Atter en gang sirrup i rævva

[Gjest Påskeferie alene]

Dette er et rent klageinnlegg.

Jeg jobber veldig lite nå pga at jeg er sykmeldt.

Jeg sa til kjæresten for en stund siden at jeg trodde jeg måtte jobbe litt i uka som kom men at jeg skulle prøve å få meg fri.

Sa til ham at jeg, om jeg måtte jobbe, skulle vurdere å jobbe lang dag mandag eller halve dager mand.og tirsd. for å få lengst mulig ferie.

Så får jeg fri og sier til kjæresten (som ikke har nevnt ferie med et ord) at jeg drar med ungene på hytta på mandag og blir til torsdag. Da sier han litt bebreidende: "du sa du skulle jobbe mand. og onsd. du så da la jeg opp til det også"

Hva i all verden er så himla vanskelig med å komme til meg en uke eller to før en ferie og spørre hva vi skal, hvordan vi skal legge opp ting, hvordan ser det ut hos meg osv osv. Hva gjør vi hvis det blir sånn, hva gjør vi hvis det blir slik liksom.

Aldri nevner han ferien med et eneste ord, før jeg sitter midt i en eller annen forberedelse og er sint for hans manglende engasjement. DA kommer det, "ja, men det kan vi jo gjøre", "nei, jeg har også tenkt" osv osv (hvis han tenker så mye, hvorfor i all verden er det ALDRI noe av dette som kommer ut i ord, NOEN GANG?)

Jeg er så innmari lei av denne holdningen med at han legger opp ting etter eget løp, at han aldri kan vise at han gleder seg til en ferie med familien sin.

Jeg vet jeg kanskje skulle tenke at, ja, ja, han blir jo i allefall med på ting. Men jeg klarer helt enkelt ikke denne tafatte holdningen. Det ser liksom ikke ut som om han har noe glede av ting på den måten.

Jeg klarer helt enkelt ikke, og jeg har prøvde å dressere meg selv, å roe meg med at han er så tafatt og avslappet til ting. Jeg klarer ikke ta med humør situasjoner som at han synes vi kan sitte på hytta og fiske i steden for å dra rundt med båten for det er jo ikke nødvendig. At han ikke er med på familieting på hytta forde ferie jo er å sitte på baken og drikke kaffe, røyke og se på vannet. At han mener det ikke er noe poeng i å snakke om noe som ikke trenger planlegging, og det som trenger planlegging går jo å snakke om en dag før.

På denne måten så deler vi ingen ting. Vi deler ikke forventninger, planlegging, ideer, god fin familietid på å leve på den måten.

Masse rundt dette her, masse positivt også, men masse historie også. Men slik det er nå så hadde jeg bare behov for å klage litt.

Så nå går jeg til ferie alene med ungene mine.

Og jeg har lovet meg selv, barnslig eller ikke, at jeg ikke skal gjøre noe som helst koselig med bare han og meg forde han har lyst til å ta en tur på byen forde han trenger noe der, inntil han kan føle i hjertet sitt en naturlig ting rundt det å planlegge og ha lyst, og å vise det, å feriere sammen med familien sin.

Jeg er fryktelig glad i mannen men ønsker ham akkurat nå dit peppern gror, og kan ikke tenke meg noe deiligere enn å pakke ungene og flytte fra ham og all sirrupen hans.

Nå tar jeg med meg unger og dyr, og kjæresten kan jobbe, sove, slappe av og surre som han vil halve ferien. Jeg vil ikke høre et pip om noe i sisten på ferien altså, når han har fått gjort som han har villet i alle disse dagene. For når jeg kommer tilbake så vil ungene slappe av hjemme og roe seg før skolestart og jeg har hobbyen min som jeg har tenkt å vie tid til litt i ny og ne.

Mulig jeg er full i pms alstå men akkurat nå så hater jeg det spetakkelet av en mann jeg har. Hvorfor være i familie med en mann som hele tiden skal kjøre sitt eget løp?

