nhd,vil jeg aldri bli "frisk"/normal?

[Gjest J31!]

Jeg får ikke til noe lenger. Jeg kjenner ikke igjen meg selv lenger heller, jeg blir bare mer og mer negativ. Er det sånn det er å gå i terapi? Må jeg bare belage meg på å føle meg mer og mer unormal og bli mer og mer negativ til alt og alle? Eller ER dette meg?

Enkelte antyder at dette ikker er en barnehage eller barneskole. Og at jeg spør om ting som jeg burde visst. Jeg skammer meg, for at jeg er den jeg er. for at jeg ikke vet bedre.

Jeg har gått glipp av så mye i livet. Pga fjernhet. Jeg begynner å føle at jeg straffes for at jeg ikke gjorde ting annerledes.

Noen ganger lurer jeg på om jeg bare skal gi opp alt. Fordi det ikke går an å hjelpe meg tydeligvis. Lurer på om det i hele tatt er mulig å bli normal.. er det det?

Heldigvis kjenner ingen til de dumme tankene mine i rl. De tror at alt er bra. Holdt på å "sprekke" og begynne å grine på jobben idag. Men greide å skjule det, som vanlig. Jeg tør ikke slippe noen innpå meg. Ser jo hvor teite tankene mine er, her inne.

Både du og de flester her inne sier jeg ikke følger råd.At mange er irriterte på meg for det forstår jeg.. Men jeg skjønner det ikke, at jeg bare gjentar meg selv.. Jeg skjønner ingenting lenger.

Jeg skulle ønske du kunne forklare meg det, hva dere mener med det, så jeg kommer meg videre. Har lurt på det en stund. Kansje er jeg bare nødt til å slutte å være her også, når jeg skaper så mye irritasjon hos andre og bare vikler meg inn i rot. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du og andre har holdt ut engang. Jeg skjønner bare at folk er lei av meg, tydeligvis med god grunn.

Jeg er rent forvirra. Lurer på om du har erfaring med håpløse tilfeller som meg. Noen sa en gang at jeg er "ødelagt" pga fortiden. Jeg har begynt å tro litt på det.. og lurt på om det er verdt alle kreftene å prøve så hardt, når jeg ikke får til noe mer, likevel.

[Gjest Villniss]

Finn på noe morsomt istedet for å sitte på dol å gruble! :-)

[Gjest qigong]

De fleste blir vel friske etter en tid med terapi. Ikke "male fanden på veggen" før du har startet :-).

Og om du aldri skulle bli frisk/normal: Hvor mange tror du det er som er dette? Ikke en katastrofe å leve med en sykdom heller, ser du. Man venner seg til det og lærer seg å leve deretter. Ta hensyn til den kroppen du har, og les Orio`s svar til deg som flere sier her inne. De kan du lære en hel MASSE av bare du tar på deg de rette "brillene." :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du vil få mindre plager og bli raskere frisk om du holder deg til de råd jeg har gitt.

Ikke spør hva de rådene er. Jeg har vært tydelig og ikke til å misforstå.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Har prøvd skrive til deg flere ganger, men ender med å sensurere det....

Vet ikke hva jeg skal, bør eller kan si....

Men det jeg uansett vil formidle er at det er mange her i dette landet som burde synes synd på seg selv.

[Glimtipper]

Om man er "frisk" eller "normal" er uviktig. Det som betyr noe er om man har det godt. Jeg tror du etterhvert kan finne en slags ro, ved hjelp av terapi og eventuelt medisiner.

Jeg håper du finner den roen snart, for jeg ser du ikke har det godt akkurat nå.

[Gjest J31!]

Har prøvd skrive til deg flere ganger, men ender med å sensurere det....

Vet ikke hva jeg skal, bør eller kan si....

Men det jeg uansett vil formidle er at det er mange her i dette landet som burde synes synd på seg selv.

Begge kommentarene dine stakk meg veldig.. men jeg tok på meg "de rette brillene" og så det fra en annen vinkel.. det var nødvendig, merker jeg.. Jeg ønsker også å gjøre det, og se på det som alle andre har skrevet til meg.

