dårlig selvtillit

[Gjest NorwegianProdigy22]

Jeg er en mann på 42 år. Jeg har vært singel i snart 6 år. Problemet mitt har med kvinner å gjøre. Dette er min historie: Jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg har en mor fra Norge og en far fra de karibiske øyene. Jeg er eldst av 4 brødre. Jeg har mange dårlige minner fra barndommen. Og sliter med dårlig selvtillit pga det som skjedde meg som barn,ungdom og hvordan jeg idag blir møtt som voksen. Jeg ble mye mobbet pga min hudfarge. Jeg lærte veldig tidlig det å være andeledes i "flokken" Jeg som andre gutter hadde jo forskjellige små forelskelser i jenter da jeg var barn og ungdom. Men jeg følte meg latterliggjort og mobbet når noen fant ut av at jeg hadde "crush" på jenter.Jeg har oxo blitt sexuellt misbrukt som barn da jeg var dag pasient på barneverns klinikken. Jeg fikk høre at ingen ville være kjæreste med en svarting osv.. Jeg følte mange ganger og opplevde likeså at de andre fikk meg til å tru at de var interessert for så å latterliggjøre meg og vise det motsatte når de fikk oppnådd det de ville med meg. Altså fikk meg til å tru at de var interessert. Jeg ble tidlig opptatt av porno. Jeg hadde en mor som hadde en overdrivende "motstand og reaksjon" når hun fant ut av mine porno interesser. Jeg opplevde flere ganger at min mor kunne bane seg i vei inn på rommet mitt og snoke i mine private ting. Når jeg hadde gjemt unna mine pornofilmer, kunne min mor lete de frem og slå de i stykker med hammer utenfor huset. Hun reiv ned mine halv nakne jenter på plakater som hang på veggene mine.Inne på mitt avlåste rom. Hun kalte dette for jævla mannskit. Som barn fikk jeg fysisk avstraffelser av både min mor og far. Far kunne slå meg med det han fant for hånden. Det kunne være beltreim,trelister,bjørke kvister for å nevne noe. Jeg følte meg kuet som barn..Jeg følte meg respektløst behandlet både av foreldrene mine, lærerene på skolen og medelever. Jeg fikk bank helt opp i tenårene. Jeg sliter fremdeles med svært dårlige minner fra fortiden. Jeg føler dette er som ett tungt bly rundt min fot. Senere i livet fikk jeg både kjærester og samboer. Men disse jentene følte jeg var bare sammen med fordi DE hadde vist interesse for meg. Jeg var aldri forelska i disse jentene. Jeg følte meg bare smigret av deres interesse. Derfor så var jeg i forhold med de. Jeg har heller aldri hatt virkelig nytelse av å hatt sex med disse jentene heller. Når jeg hadde sex med disse jentene, hadde jeg sextanker om kvinner jeg hadde sett på pornofilm. I dag er jeg singel, og har ikke hatt sex med en kvinne eller blitt fysisk berørt av en kvinne på snart 6 år. Jeg har alltid følt meg uattraktiv overfor kvinner. Jeg synes egentlig selv at jeg har både humoristisk sans, er sosial, lett å snakke med, kler meg veldig bra, ter meg som en gentlemann osv. Jeg føler oxo at janteloven slår meg i ansiktet veldig ofte. Jeg har en følelse av at kvinner reagerer på min måte å uttrykke min personlighet på. måten jeg kler meg på, snakker på osv.. Jeg er ikke sjenert egentlig når noen prater til meg. Men jeg er ikke sånn at jeg bare går bort å snakker til ei jente heller. Som nevnt, mitt problem har med kvinner å gjøre, og med det å ha nytelse av sex. Jeg synes heller ikke noe for oral sex. det har aldri gitt meg noe nytelse enten om hun har gjort det på meg eller omvendt. Jeg vil oxo nevne at porno tenner meg mer enn den virkelig sexen. Når det gjelder porno, så tenner jeg veldig på å se på at to jenter har sex og nyter hverandre. Jeg liker kvinner som er yngre enn meg selv. Alder 20- 30 år. Jeg er oxo veldig opptatt av personligheten og utseende til kvinnen. Selv om jeg er 42 år.. betyr ikke at jeg er gammel. Jeg har veldig ungdommslig tankegang uten å være overdrivende.

[Gjest Klaudia]

Hvilke råd er det du fisker etter her?

Mange som har det som deg når det gjelder selvbilde og personlige problemer ift nærhet og avstand (av ulike årsåker). Tror uansett ikke det er mulig å få hjelp til å løse noe slikt gjennom skriftlige innlegg i DOL. Dette går på et dypere plan, så jeg tror nok det beste er å finne seg en profosjonell samtalepartner.

[Gjest MrProdigy]

Hvilke råd er det du fisker etter her?

Mange som har det som deg når det gjelder selvbilde og personlige problemer ift nærhet og avstand (av ulike årsåker). Tror uansett ikke det er mulig å få hjelp til å løse noe slikt gjennom skriftlige innlegg i DOL. Dette går på et dypere plan, så jeg tror nok det beste er å finne seg en profosjonell samtalepartner.

Klaudia: har prøvd forskjellige psykologer og vært i samtale gruppe uten at dette har hjulpet. Jeg har følt at jeg ikke har fått forståelse. du nevner samtalepartner.. hva slags samtalepartner? Hvor finner en dette? Når jeg har henvendt meg til psykologer så har jeg enten blitt møtt med at "mitt problem" er for innviklet.. ellers så har jeg gått til psykologer og "vrengt sjelen min" for så å få oppleve at de ikke kan hjelpe meg likevel. Jeg har aldri hatt kamerater å prate med, har vært en "loner" hele livet. Så jeg har gått med innestengte følelser i mange, mange år. Jeg leste forressten i Lørdagens Dagblad, (avisa nr 2) de tok opp dette med ungdom og moter.. det å være andeledes.. koder.. osv.. I den artikkelen, hvordan den var skrevet.. kjente jeg meg veldig igjen i. Takk for ditt svar forressten. Klaudia

[Gjest duverden]

OK

????