[Lotte :o)]

*LOL* Godt skrevet, det bobler over av raseri, hehe! Desverre ingen gode råd, men du har min fulle sympati! :-)

[Gjest Påskeferie alene]

[quote name=Lotte )' timestamp='1238966724' post='4127189]

*LOL* Godt skrevet, det bobler over av raseri, hehe! Desverre ingen gode råd, men du har min fulle sympati! :-)

Tusen takk for sympatien, og ampatien og all annen positiv pati jeg måtte få. For nå er jeg innmari sint.

Dette skjer hver gang, gang etter gang, år etter år. Og jeg sier like mange gang etter gang`er, år etter år, at det er koselig å bra å planlegge ferien FØR den begynner, å vise litt interesser før den begynner. Ikke sitte der dum som et brød og si "det kan vi da gjøre", "det tenkte jeg på akkurat i går/i sta".

Og verste av alt er at han nå har fått dratt det over til at jeg er urimelig som ikke tåler at en voksen mann må jobbe som er selvstendig og greier. Ferien hans begynner jo ikke før på torsdag.

Jobbe, jeg klager jo ikke på jobbinga. Jeg risikerte å måtte jobbe selv så hvordan fanken kan jeg reagere på jobbinga?

Furtent tryne: "når du ikke tåler at jeg jobber så. Når du ikke skjønner at det å være selvstendig betyr at jeg må jobbe, så."

Djiiiiiizes!!

Det jeg er forbannet på er jo at han aldri kan komme en uke eller to og vise interesser for ferien. At vi kan planlegge slik at ting faller seg best for alle. Da slipper vi jo å sitte slik vi har gjort nå. Og som jeg sa, hvis ferien din ikke begynner før på torsdag så skjønner jeg ikke hva vi bråker for i det hele tatt, for ferien min har begynt nå.

Joooooooda, jeg KAN ordne opp alt for alle. Si til ham tre uker i forveg at "du vennen min, nå er det snart ferie vet du. Hvordan ordner vi dette da". Hvert fankente år!!!

Men søren heller. Å være par er da å dra kjærra begge to. Skal jeg ordne opp for kjærestene jeg treffer så kunne jeg heller satt meg til med flere barn.

Jeg har nok en grundig pms, for jeg er liiiiiiike sint i dag tidlig som jeg var i går kveld. Forbaskede tafatte nisse altså!!

[Lillemus]

''Hvorfor være i familie med en mann som hele tiden skal kjøre sitt eget løp?''

Unnskyld meg, men det er vel akkurat det han ikke har gjort denne gangen? Du sa at du skulle jobbe sånn og sånn og dermed la han opp sine arbeidsdager i "den stille uke" på samme måte så dere skulle få fri samtidig. Og da er det galt også?

[Gjest Påskeferie alene]

''Hvorfor være i familie med en mann som hele tiden skal kjøre sitt eget løp?''

Unnskyld meg, men det er vel akkurat det han ikke har gjort denne gangen? Du sa at du skulle jobbe sånn og sånn og dermed la han opp sine arbeidsdager i "den stille uke" på samme måte så dere skulle få fri samtidig. Og da er det galt også?

Jajaja da, leser du ikke hva jeg skriver.

Jeg prøvde å få til mest mulig fri i påsken. Han sier ikke et ord men legger opp til å jobbe to dager han trodde jeg skulle jobbe.

Er det ikke vanlig praksis i heimen din kanskje å prate om en ferie noen dager før? Og dessuten så sa jeg høyt hele tiden de mulighetene og forandringene som skjedde i forhold til min jobb.

Så hvordan det da går å legge opp to dager når det var så usikkert rundt min jobb skjønner ikke jeg.

Og han kunne kommet med ideer, han kunne jobbe lang dag mandag, to dager og reist til jobben fra hytt osv. osv. Mange muligheter, problemet er bare at han ALDRI kommer med dem i ord og prøver å planlegge med meg.