Jeg skjønner veldig godt at du (og andre) må være "skeptiske" til meg nå.. det er absolutt ikke vondt ment ovenfor noen ialefall.. Jeg vet rett og slett ikke helt hva som skjer. - Ikke at det er noen unnskyldning for min adferd her inne. Jeg skammer meg virkelig over den. Jeg begynte å føle at andre var i mot meg og så ned på meg etter en tråd hvor noen skrev at jeg var utspekulert osv, og så ballet det bare på seg.. men det er jo dårlig gjort av meg å tenke sånn også, og skjære alle under en kam. Det er jeg veldig lei meg for. Hvorfor jeg er sånn, vet jeg ikke. Jeg ønsker iallefall ikke å ha det sånn, hverken for min egen del, eller for andres del.. Jeg ønsker heller ikke å bli tatt på med silkehansker, det virker bare mot sin hensikt. Jeg oppriktig hater det.

Jeg vil også si at jeg ikke direkte mistenkte noen for å mobbe meg. Jeg føler det ikke slik, da tror jeg ikke at jeg hadde vært her så lenge. Som noen i den tråden skrev, så må en tåle litt sleivspark. Særlig når jeg har vært så destruktiv og ikke greid å ta til meg ting som andre har sagt, og andre brukt masse energi på det. Jeg bare lurte på om det var mobbing eller ikke.. heldigvis var det ikke det. For det er noe annet. Jeg er iallefall lei meg for om noen følte det slik.

Jeg vil virkelig gjerne lære. Bli kjent med meg selv. Komme meg videre. Lære om livet. Om mellommenneskelige forhold. Og, dere har vært til stor hjelp for meg. Jeg har lært masse, selv om jeg av og til detter tilbake til gamle mønstre. Og det kommer helt fra innerst inne av.

T.o.m psykiateren på vop kommenterte at jeg er på god vei - han sammenlignet med skjemaer som jeg fikk se. Jeg sier det ikke for å "please" noen, jeg oppriktig mener det. Så jeg håper at dere vil ta i mot det.

Og når jeg får noe så verdifullt som det dere har gitt meg, så er min takknemlighet og ros også ment som noe jeg ønsker å gi tilbake. Det er nå bare sånn jeg er, dere har jo gitt meg så mye at jeg er helt rørt, og samtidig stolt over det. Jeg kan ikke huske å ha fått så mye før, som det dere har gitt meg.

Men jeg vet at jeg har stagnert, og at det har gått den andre veien en stund nå. Jeg har mye å se tilbake på. Jeg skal gjøre det, gå tilbake til tidligere innlegg/svar og gå nøye over hva dere har skrevet til meg. Ta en pause fra forumet, og konsentrere meg om det. Ta på meg andre "briller" og se det fra annen vinkel..

Hva selvmedlidenhet gjelder.. vel, jeg vet det. Innlegget oste av det. Det gjør også det når jeg prøer å bortforklare ting, tror jeg..

Heldigvis, for min egen del, så er det ikke så ofte jeg tenker sånn. Men det hender seg at jeg er bitter fordi jeg har gått glipp av så mye, det må jeg innrømme. For det hemmer meg veldig i herdagen når det gjelder mellommenneskelige forhold. Jeg er ekstremt usikker på hva som er normalt og ikke.

Men jeg vet med min fornuft at det ikke hjelper meg å være bitter. Noen ganger er det likevel godt å bare kunne sette noen ord på det også.

Jeg vil ønske deg og alle andre som har engasjert seg en god påske. Jeg vil bli veldig lettet og glad om dere vil ha den. For ja, dere betyr mye for meg (selv om dere er ansiktsløse). Og ja, kansje handler det hele mye om å bli likt, og ikke bare respektert, også..

Jeg merker forresten at jeg på denne måten prøver å gjenvinne kontrollen om å bli likt/respektert.. fordi jeg føler at jeg har ødelagt så mye for meg selv. Ja, den satt visst langt inne.. Men ærlig sagt.

God påske og klem til den som vil ha. Helt fra innerst av mitt hjerte..

Ps. jeg trenger ikke bekreftelse på dette innlegget. Det viktigste for meg, er at den som vil, tar imot dette. Ds.

[Gjest J31!]

Du vil få mindre plager og bli raskere frisk om du holder deg til de råd jeg har gitt.

Ikke spør hva de rådene er. Jeg har vært tydelig og ikke til å misforstå.

Beklager. Jeg var ikke sikker på hvilke råd du henviste til. Men jeg forstår det nå. God påske til deg også..

[Gjest J31!]

Om man er "frisk" eller "normal" er uviktig. Det som betyr noe er om man har det godt. Jeg tror du etterhvert kan finne en slags ro, ved hjelp av terapi og eventuelt medisiner.

