Barn som spiser fra sølepytter

[Gjest Petter70]

Hei. I forbindelse med henting i barnehage har jeg sett barn fra 1 år og oppover sitte å spise med skje fra sølepytter i barnehagen. De ansatte gjør ingenting - men står å ser passivt på. Ved påpekning svarer de ansatte at barna styrker immunforsvaret sitt og ser dumt på foreldre som sier noe. Glemte å spørre om de ansatte spiser fra sølepyttene daglig. Sølepyttene har oppstått naturlig fra regn og snø og har ingen bevegelse i seg - og innholder sikkert også menneskelig avfall (spytt etc) og dyreavfall - så jeg antar dette er virus og bakteriebomber siden det er mange mennesker som går frem og tilbake der hele tiden. Så mitt spørsmål. Er det bra for barna å spise fra sølepytter? Skal de oppmuntres eller avverges til dette i barnehagen? Er det noe positivt i sum å spise fra sølepytter sett i forhold til den risikoen dette kan representere? Hva er mildeste konsekvenser og hva er de mest alvorlige konsekvensene av å spise fra sølepytter for barna?

[Bookworm]

Barna dør neppe av å spise fra sølepytter, men jeg reagerer likevel på at personalet lar dem gjøre det når de er klar over at det skjer...

[Onsdag1365380628]

Hva er vitsen egentlig med å dra frem det aller verste som kan skje? Unger har da spist søle og snø bestandig og det vil helst gå bra mener jeg.

Likevel burde vel barnehagepersonlet fraråde slikt,og det gjør det sikkert innimellom også...

[Miklos Degre, Dr Med Spesialist i mikrobiologi]

Hei,

Dette er et ikke helt lett spørsmål. I utgangspunktet er nok riktig deet du antyder at man bør ungå at barna slikker og spiser forurensede gjenstander, sand, sølepytter o.l. Det er alltid en viss fare for at de kan påføre seg infeksjon med mikroorganismer som de helst ikke bør få. I enkelte land er det slett ikke ufarlig å slikke/spise sand fra sandkassen der katter gjør fra seg. Mest uttalt det er i Frankrike, hvos katteekskrementer inneholder ganske ofte smittestoffet Toxoplasme. Men det forekommer heldigvis sjeldent hos oss.

På den andre siden er det også blitt hevdet at overbeskyttelse av de yngste mot mikrober bare utsetter infeksjonen, og konsekvensen av infeksjoner er større når de påføres senere i livet. Ikke minst tror man at astma og andre allergiske li

delser kan lettere oppstå hvis ikke barna venner seg til smittestoffet tidlig i livet.

Jeg tror ikke jeg ville direkte oppmuntre ungene til å slikke i seg sølepytter eller sand fra sankassen i barnehagen, men jeg ville heller ikke være histerisk redd for det. Jeg tror at jeg ville anbefale et avslappet forhold til det. Men, helt kalrt: jeg vil ikke oppfordre ungene tikl å slikke/spise sølepytter.

[Gjest det går faktisk veldig bra for de fleste barna heldigvis.]

Som ansatt i barnehagen må jeg få si at de aller aller fleste personell har prøvd og prøvd uten hell å stoppe inntaket av det som barn putter i munnen av sand og søle, jord og snø.

Men en del unger gir seg ikke med et nei i rett alder. Man må gjete et barn hele tiden for å hindre at slikt skjer og det klarer vi ikke i en barnehage som har mange barn å ta hensyn til. Da ender det med at man gir opp og godtar "problemet".

Hvis man skulle unngå dette på de rette barn som dette gjelder for så kunne ikke disse barna ha hatt utetid i det hele tatt før de ble større.

Da er spørsmålet om hva som skal prioriteres? Glade barn ute i barnehagen i sandkassa som leker og koser seg eller barn som holdes inne og som ønsker seg ut å grave i sandkassa eller sølepytten som alle barn elsker store som små.

Med å sende barn i barnehage så er dette en del av hverdagen.

Og det er veldig sjelden at barn i barnehagen er hjemme pga. sykdom som kan relateres til bakteriene som de får i seg ved spising av naturen ute. De aller fleste barna opplever smittsom sykdom som går i epidemi fra den ene til den andre i forskjellige former som diare eller influensa eller forkjølelse eller omgangsyke. Og dette er jo ikke påvirket av disse bakteriene.