I steden så går han hver forbannede ferie i møte uten en eneste plan, og når jeg sier noe så har han alltid tenkt på det lenge ol. Jaha, jeg leser ikke tankebobler jeg altså, gjør du??

Mulig du synes det er moro å være mamma for kjæresten din Lillemus, men jeg synes faktisk at en voksen mann må kunne klare å ta initiativ til å planlegge ferier med familien sin. Ikke seile sin egen sjø og etterpå attpåtil være fornærmet fordi jeg blir sint, og angripe meg med usannheter ("du skjønner jo ikke at en voksen mann må jobbe du jo") for å forsvare seg selv.

[Lillemus]

Jajaja da, leser du ikke hva jeg skriver.

Jeg prøvde å få til mest mulig fri i påsken. Han sier ikke et ord men legger opp til å jobbe to dager han trodde jeg skulle jobbe.

Er det ikke vanlig praksis i heimen din kanskje å prate om en ferie noen dager før? Og dessuten så sa jeg høyt hele tiden de mulighetene og forandringene som skjedde i forhold til min jobb.

Så hvordan det da går å legge opp to dager når det var så usikkert rundt min jobb skjønner ikke jeg.

Og han kunne kommet med ideer, han kunne jobbe lang dag mandag, to dager og reist til jobben fra hytt osv. osv. Mange muligheter, problemet er bare at han ALDRI kommer med dem i ord og prøver å planlegge med meg.

I steden så går han hver forbannede ferie i møte uten en eneste plan, og når jeg sier noe så har han alltid tenkt på det lenge ol. Jaha, jeg leser ikke tankebobler jeg altså, gjør du??

Mulig du synes det er moro å være mamma for kjæresten din Lillemus, men jeg synes faktisk at en voksen mann må kunne klare å ta initiativ til å planlegge ferier med familien sin. Ikke seile sin egen sjø og etterpå attpåtil være fornærmet fordi jeg blir sint, og angripe meg med usannheter ("du skjønner jo ikke at en voksen mann må jobbe du jo") for å forsvare seg selv.

Ok ok ok. Men ettersom det tydeligvis var forandringer "hele tiden" i forbindelse med din jobb så var det vel ikke helt greit for ham å henge med på dem heller. Ikke alle kan endre sine vakter denne uka i hytt og pine, uten at jeg vet hvilken jobb samboeren din har. Jeg kan i alle fall ikke det, ikke min kjære heller og de færreste jeg kjenner. Denne uka er fastsatt for en god stund siden og man har planlagt ut i fra det og da kan man ikke komme uka før og si:"Du, sjefen, jeg kan ikke jobbe neste tirsdag allikevel jeg, for da har samboeren min fått fri så vi drar på fjellet på mandag istedet."

Men jo - jeg skjønner at det kan være greit å diskutere ferieplaner på forhånd og at han tydeligvis er en tusseladd på dette området. Hvis du synes han er så udugelig som samboer så får du vel gjøre noe med det da, kanskje han egner seg bedre som alenefar?

[Gjest Påskeferie alene]

Ok ok ok. Men ettersom det tydeligvis var forandringer "hele tiden" i forbindelse med din jobb så var det vel ikke helt greit for ham å henge med på dem heller. Ikke alle kan endre sine vakter denne uka i hytt og pine, uten at jeg vet hvilken jobb samboeren din har. Jeg kan i alle fall ikke det, ikke min kjære heller og de færreste jeg kjenner. Denne uka er fastsatt for en god stund siden og man har planlagt ut i fra det og da kan man ikke komme uka før og si:"Du, sjefen, jeg kan ikke jobbe neste tirsdag allikevel jeg, for da har samboeren min fått fri så vi drar på fjellet på mandag istedet."

Men jo - jeg skjønner at det kan være greit å diskutere ferieplaner på forhånd og at han tydeligvis er en tusseladd på dette området. Hvis du synes han er så udugelig som samboer så får du vel gjøre noe med det da, kanskje han egner seg bedre som alenefar?