Jeg håper du finner den roen snart, for jeg ser du ikke har det godt akkurat nå.

... men det vil sikkert være sånn, at jeg må forberede meg mener jeg, på mange nedturer i løpet av den "terapitiden"? At vondt skal vondt fordrive..? Vil bli veldig glad om du eller andre har en kommentar rundt akkurat det.. er så mye lettere å akseptere ting da..

[frosken]

... men det vil sikkert være sånn, at jeg må forberede meg mener jeg, på mange nedturer i løpet av den "terapitiden"? At vondt skal vondt fordrive..? Vil bli veldig glad om du eller andre har en kommentar rundt akkurat det.. er så mye lettere å akseptere ting da..

Det er ingen grunn til å forberede seg på nedturer; det kan fort bli selvoppfyllende profetier.

Du må leve livet ditt dag for dag du som andre, og så må du forholde deg til de utfordringer som oppstår, enten de er store eller små.

[Gjest J31!]

Det er ingen grunn til å forberede seg på nedturer; det kan fort bli selvoppfyllende profetier.

Du må leve livet ditt dag for dag du som andre, og så må du forholde deg til de utfordringer som oppstår, enten de er store eller små.

Jeg skjønner ikke hvorfor det må være så vanskelig å takle følelser osv.. det henger ikke på greip for meg at jeg takler ytre ting mye bedre. Sånn sett skule jeg ønske alt bare var et mareritt.. hadde det bedre uten følelser.

Men det er greit.. skjønner nå at jeg ikke kan styre dette selv.. at jeg bare må ta en dag i gangen.

takk for svar til dere.

Ps. jeg skrev forresten svar til Bipolar II i denne tråden også før i dag, hva "mobbetråden" min gjelder, noe om den.. selv om jeg var glad for at jeg fikk det avklart, så var det ikke riktig av meg å ordlegge meg på denne måten, og faktisk beskylde andre for å ha mobbet meg. Men, gjort er gjort :-( og dette kommer jeg aldri til å tilgi meg selv for.

[Gjest J31!]

Du vil få mindre plager og bli raskere frisk om du holder deg til de råd jeg har gitt.

Ikke spør hva de rådene er. Jeg har vært tydelig og ikke til å misforstå.

Er det normalt å være så full av "dritt" når man går i terapi/åpner lukkede dører, for ting man ikke er klar over finnes? Jeg hater det "monsteret" som dukker opp i meg etterhvert som ting kommer frem. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg :-( Takkler dette veldig dårlig :-(

[Glimtipper]

... men det vil sikkert være sånn, at jeg må forberede meg mener jeg, på mange nedturer i løpet av den "terapitiden"? At vondt skal vondt fordrive..? Vil bli veldig glad om du eller andre har en kommentar rundt akkurat det.. er så mye lettere å akseptere ting da..

Jeg fikk aldri noen nedturer i løpet av min terapi med privat psykolog. Vi gravde ikke i fortiden unødig, vi snakket om her og nå og framtiden.

[Gjest J31!]

Du vil få mindre plager og bli raskere frisk om du holder deg til de råd jeg har gitt.

Ikke spør hva de rådene er. Jeg har vært tydelig og ikke til å misforstå.

Jeg har fått noen svar som forvirrer meg litt.. Er det fordi jeg "graver i møkka", at jeg får det så dårlig? At det er det jeg gjør, mener jeg? At det jeg driver med ikke er konstruktivt i hele tatt?

Jeg var nemlig på jobb i dag, hvor jeg tok meg selv i nakken, og bestemte meg for å ha 100% ytre fokus. Det fikk meg til å "snu om" og tenke på hva jeg driver på med.

Jeg leste så gjennom de rådene du ga meg enda en gang, og av 9 råd var det "kun" 2 + 1/2 jeg ikke har vært flink til å følge. Så jeg HAR faktisk vært flink til å følge dem! Men ikke det som kansje er et av de viktigste; konsentrere meg om praktiske ting i hverdagen.. Dvs ha ytre og ikke indre fokus.

Jeg vil bli veldig glad om du vil/kan si noe om jeg er på bærtur eller ikke... Dessuten fikk jeg vite noe gledelig i dag, at jeg får jobbe mer/øke stillingen.. Det også gjorde meg lettet, for det har vært usikkert så lenge, og det er ingen tvil om at den er viktig for psyken.

[Gjest BorderlineInrecovery]

Jeg har fått noen svar som forvirrer meg litt.. Er det fordi jeg "graver i møkka", at jeg får det så dårlig? At det er det jeg gjør, mener jeg? At det jeg driver med ikke er konstruktivt i hele tatt?

