Beherske sin seksualitet

[Gjest]

Vi er nok desverre bare et produkt av arv og miljø. Hver eneste handling er determinert ut ifra en årsakssammenheng. Ulempen med denne logikken er at man fratas muligheten til å ta selvstendige valg. Jeg velger derfor å anta at jeg har en fri vilje. Hvis jeg skulle ta feil, kan jeg ikke lastes for det ettersom det å ta feil vil være et meningsløst begrep uten fri vilje. Feilen min vil derfor ikke være min, men kun et produkt av en årsakssammenheng med et eneste mulig resultat. Logisk sett er det derfor også paradoksalt å være determinist (hvilket jeg likefullt er) ettersom det å mene også forutsetter et valg om å kunne mene noe annet. Det å mene at man ikke kan velge, og derfor ei heller mene, blir derfor meningsløst.

Moralsk konsekvens:

Hvis vi ikke kan dømme mennesker og menneskers handlinger fordi de bare er uungåelige produkter av komplekse årsakssammenhenger, kan vi heller ikke dømmes for å dømme dem ettersom vår dom også er et produkt av en kompleks årsakssammenheng og ergo like uunngåelig som handlingen vi av en eller annen grunn bestemte oss for å dømme. Min forutsetning, sann eller usann, om en fri vilje gir derfor meg muligheten til å dømme de som gjør samfunnet utrygt og dem muligheten til å velge å la være.

Til spørsmålet ditt:

Insentivene for å slutte å spise seg feit er ikke like umiddelbare som insentivene for å la være å være voldelig. Jeg er sikker på det finnes mennesker som er minst 10 ganger så tilbøyelige til å være voldelige som du er til å spise deg feit, men som likevel er flinkere enn deg til å ikke gi etter for sine tilbøyeligheter. Flinkheten i dette henseendet kan med letthet begrunnes i moralske kvaler, oppdragelse, empati og frykt for sosial fordømmelse og straff. Hvis dine (og mine.. ) matvaner hadde hatt like umiddelbare og alvorlige følger som voldsbrukt, hadde du (vi) nok klart å la være.

Konklusjon:

Vi må beskyttes fra oss selv. Usunn mat må bli ulovlig:-)

Og forøvrig:

Blablablablablablablablabla...

Alle disse områdene (å ruse seg, utøve vold, spise seg feit, etc. etc.) medfører negative konsekvenser for individet. Men hva som ses på som mest negativt for individet er nok basert på subjektive forestillinger. Jeg, for eksempel, vil for all del unngå å bruke vold mot andre, fordi jeg syns det er veldig negativt. Jeg skulle vel også ønske jeg var slank, men det er mindre skam i det. Likevel er jeg helt overbevist om at grunnen til at jeg har spist usunt men ikke brukt vold er at jeg ikke føler noe behov for å bruke vold, mens jeg føler det med usunn (god) mat.

Selvkontroll er det noe som heter uavhengig om man aksepterer den frie vilje eller ikke.

Tyder dette på at jeg har dårlig selvkontroll _på alle områder_, i og med at jeg spiser og har spist usunt? For som sagt tror jeg jo grunnen til at jeg ikke bruker vold er manglende behov for det.

Likevel - vil ikke alle og enhver før eller senere komme opp i situasjoner der man ville følt et behov for å bruke vold hvis man ikke hadde veldig mye imot det i utgangspunktet. Impulsene blir "kvalt" av moralen om å ikke bruke vold.

Dermed tyder det vel på at jeg har dårlig selvkontroll i forbindelse med mat, men god i forbindelse med vold.

Men jeg vet ærlig talt ikke jeg... skulle ønske NHD kunne svare på dette. Ikke at det handler om noe patologisk, men han kan jo endel om psykologi.

[hulkert]

Alle disse områdene (å ruse seg, utøve vold, spise seg feit, etc. etc.) medfører negative konsekvenser for individet. Men hva som ses på som mest negativt for individet er nok basert på subjektive forestillinger. Jeg, for eksempel, vil for all del unngå å bruke vold mot andre, fordi jeg syns det er veldig negativt. Jeg skulle vel også ønske jeg var slank, men det er mindre skam i det. Likevel er jeg helt overbevist om at grunnen til at jeg har spist usunt men ikke brukt vold er at jeg ikke føler noe behov for å bruke vold, mens jeg føler det med usunn (god) mat.

Selvkontroll er det noe som heter uavhengig om man aksepterer den frie vilje eller ikke.

Tyder dette på at jeg har dårlig selvkontroll _på alle områder_, i og med at jeg spiser og har spist usunt? For som sagt tror jeg jo grunnen til at jeg ikke bruker vold er manglende behov for det.