Som skrevet så er ikke problemet at han må jobbe (selv om den jobben han nå har i ferien er ting han har tatt på seg utenom vanlig arbeid)

Det er at han aldri viser noen som helst interesse for ferier med oss i det hele tatt. At han gjerne går ferie på ferie i møte uten et ord på forhånd om hva han ønsker å gjøre med familien sin. DET er problemet. Og attpåtil da så legger han det på meg at han selvsakt har tenkt sånn, at det ikke går å komme med noen ideer forde jeg er sint (jeg er sint forde han IKKE kommer med ideer og viser engasjement) osv

Tingen er at det er hundre løsinger på ferie"problematikken" vår, ting kunne løst seg veldig enkelt. Og det hadde han også sett om han hatte hatt gidd til å engasjere sine små grå på dette. (f.eks. jobbe lengre men færre dager, dra på jobb fra hytta ol) Men det viser seg jo gang på gang hvilken iver det er for dette temaet. Det vi har interesse av pleier å komme ut i ord. Det gjør i allefall det på ham når det gjelder andre ting som gavner ham. Blir bare så itrende forbannet på at det aldri skal skje når det gjelder familie og familietid/aktiviteter.

Og jeg har siden en god tid tilbake sluttet å spørre og styre dette, for altfor ofte så møter jeg også motstan. Ting er for dyrt, dumt, for langt bort, for mye mas. You name it. Og er vi to så skal det vel fanken være mulig å dele trekket på to, en kan ikke være mamma for hele gjengen.

Men du har helt rett. Slike som han kan nok gjerne ha det best alene. JEG har det bedre alene. Da vet jeg i allefall at jeg har hovedansvaret for å få ting på plass, slipper å ha forventninger til en annen person som aldri innfrir.

[Lillemus]

Som skrevet så er ikke problemet at han må jobbe (selv om den jobben han nå har i ferien er ting han har tatt på seg utenom vanlig arbeid)

Det er at han aldri viser noen som helst interesse for ferier med oss i det hele tatt. At han gjerne går ferie på ferie i møte uten et ord på forhånd om hva han ønsker å gjøre med familien sin. DET er problemet. Og attpåtil da så legger han det på meg at han selvsakt har tenkt sånn, at det ikke går å komme med noen ideer forde jeg er sint (jeg er sint forde han IKKE kommer med ideer og viser engasjement) osv

Tingen er at det er hundre løsinger på ferie"problematikken" vår, ting kunne løst seg veldig enkelt. Og det hadde han også sett om han hatte hatt gidd til å engasjere sine små grå på dette. (f.eks. jobbe lengre men færre dager, dra på jobb fra hytta ol) Men det viser seg jo gang på gang hvilken iver det er for dette temaet. Det vi har interesse av pleier å komme ut i ord. Det gjør i allefall det på ham når det gjelder andre ting som gavner ham. Blir bare så itrende forbannet på at det aldri skal skje når det gjelder familie og familietid/aktiviteter.

Og jeg har siden en god tid tilbake sluttet å spørre og styre dette, for altfor ofte så møter jeg også motstan. Ting er for dyrt, dumt, for langt bort, for mye mas. You name it. Og er vi to så skal det vel fanken være mulig å dele trekket på to, en kan ikke være mamma for hele gjengen.

Men du har helt rett. Slike som han kan nok gjerne ha det best alene. JEG har det bedre alene. Da vet jeg i allefall at jeg har hovedansvaret for å få ting på plass, slipper å ha forventninger til en annen person som aldri innfrir.

Jeg skjønner at du blir frustrert, men svaret er vel så enkelt som at "han er bare sånn", vi er jo forskjellige alle sammen. Så jeg tror du vil få det bedre om dere skiller lag og du enten er alene eller finner deg en som er mer lik deg selv. )

[Gjest det ordner seg nok :)]

Tusen takk for sympatien, og ampatien og all annen positiv pati jeg måtte få. For nå er jeg innmari sint.