Jeg var nemlig på jobb i dag, hvor jeg tok meg selv i nakken, og bestemte meg for å ha 100% ytre fokus. Det fikk meg til å "snu om" og tenke på hva jeg driver på med.

Jeg leste så gjennom de rådene du ga meg enda en gang, og av 9 råd var det "kun" 2 + 1/2 jeg ikke har vært flink til å følge. Så jeg HAR faktisk vært flink til å følge dem! Men ikke det som kansje er et av de viktigste; konsentrere meg om praktiske ting i hverdagen.. Dvs ha ytre og ikke indre fokus.

Jeg vil bli veldig glad om du vil/kan si noe om jeg er på bærtur eller ikke... Dessuten fikk jeg vite noe gledelig i dag, at jeg får jobbe mer/øke stillingen.. Det også gjorde meg lettet, for det har vært usikkert så lenge, og det er ingen tvil om at den er viktig for psyken.

Ingen her har vel fasiten på hvordan du skal skal takle ditt liv og dine problemer..

Du sier selv du har det bedre med ytre fokus. Det kan også bli en positiv selvforsterkende sirkel med at en får økt mestringsfølelse, bedre selvtillitt etc. Sånn sett så kan en kanskje også si at en jobber med problemene og utfordringene sine selv når en har "ytre fokus".

Tror egentlig den viktigste jobben skjer utenfor terapirommet hvor en trener på innarbeide nye tankemønster og reaksjonsmåter. Dette er ikke gjort over natta. Tror sjelden det funker slik "aha- Nå har jeg skjønt det".

Tror ikke det er sunt med såkalt kverning 12 timer i døgnet med fokus psykiatri psykiatri psykiatri. og seg selv. Så nylig et Oprah show om steder i verden hvor mennesker levde lengst. Der dreide seg blant om å ha en mening med tilværelse, sosiale relasjoner til andre. Ting trenger ikke alltid å være så komplisert.

[Gjest J31!]

Ingen her har vel fasiten på hvordan du skal skal takle ditt liv og dine problemer..

Du sier selv du har det bedre med ytre fokus. Det kan også bli en positiv selvforsterkende sirkel med at en får økt mestringsfølelse, bedre selvtillitt etc. Sånn sett så kan en kanskje også si at en jobber med problemene og utfordringene sine selv når en har "ytre fokus".

Tror egentlig den viktigste jobben skjer utenfor terapirommet hvor en trener på innarbeide nye tankemønster og reaksjonsmåter. Dette er ikke gjort over natta. Tror sjelden det funker slik "aha- Nå har jeg skjønt det".

Tror ikke det er sunt med såkalt kverning 12 timer i døgnet med fokus psykiatri psykiatri psykiatri. og seg selv. Så nylig et Oprah show om steder i verden hvor mennesker levde lengst. Der dreide seg blant om å ha en mening med tilværelse, sosiale relasjoner til andre. Ting trenger ikke alltid å være så komplisert.

Takk for at du tok deg tid til å dele tanker med meg. Jeg vet ikke hva som er hva, hva som skjer osv. Jeg er rent forvirra. Men jeg skal iallefall prøve å finne ut av det, for dette tar "knekken" på meg.

[Gjest sånn er det med den saken]

Jeg skjønner ikke hvorfor det må være så vanskelig å takle følelser osv.. det henger ikke på greip for meg at jeg takler ytre ting mye bedre. Sånn sett skule jeg ønske alt bare var et mareritt.. hadde det bedre uten følelser.

Men det er greit.. skjønner nå at jeg ikke kan styre dette selv.. at jeg bare må ta en dag i gangen.

takk for svar til dere.

Ps. jeg skrev forresten svar til Bipolar II i denne tråden også før i dag, hva "mobbetråden" min gjelder, noe om den.. selv om jeg var glad for at jeg fikk det avklart, så var det ikke riktig av meg å ordlegge meg på denne måten, og faktisk beskylde andre for å ha mobbet meg. Men, gjort er gjort :-( og dette kommer jeg aldri til å tilgi meg selv for.

'' og dette kommer jeg aldri til å tilgi meg selv for. ''

Du er så unødvendig dramatisk. Selvsagt skal du tilgi deg selv for det, det er jo bare en liten fillesak, en liten parantes i livet ditt!! Hallo! Slutt å være så streng med deg selv!