Kjærlighet og Diabetes

[Gjest Love is in the air]

Hei. Jeg er en dame på snart 40 år.Skilt for ti år siden, og har to flotte barn.Er selv frisk og rask, og har en "grei" livsstil.Nå har jeg truffet godheta selv i en mann på 45. Han fikk stilt diagonosen diabetes 2 (som ble til 1) for 5 år siden, og tar nå både tabletter og insulin. Ikke noe rart, tenker jeg, for kost og mengde er ikke for folk :-) Jeg mener at med riktig kost, lite karbohydrater, sukker og fett , rikelig med trim og kondisjonstrening, vil kunne få ham bort fra sykdommen. Jeg har ikke så mye kunnskap om dette, så veiledning om kost, medisinet, fare for føling etc etc, er ønskelig. Denne mannen er altfor god til å "visne" bort med diabetes. Han er 187 cm, og ca 97 kg i dag, mot 130 kg før. En stor fyr. :-)Så, hvordan griper vi dette an på forsvarlig vis?

[Gjest Hoggormen]

Først en liten avklaring. Jeg har vondt for å tro at din kjære har diabetes 1, men type 2 som ikke har latt seg regulere tilfredsstillende med livsstilsendringer. Jeg har ikke hørt om noen type 1 diabetikere som har behov for blodsukkersenkende tabletter OG insulin. Har du type 1 mangler du helt insulin, og det må tilføres via injeksjoner. Eller ... Det kan være en mulighet for en medfødt insulinresistens. De som har dette vil gjerne ende opp med type 2 etter hvert - HVIS de ikke tilfeldigvis får type 1 først. Tabletter mot type 2 diabetes virker ved å gjøre kroppen mer mottagelig for insulin eller ved å øke insulinproduksjonen. Så hva som er tilfelle med din kjære vet jeg ikke. Har han bedre kontroll nå som han har gått ned så pass i vekt? Jeg synes det er kjmpebra jobba, selv om det kanskje er noen kilo igjen til drømmen.

Når man er type 3 diabetiker, som vi liker å kalle de som er glad i noen som har diabetes, er det veldig viktig at man kjenner hverandre godt. En som har diabetes bør alltid sette seg inn i sykdommen sin etter beste evne, kjenne kroppen sin på hvordan man reagerer på lavt blodsukker (føling) og høyt blodsukker. Hva som påvirker, hvor stor grad det påvirker osv. Fysisk aktivitet senker eksempelvis behovet for insulin, og kan dermed innebære noe risiko for at blodsukkeret blir lavt. Dette er ikke farlig så lenge man er obs på det. Framgansmåten er å måle blodsukker, få i seg mer karbohydrater om man trenger det, etter hvert lære seg balansen mellom insulin, aktivitet, karbohydrater.

Har din man virkelig type 1, så kan han ikke trene bort sykdommen sin. Da MÅ han ha insulin. Jeg føler meg brutal når jeg sier dette, men uten insulin dør man. Er det type 2, så er det mulig for en god del mennesker å holde sykdommen nesten helt i sjakk ved kosthold og trening.

Det er viktig at dere har et samarbeid dere i mellom, og at noen hjelper dere med dette. Det skal være et diabetesteam ved sykehuset deres. Få en henvisning dit av fastlegen, eller ta kontakt med de hvis din kjære allerede er i kontakt med et diabetesteam. Jeg synes det er veldig viktig at også pårørende blir tatt vare på når en som står en svært nær får diabetes eller andre sykdommer som innvirker på hverdagen. For å få rette innsikten i kosthold og hvordan det er lurt å trene, så bør diabetesteamet ha en klinisk ernæringsfysiolog. Ellers er det vanlig at teamet består av diabetessykepleier (disse er de mest verdifulle rådgivere etter min erfaring som diabetiker i 13 år), spesialist i indremedisin, ernæringsfysiolog. Evt. psykolog også.

Mange fastleger er ikke så gode på diabetes. Min mening er at når man først har fått den sykdommen, så vil den være en spesialistoppgave å følge opp. Særlig for din kjære, for det kan virke som han sliter litt i tillegg til at du føler deg litt "grønn." Så få kontakt med et diabetesteam hvor dere kan få komme til kyndige folk begge to!

Ellers: Om man ikke kan trene bort eller spise seg frisk av diabetes, så er det alltid veldig fint å ha et hensiktsmessig kosthold, og å drive fysisk aktivitet. Det vil alltid være masse å vinne på det. Sykdommen kan holdes i sjakk, og bli lettere å ta hånd om. Kosthold er det jo litt "krig" om nå til dags. Selv er jeg nok litt Fedon-tilhenger, men ikke slavisk. Man kan godt spise brød og poteter, men man skal ikke spise seg mett på 4 store poteter og en kjøttkake. Da er det bedre med 3 reale kjøttkater og ei lita potet også noen veldig gode grønnsaker til . Rugbrød med pålegg man liker. Man kan lage en liten salat oppå, og ete det med kniv og gaffel som en slags "salat med brød". At rugbrødet er dyrt er egentlig ikke helt riktig, for man trenger ikke spise så mange skiver for å bli mett. For meg er det ofte nok med en, kanskje to om de er små. Jeg liker å spise meg mett på protein og grønnsaker, men man skal også ha karbohydrater. Frukt er sunt og godt, og det er bedre å spise hele frukter enn å drikke juice - fordi man får i seg mer fiber i en hel frukt.

Men det er sånn jeg liker å spise, og synes det fungerer. Mange små måltider, ikke få og store.

Jeg vet ikke om dette var noe særlig til hjelp, men jeg håper at dere kan få kyndig hjelp. Gir ikke legene godt nok svar, så få kontakt med en diabetessykepleier! Bor dere i Oslo/Akershus vil jeg på det sterkeste anbefale Norsk diabetikersenter. Her har de veldig gode team, og landseliten av diabetesleger praktiserer der. Man betaler helt vanlig egenandel. Bor dere ikke i Oslo/Akershus, men synes dere vandrer i en jungel vil jeg anbefale dere å kontakte Norsk Diabetikersenter for å høre om de vet hva som finnes der dere bor.

Meld dere også inn i Norges Diabetesforbund om dere ikke er medlemmer alt. De har et svært godt medlemsblad, og man får muligheter til å treffe likesinnede.

Lykke til!

[Postboks1365381237]

Meld dere inn i foreningen kostreform.

www.kostreform.no