Dette skjer hver gang, gang etter gang, år etter år. Og jeg sier like mange gang etter gang`er, år etter år, at det er koselig å bra å planlegge ferien FØR den begynner, å vise litt interesser før den begynner. Ikke sitte der dum som et brød og si "det kan vi da gjøre", "det tenkte jeg på akkurat i går/i sta".

Og verste av alt er at han nå har fått dratt det over til at jeg er urimelig som ikke tåler at en voksen mann må jobbe som er selvstendig og greier. Ferien hans begynner jo ikke før på torsdag.

Jobbe, jeg klager jo ikke på jobbinga. Jeg risikerte å måtte jobbe selv så hvordan fanken kan jeg reagere på jobbinga?

Furtent tryne: "når du ikke tåler at jeg jobber så. Når du ikke skjønner at det å være selvstendig betyr at jeg må jobbe, så."

Djiiiiiizes!!

Det jeg er forbannet på er jo at han aldri kan komme en uke eller to og vise interesser for ferien. At vi kan planlegge slik at ting faller seg best for alle. Da slipper vi jo å sitte slik vi har gjort nå. Og som jeg sa, hvis ferien din ikke begynner før på torsdag så skjønner jeg ikke hva vi bråker for i det hele tatt, for ferien min har begynt nå.

Joooooooda, jeg KAN ordne opp alt for alle. Si til ham tre uker i forveg at "du vennen min, nå er det snart ferie vet du. Hvordan ordner vi dette da". Hvert fankente år!!!

Men søren heller. Å være par er da å dra kjærra begge to. Skal jeg ordne opp for kjærestene jeg treffer så kunne jeg heller satt meg til med flere barn.

Jeg har nok en grundig pms, for jeg er liiiiiiike sint i dag tidlig som jeg var i går kveld. Forbaskede tafatte nisse altså!!

uffda.... (beklager at jeg smiler litt) men jeg føler faktisk med deg. Det du beskriver var noe av det jeg og eksen sjeldent fikk til, nemlig planlegging.

Håper du får en fin påskeferie med eller uten nissen

[Gjest Påskeferie alene]

uffda.... (beklager at jeg smiler litt) men jeg føler faktisk med deg. Det du beskriver var noe av det jeg og eksen sjeldent fikk til, nemlig planlegging.

Håper du får en fin påskeferie med eller uten nissen

*ler litt* Uff, ja, jeg må nesten le litt også. Er så sint så jeg godt kunne slått noe hardt i panna på`n.

Har vært på hytta nå, har satt på varmen og sjekket at alt var ok. Har handlet masse godt å spise og drikke og driver nå og skal lesse unger og dyr på bilen.

Blir et tomt hus her nå, han slipper å ta seg av hund og katt. Kan ligge og reke på soffan etter arbeidstid og suse med sitt. Får håpe han føler det er verdt det.

Har gitt ham beskjed om at når vi kommer hjem, hvilket er onsdag eller mest trolig torsdag så får han være klar til å dra til hytta. Da begynner hans såkalte ferie og da vil jeg ha han ut av huset. Da vil jeg ha huset alene. Da får han pelle seg vekk.

I kveld skal jeg spise godter og spille scramble med unga mine på hytta

God påske til deg og, og takk for støtten

[Gjest det ordner seg nok]

uffda.... (beklager at jeg smiler litt) men jeg føler faktisk med deg. Det du beskriver var noe av det jeg og eksen sjeldent fikk til, nemlig planlegging.

Håper du får en fin påskeferie med eller uten nissen

Tusen takk for det

Skal også være mye alene i påsken, men har tenkt å gjøre det beste ut av situasjonen.

Kos dere masse!

[Babette]

Dæven, for ei sint kjerring! Håper det har gått over nå.

[Gjest Påskeferie alene]

Dæven, for ei sint kjerring! Håper det har gått over nå.