Likevel - vil ikke alle og enhver før eller senere komme opp i situasjoner der man ville følt et behov for å bruke vold hvis man ikke hadde veldig mye imot det i utgangspunktet. Impulsene blir "kvalt" av moralen om å ikke bruke vold.

Dermed tyder det vel på at jeg har dårlig selvkontroll i forbindelse med mat, men god i forbindelse med vold.

Men jeg vet ærlig talt ikke jeg... skulle ønske NHD kunne svare på dette. Ikke at det handler om noe patologisk, men han kan jo endel om psykologi.

Jeg var sint og sta som barn og har måttet lære å kontrollere temperamentet. Selv om jeg sliter med å unngå usunn mat, har jeg ingen problemer med å la være å være voldelig - selv når jeg har lyst til å være det. Dette er ikke noe problem, så mest sannsynlig kan du slippe å bekymre deg. I en artikkel om Mike Tyson hevdet fagpersonen at det fantes en statistisk sammenheng mellom voldelighet og kjønnsdrift. I stedet for å bekymre deg for om du ville brukt vold hvis du ble fristet fordi du ikke klarer å unngå usunn mat, kan du heller vurdere det opp mot libidoen din. Forøvrig har jeg også lest at mennesker som får for lite sex i forhold til hva som er naturlig for dem, spiser for mye.. Men men, jeg bare tuller egentlig:-) Poenget er bare at selv om enkelte mennesker mangler selvkontroll på alle områder, betyr ikke det at vi andre trenger å være redde for at våre laster tyder på alvorlige personlighetsbrister som kan slå ut i alle retninger;-)

[Gjest]

Jeg var sint og sta som barn og har måttet lære å kontrollere temperamentet. Selv om jeg sliter med å unngå usunn mat, har jeg ingen problemer med å la være å være voldelig - selv når jeg har lyst til å være det. Dette er ikke noe problem, så mest sannsynlig kan du slippe å bekymre deg. I en artikkel om Mike Tyson hevdet fagpersonen at det fantes en statistisk sammenheng mellom voldelighet og kjønnsdrift. I stedet for å bekymre deg for om du ville brukt vold hvis du ble fristet fordi du ikke klarer å unngå usunn mat, kan du heller vurdere det opp mot libidoen din. Forøvrig har jeg også lest at mennesker som får for lite sex i forhold til hva som er naturlig for dem, spiser for mye.. Men men, jeg bare tuller egentlig:-) Poenget er bare at selv om enkelte mennesker mangler selvkontroll på alle områder, betyr ikke det at vi andre trenger å være redde for at våre laster tyder på alvorlige personlighetsbrister som kan slå ut i alle retninger;-)

Neida. :-) Er ikke det jeg lurer på. Det jeg lurer på er helt teoretisk art. Hva er det som hindrer meg i å utøve vold? Er det manglende lyst til å bruke vold, eller er det fordi jeg tross min usunne livsstil (altså dårlig selvkontroll på ett område) har god selvkontroll?

:-)

[hulkert]

Neida. :-) Er ikke det jeg lurer på. Det jeg lurer på er helt teoretisk art. Hva er det som hindrer meg i å utøve vold? Er det manglende lyst til å bruke vold, eller er det fordi jeg tross min usunne livsstil (altså dårlig selvkontroll på ett område) har god selvkontroll?

:-)

Det blir vel umulig å besvare uten å kjenne nettopp deg veldig godt?

[Gjest profile]

Vi er nok desverre bare et produkt av arv og miljø. Hver eneste handling er determinert ut ifra en årsakssammenheng. Ulempen med denne logikken er at man fratas muligheten til å ta selvstendige valg. Jeg velger derfor å anta at jeg har en fri vilje. Hvis jeg skulle ta feil, kan jeg ikke lastes for det ettersom det å ta feil vil være et meningsløst begrep uten fri vilje. Feilen min vil derfor ikke være min, men kun et produkt av en årsakssammenheng med et eneste mulig resultat. Logisk sett er det derfor også paradoksalt å være determinist (hvilket jeg likefullt er) ettersom det å mene også forutsetter et valg om å kunne mene noe annet. Det å mene at man ikke kan velge, og derfor ei heller mene, blir derfor meningsløst.

