Kollega som har mistet datter pga kreft

[Gjest Vondt å miste]

En kjekk dame på jobben har nettopp mistet sin datter pga kreft. Hun er nå sykemeldt, men er innom jobben av og til så det ikke blir så vanskelig å vende tilbake omsider. Det virker som hun er åpen om det som har skjedd og har sagt at hun har det veldig vanskelig. men jeg føler liksom at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal oppføre meg. Jeg kjenner henne ikke så veldig godt, men prater nå av og til med henne.Skal jeg liksom prate om andre ting og si at det er godt å se henne, gi henne komplimenter osv så hun får andre ting å tenke på, eller bør jeg snakke om d som har skjedd? Føler liksom det blir litt feil når jeg ikke kjenner henne så godt.

Jeg mistet for ikke så lenge siden min egen far pga kreft og grudde meg til å begynne på jobb fordi jeg var redd folk skulle spørre og grave om hvordan jeg hadde det osv og da visste jeg at jeg bare kom til å bryte ut i tårer... jeg ville heller snakke om andre ting, men at folk var åpen for å prate om det om jeg selv tok initiativ... men så vet jeg jo at folk er forskjellig.

Jeg føler liksom at om jeg ikke sier noe om det som har skjedd så tror hun kanskje jeg ikke bryr meg?

Hva tror dere?

[Gjest Lilje30]

Ser at innlegget ditt har havnet feil, men jeg svarer likevel.

Jeg hadde mye av de samme tankene som deg da en kollega av meg mistet barnebarnet sitt. Så jeg må si at jeg satte stor pris på at kollegaen min sa i fra til en god venninne og arbeidskollega hvordan hun ønsket å bli møtt på jobben. Det triste var at "lyspunktet" og gleden denne gutten skapte for mormor døde sammen med gutten. Hun snakket om gutten daglig på jobben, men etter at gutten døde, ble han aldri nevnt igjen på jobben. Dette er nå i overkant av 10 år siden, men ennå er den datoen han døde en dag jeg minnes både bevisst og ubevisst.