*sukker og ler litt* Nei, desverre, det er nok en laaaang pms.

Har vært på hytta og har fått koblet skikkelig av med barn og dyr. I dag dro jeg hjem og han ut på hytta for å være der videre. Jeg skal på noen tilstelningsgreier.

Og når jeg så ham så var jeg like sinna get. Uff.

Men dette her har vært oppe til diskusjon flere ganger altså. Senest i februar, vinterferie. Og før der i oktober, høstferie. Og før der, og før der, og før der.

Han på sin side sier han har hørt med flere og at svært mange ikke planlegger noe til ferien som familie.

.Hvorfor fanden hører han med andre folk isteden for å bare ta hensyn til hva jeg synes om dette. Er det virkelig så et stort sacrefice å engasjere seg litt før noen felles fridager liksom.

Og seriøst, er det virkelig vanlig at en familie går til ferie uten å snakke om hva som skjer med hver enkelt i ferien???

Ikke at alt skal skje etter min pipe altså, men jeg føler da virkelig at det er normalt og til tider litt viktig å snakke om og planlegge en ferie litt før den faktisk har begynt. Slik sett kan jo alle legge opp ting best mulig.

Attpåtil så sukker han over at det jo er så mange ferier atte!!!!!!

Jeg er superlikesinna ennå jeg altså Men nå skal jeg ha et par dager hjemme alene og det blir godt. Samtidig skal jeg jeg være sammen med masse mennesker om en felles hobby i morgen, og dårlig samvittighet bør jeg ikke ha siden jeg har kost meg veldig mye med unger og dyr siden mandag.

Så får fremtiden vise.

Men fremdeles står jeg altså klar med panna *oppgitt*

[Lillemus]

*sukker og ler litt* Nei, desverre, det er nok en laaaang pms.

Har vært på hytta og har fått koblet skikkelig av med barn og dyr. I dag dro jeg hjem og han ut på hytta for å være der videre. Jeg skal på noen tilstelningsgreier.

Og når jeg så ham så var jeg like sinna get. Uff.

Men dette her har vært oppe til diskusjon flere ganger altså. Senest i februar, vinterferie. Og før der i oktober, høstferie. Og før der, og før der, og før der.

Han på sin side sier han har hørt med flere og at svært mange ikke planlegger noe til ferien som familie.

.Hvorfor fanden hører han med andre folk isteden for å bare ta hensyn til hva jeg synes om dette. Er det virkelig så et stort sacrefice å engasjere seg litt før noen felles fridager liksom.

Og seriøst, er det virkelig vanlig at en familie går til ferie uten å snakke om hva som skjer med hver enkelt i ferien???

Ikke at alt skal skje etter min pipe altså, men jeg føler da virkelig at det er normalt og til tider litt viktig å snakke om og planlegge en ferie litt før den faktisk har begynt. Slik sett kan jo alle legge opp ting best mulig.

Attpåtil så sukker han over at det jo er så mange ferier atte!!!!!!

Jeg er superlikesinna ennå jeg altså Men nå skal jeg ha et par dager hjemme alene og det blir godt. Samtidig skal jeg jeg være sammen med masse mennesker om en felles hobby i morgen, og dårlig samvittighet bør jeg ikke ha siden jeg har kost meg veldig mye med unger og dyr siden mandag.

Så får fremtiden vise.

Men fremdeles står jeg altså klar med panna *oppgitt*

Kjæresten og jeg er like sløve på å planlegge feriene begge to. ) Som regel blir det til at en av oss slenger ut et "det hadde vært moro å..." eller "kan vi ikke...?" og så skjer det samme dag eller dagen etter. Veldig sjeldent vi planlegger i ukesvis i forveien.

[Gjest Påskeferie alene]

Kjæresten og jeg er like sløve på å planlegge feriene begge to. ) Som regel blir det til at en av oss slenger ut et "det hadde vært moro å..." eller "kan vi ikke...?" og så skjer det samme dag eller dagen etter. Veldig sjeldent vi planlegger i ukesvis i forveien.