Moralsk konsekvens:

Hvis vi ikke kan dømme mennesker og menneskers handlinger fordi de bare er uungåelige produkter av komplekse årsakssammenhenger, kan vi heller ikke dømmes for å dømme dem ettersom vår dom også er et produkt av en kompleks årsakssammenheng og ergo like uunngåelig som handlingen vi av en eller annen grunn bestemte oss for å dømme. Min forutsetning, sann eller usann, om en fri vilje gir derfor meg muligheten til å dømme de som gjør samfunnet utrygt og dem muligheten til å velge å la være.

Til spørsmålet ditt:

Insentivene for å slutte å spise seg feit er ikke like umiddelbare som insentivene for å la være å være voldelig. Jeg er sikker på det finnes mennesker som er minst 10 ganger så tilbøyelige til å være voldelige som du er til å spise deg feit, men som likevel er flinkere enn deg til å ikke gi etter for sine tilbøyeligheter. Flinkheten i dette henseendet kan med letthet begrunnes i moralske kvaler, oppdragelse, empati og frykt for sosial fordømmelse og straff. Hvis dine (og mine.. ) matvaner hadde hatt like umiddelbare og alvorlige følger som voldsbrukt, hadde du (vi) nok klart å la være.

Konklusjon:

Vi må beskyttes fra oss selv. Usunn mat må bli ulovlig:-)

Og forøvrig:

Blablablablablablablablabla...

Til det med å dømme mennesker: "Forutsetter du da ikke at alle mennesker i utgangspunktet har samme grad av "fri" vilje? Tenk om noen har mindre "fri" vilje enn andre.

[hulkert]

Til det med å dømme mennesker: "Forutsetter du da ikke at alle mennesker i utgangspunktet har samme grad av "fri" vilje? Tenk om noen har mindre "fri" vilje enn andre.

I utgangspunktet tror jeg ikke på fri vilje i det hele tatt, selv om det er et paradoks. Samtidig er det også en helt fullstendig ubrukelig som livsfilosofi. Fordelen er at den forklarer verden med andre begreper enn godt og ondt. Den skaper en forståelse for de som gjør det samfunnet har bestemt seg for å definere som ondt. Alle og enhver kunne blitt en Fritzl under de rette omstendighetene. Fri vilje er noe vi, og dette er også et paradoks, lærer gjennom oppdragelse, særlig den vestlige. Jeg er altså enig med deg i at fri vilje vil finnes i større og mindre mengder hos hvert enkelt individ. Fri vilje vil også hos de som har mye, egentlig være ganske lite.

Logikk: Du tar et valg. Deretter spoler noen utenfra tida tilbake uten at du er klar over det. Du tar valget på nytt. Du tar selvfølgelig det samme valget - for hvorfor skulle du gjøre noe annet når alle forutsetninger er like? Dersom valget blir likt hver gang, er valget determinert og fri vilje eksisterer ikke. Dersom valget blir ulikt hver gang, er det ren tilfeldighet. Ren tilfeldighet er heller ikke det samme som fri vilje. Fri vilje er umulig, og ergo er det umulig å ha en subjektiv mening om den ettersom meningen allerede er determinert..

[Gjest]

I utgangspunktet tror jeg ikke på fri vilje i det hele tatt, selv om det er et paradoks. Samtidig er det også en helt fullstendig ubrukelig som livsfilosofi. Fordelen er at den forklarer verden med andre begreper enn godt og ondt. Den skaper en forståelse for de som gjør det samfunnet har bestemt seg for å definere som ondt. Alle og enhver kunne blitt en Fritzl under de rette omstendighetene. Fri vilje er noe vi, og dette er også et paradoks, lærer gjennom oppdragelse, særlig den vestlige. Jeg er altså enig med deg i at fri vilje vil finnes i større og mindre mengder hos hvert enkelt individ. Fri vilje vil også hos de som har mye, egentlig være ganske lite.

Logikk: Du tar et valg. Deretter spoler noen utenfra tida tilbake uten at du er klar over det. Du tar valget på nytt. Du tar selvfølgelig det samme valget - for hvorfor skulle du gjøre noe annet når alle forutsetninger er like? Dersom valget blir likt hver gang, er valget determinert og fri vilje eksisterer ikke. Dersom valget blir ulikt hver gang, er det ren tilfeldighet. Ren tilfeldighet er heller ikke det samme som fri vilje. Fri vilje er umulig, og ergo er det umulig å ha en subjektiv mening om den ettersom meningen allerede er determinert..

Fri vilje henger ikke sammen med vitenskap, og dermed er det vanskelig å akseptere.

Men selv om vi ikke har fri vilje, så vil endel mennesker oppleve det som om vi har det. All filosofi er også basert på at vi har et valg og en fri vilje. Det er ikke nødvendig å endre på dette, selv om man ikke klarer å akseptere at vi har en fri vilje.