok verre jobber enn å "synse" på en nettside....

Ja, penger ja, det forklarer jo saken :-)

[Gjest furien selv]

synes nå mange må takle mye mas...ta de i nav,kommunen etc...

Ja, helt sikkert mange yrker som er krevende. Selv greier jeg ikke dette stresset lengre, greier nesten ikke noenting jeg. Derav også dette spørsmålet. Er på utkikk etter den store løsningen, skjønner du :-)

[Gjest furien selv]

Det er nok dessverre slik at det ikke er noe som er så slitsomt som det å forholde seg til mennesker. Dessverre....Og ikke alle yrker er like belastet på det området. På jobben min så er det bare jeg som har direkte kontakt med kunder. De jeg jobber sammen med har et praktisk arbeid å utføre- og det kan være slitsomt nok. Men når det er unnagjort - så er det unnagjort. Realt og greit nok. Jeg er den som blir sitttende med krevende kunder i en servicenæring, med alt det inkluderer av irritasjon og beherskelse.

Det er faktisk de som påstår at noen mennsker bruker servicenæringene til å kvitte seg med dårlig humør :-(

Men noen greier å la ting "prelle av" liksom, om du skjønner. Hos meg går ting rett inn i s#%&=?

[Gjest Emmie]

Han er vel proff, bare. Jeg vet ikke mye om hvordan psykiatere trenes, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at de må lære seg å skille hardt mellom jobb og privatliv.

Men jeg er enig med deg, for meg ser det ut til å være en veldig krevende jobb. Jeg hadde ikke overlevd en uke som psykiater, det er jeg ganske sikker på.

[Colette]

Men noen greier å la ting "prelle av" liksom, om du skjønner. Hos meg går ting rett inn i s#%&=?

Det gjør det hos meg også. Det har tatt fra meg mange netter med søvn. Jeg blir liggende å irritere meg over hvordan folk kan være. Og det hender at jeg sier i fra til de rundt meg på jobben at: Det er mye mulig at dere har mye å gjøre - og at det er kroppslig slitsomt - men vær glade for at dere slipper å ha kontakt med kundene våre .....

[cathlin]

Hva jeg mener? Det jeg skriver selvfølgelig :-).

Neida, det har vel litt utspring ifra meg selv. Er så lei og utbrent av å ha negative, deprimerte mennesker rundt meg hele tiden, både privat og når jeg viser meg i arbeid. Helt sikkert meg det er noe galt med, ikke misforstå.

Bare lurte på hvordan noen kan stå i dette år ut og år inn, uten å bli utbrent og sliten selv? Hva er oppskriften på dette liksom?

Mulig det er et meget dumt spørsmål, men det for nå så være. Tar gjerne imot dumme svar også jeg.

Men ser vel at svare egentlig sier seg selv. Forskjell på å ha psyke mennesker å behandlie i jobb og i privatlivet. Det er privatlivet som tok helt energien fra meg, ser jeg nå.

Mye dumt skrevet her så sent på natta med tre glass vin i hodet, sorry :-)

Du får ta ansvar for deg selv.

[Gjest furien selv]

Det kan være et helvete å tie stille noen ganger, skal jeg love deg :-) Kunden har alltid rett :-( Min datter jobber som frisør - og det er ikke måte på hva hun må tie og tåle om til daglig. Det finnes utrolig mange vanskelige og krevende mennesker der ute. Det er helt sikkert.....

Ja, og det er vel "kjernen" i det jeg spør om. Hvordan beskytte seg imot slike energityver? Jeg må spise medisiner, holde slike mennesker langt unna meg. Ellers "ramler" jeg helt av, blir meget syk, rett og slett.

Derfor jeg lurer på om det er noe jeg tenker galt, er det noe galt med min væremåte, noe jeg sier, er jeg for snill, setter for lite grenser, hvordan takle dette på en ok måte?

[Gjest Nickløsheletia]

Det er nok dessverre slik at det ikke er noe som er så slitsomt som det å forholde seg til mennesker. Dessverre....Og ikke alle yrker er like belastet på det området. På jobben min så er det bare jeg som har direkte kontakt med kunder. De jeg jobber sammen med har et praktisk arbeid å utføre- og det kan være slitsomt nok. Men når det er unnagjort - så er det unnagjort. Realt og greit nok. Jeg er den som blir sitttende med krevende kunder i en servicenæring, med alt det inkluderer av irritasjon og beherskelse.

Det er faktisk de som påstår at noen mennsker bruker servicenæringene til å kvitte seg med dårlig humør :-(

Joda, jeg skjønner hva du mener. Jeg har jobbet med mennesker i 20 år.På sykehjem, I bank, som saksbehandler og først nå i det siste har jeg mindre med med mennesker å gjøre utenom de jeg jobber med.

Det kommer vel kanskje litt an på hvordan man tar ting også, men kanskje lettere og ta med jobben hjem som psykiater. Jeg kan ikke akkurat si at jeg har behøvd å ta med meg jobben hjem. Når jeg er ferdig for dagen er jeg ferdig.

Poenget mitt var vel egentlig bare at man kan bli lei i alle yrker og at man er nødt til å være profesjonell uansett.

Nhd kan ikke her på dol si at han blir lei av pasientene. Det hadde tatt seg ut, men jeg nekter å tro at det ikke innimellom er tilfelle;-)

Men så får han sikkert bra lønn og da så og det veier nok opp for mye.

[sort som natta]

Ja, og det er vel "kjernen" i det jeg spør om. Hvordan beskytte seg imot slike energityver? Jeg må spise medisiner, holde slike mennesker langt unna meg. Ellers "ramler" jeg helt av, blir meget syk, rett og slett.

Derfor jeg lurer på om det er noe jeg tenker galt, er det noe galt med min væremåte, noe jeg sier, er jeg for snill, setter for lite grenser, hvordan takle dette på en ok måte?

energi-tyver vet jeg mye om,selv om det ikke er i arbeids-situasjoner.enkelte i familien er flinke til å slite meg ut.en del av de har jeg valgt å kutte ut av mitt liv,mens mine nærmeste prøver jeg å "begrense".ikke ta på meg andres problemer i større grad enn hva jeg orker.

krevende,men det er mulig å øve seg opp sånn at ting lettere preller av.selv har jeg jobbet mye med meg selv,faktisk mye terapi,og det var en psykolog som først egang anbefalte meg å "kutte ned" på hvor tilgjengelig jeg er for de i familien som sliter.

beklager at jeg ikke har noen kjapp løsning:( selv har jeg slitt med dette i åresvis,og funnet en slags balanse etterhvert.

lykke til!