Tviler ikke på at det finnes de som har det sånn, men for meg føles det uryddig.

Som han nå, hadde noe han måtte hatt gjort i påsken på jobben, jeg klarte å få meg fri. Hvis alle skal kjøre sin egen båt så blir det jo så som så hvordan ting harmonerer med hverandre.

Hvis en planlegger litt i forveg så samkjører man jo og hjelpes ad med forberedelser etc.

Uansett, jeg ønsker at han viser litt interesser i å samkjøre og planlegge slik feriene. Og da skulle det helt ærlig talt ikke være store jobben å prøve å få til det da synes nå jeg når en tross alt er to voksne mennesker som begge ønsker det beste ut av ferien, hva nå enn det blir.

Jeg har latt være å mase på ham, tenker at jeg får "vike" og styre med mitt, og hva skjer. Jo, hele historien jeg begynte denne tråden med.

Så jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være i begges interesse her å samkjøre litt i allefall.

Nå er jeg i allefall hjemme, og ungene kommer hjem lørdag. Så får han til mandag alene på hytta.

Så håper jeg han har nytt en rolig og enslig ferie!

[Babette]

*sukker og ler litt* Nei, desverre, det er nok en laaaang pms.

Har vært på hytta og har fått koblet skikkelig av med barn og dyr. I dag dro jeg hjem og han ut på hytta for å være der videre. Jeg skal på noen tilstelningsgreier.

Og når jeg så ham så var jeg like sinna get. Uff.

Men dette her har vært oppe til diskusjon flere ganger altså. Senest i februar, vinterferie. Og før der i oktober, høstferie. Og før der, og før der, og før der.

Han på sin side sier han har hørt med flere og at svært mange ikke planlegger noe til ferien som familie.

.Hvorfor fanden hører han med andre folk isteden for å bare ta hensyn til hva jeg synes om dette. Er det virkelig så et stort sacrefice å engasjere seg litt før noen felles fridager liksom.

Og seriøst, er det virkelig vanlig at en familie går til ferie uten å snakke om hva som skjer med hver enkelt i ferien???

Ikke at alt skal skje etter min pipe altså, men jeg føler da virkelig at det er normalt og til tider litt viktig å snakke om og planlegge en ferie litt før den faktisk har begynt. Slik sett kan jo alle legge opp ting best mulig.

Attpåtil så sukker han over at det jo er så mange ferier atte!!!!!!

Jeg er superlikesinna ennå jeg altså Men nå skal jeg ha et par dager hjemme alene og det blir godt. Samtidig skal jeg jeg være sammen med masse mennesker om en felles hobby i morgen, og dårlig samvittighet bør jeg ikke ha siden jeg har kost meg veldig mye med unger og dyr siden mandag.

Så får fremtiden vise.

Men fremdeles står jeg altså klar med panna *oppgitt*

''Og seriøst, er det virkelig vanlig at en familie går til ferie uten å snakke om hva som skjer med hver enkelt i ferien???''

Nei, jeg vil tro de fleste snakker om ferien. Men derimot tror jeg det er ganske vanlig at det er kvinnen som er planleggeren i forholdet, som er i forkant og tar opp spørsmålet i god tid.

Det finnes mange unntak, men jeg har inntrykk av at mange menn overlater til kona å "styre" det som skjer på hjemmebane.

Jeg synes det er litt rart at du fremdeles er like sint og at du heller ikke har dårlig samvittighet fordi dere tilbringer hele påsken hver for dere. Det tyder på at dette er en dypere konflikt som slett ikke bare handler om manglende ferieplanlegging. Og at du antakelig bare har to valg: Enten godta at han er som han er og vektlegge hans positive sider, eller flytte ut, i første omgang for å se hvordan ting utvikler seg.

Det er ikke bra for noen av dere, heller ikke for ungene dine, at du er så sint. De kan vel ikke unngå å merke den dårlige stemningen?