Utro.. Hva gjør jeg nå??

[Gjest meester]

Hei.. Jeg trenger noen råd, og håper dere har mulighet og tid til å svare på mine spørsmål. Jeg og kjæresten min har vært sammen i 2 og et halvt år, litt sånn fram og tilbake. Vi gjorde det slutt ca ett år uti forholdet, fordi jeg følte at forholdet vårt ikke var der jeg ville det skulle være, han vare borte hver uke i et år på skole, og kom kun hjem i helgene, noe som gjorde at kommunikasjonen vår ble helt fraværende, og forholdet snudde helt opp ned. En uke før vi gjorde det slutt rotet jeg med en annen. Jeg følte spesielt etter dette at det var noe galt med forholdet mitt og det var det som var dråpen for meg. Jeg flyttet ut fra leiligheten vår og fortsatte sånn smått og ha kontakt med han jeg rotet med. Jeg kjente savnet etter kjæresten min ganske tidlig etter bruddet og greide ikke holde meg unna når jeg hadde mullighet for å treffe han. En kveld avtalte jeg og møtte han andre, vi spiste sammen, pratet og det endte med sex, noe som ikke føltes spesielt bra etterpå, selvom jeg faktisk var singel. Dagen etter dro jeg til kjæresten eller ex'en min da, og sov over der, uten å fortelle han hva som hadde skjedd. Vi hadde det veldig fint, helt til han fant ut hva som hadde skjedd. Det ble en veldig vanskelig periode, vi bodde ikke i samme by lengre, jeg følte meg deprimert og full av anger, jeg ville ingenting annet enn å få ham tilbake. Etter en periode gikk han med på å prøve, noe som førte oss inn i en enda vanskeligere periode, hvor jeg skulle gi han tid og han straffet meg på sine måte, noe jeg godtok fordi jeg syns han hadde rett til det. Etterhvert ble forholdet bedre og vi begynte å få tilbake kommunikasjonen og de fine stundene. Så kom høsten og han begynte å ny jobb, forholdet døde igjen helt ut. Jeg prøvde flere ganger å konfrontere han med det, men jeg kom ingen vei, han hadde ikke noe svar å gi, og så egentlig bare på meg når jeg snakket med han. Jeg ble frustrert og lei meg, vi var ikke nær hverandre på noen som helst måte, han ringte aldri, sendte aldri melding, vi hadde så og si aldri sex lengre.. Jeg prøvde igjen å prate med han, men det gikk ikke, jeg kom ingen vei igjen. Så møtte jeg en annen, som var oppmerksom på meg, hørte på hva jeg hadde å si, ga meg komplimenter, var der for meg om jeg trengte å prate osv. Det begynte sånn, utviklet seg til roting på fylla, endte med film og sex. Jeg hadde vel et slags forhold til han i en måneds tid, før samboeren min hadde fått høre at jeg hadde klint med vedkommende og konfronterte meg med det. Jeg innrømmet det, men stoppet der. Ting har vært litt vanskelig etter det fordi han mener jeg har vært utro før, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.. Han andre ble veldig sint og opprørt når jeg fortalte han at det ikke kunne bli noe mer mellom oss, fordi jeg ikke ville gå inn i et nytt forhold. Jeg trodde det skulle bli slutt med samboeren min og meg når jeg gikk inn i dette nye "forholdet", men innså fort at jeg bare trengte trøst og nærhet, og prøvde å komme over samboeren min, noe som fungerte veldig dårlig. Det gnager inni meg av dårlig samvittighet. Jeg syns han fortjener å vite det, men samtidig er jeg ganske så sikker på at det er 100% over mellom oss hvis jeg forteller det. Jeg vet nå at han er den mannen jeg vil dele framtiden min med, jeg elsker han av hele meg, og kan ikke forestille meg å leve uten ham. Jeg vil virkelig gjøre alt for at forholdet skal fungere, men kan jeg leve med en sånn løgn? Bør jeg fortelle det? Jeg vet ikke hvorfor jeg er så svak at jeg havner i armene på noen andre med en gang det går dårlig, hvorfor jeg ikke avslutter det først.. Men jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å gjøre noe sånt igjen, det sårer folk rundt deg, og jeg har det absolutt ikke bra med meg selv nå.. Jeg skjønner at dere ikke har det nøyaktige svaret for meg, men jeg setter stor pris på gode råd, ettersom jeg er fullstendig rådvill og frustrert. Skal jeg være ærlig som samboeren min fortjener, eller skal jeg legge den vonde måneden bak meg og bygge livet mitt sammen med han?

[Gjest black ink]

Hva er forskjellen fra første gang du var utro til andre gang. Hva er det som gjort at du har lært denne gangen?

Om du leser tråder angående utroskap er det en vanlig antagelse at menn som er utro en gang ofte er utro flere ganger... som som oftes sakt... en gang utro, alltid utro...

Hva er det som får deg til å ikke passe inn i dette ordtaket?

Hadde du vært på den andre siden (med en partner som hadde vært utro to ganger), ville du garantert fått råd som å droppe fyren for han er ikke verdt det.

Hva tror du er det beste å gjøre selv da?

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Ja, dette spørsmålet ditt er virkelig et "føle seg frem" spørsmål som kan svares på ut fra ulike hensyn.

Hvis det virkelig er sånn at du nå har fått øynene opp både for denne mannen og at du har utsatt forholdet deres for vanskeligheter og deg selv for dårlig samvittighet, så er mye oppnådd. Du har kommet til en erkjennelse for deg selv og utfordringen din er å leve med ditt eget feilgrep. Det er endel av livet, vi gjør uopprettelige feil og må leve videre med oss selv.

Dersom du vet han vil gjøre det slutt ved at du forteller det, høres det ut som en dårlig løsning. Sannheten må settes i en sammenheng og det er belastende å få vite noe som sårer så mye, men allerede er for sent å gjøre godt igjen.

Den beste måten å gjære godt igjen på er kanskje å bestemme deg for å være helt, helt ærlig for fremtiden. Et slikt ærlighets løfte i forhold til deg selv og samboeren din vil også kunne bidra til at du skjerper deg i liknende situasjoner, at du vet at det kommer bare vanskeligheter ut av en kort flirt, kyss eller klining med andre, så lenge du er i forholdet med ham.

Det er riktig som du sier, det går an å lære smertelig av feil man har gjort og dermed ikke gjenta dem. Det er fullt mulig å forandre seg slik at bekreftelse fra andre ikke blir en løsning på et problem i forholdet.