Kroniske smerter/mange diagnoser

[Gjest fairy]

Hei, jeg er en kvinne tidig i 30-årene som er kjempefortvilet. Jeg har i mange år slitt med smerter i venstre skulder, videre har det utviklet seg til arm og hele venstre side. Det finnes ingen god årsak til smertene, og jeg er vel undersøkt. De fant en degenerasjonscyste i bege skuldre, men den skal være uten betydning. Jeg har forøvrig hatt mye smerter i øvre del av thoraclen, samt nakken. Det ble etter mange år påvist en liten, venstrekonveks scoliose, og den er størst i brystygg der jeg har mest vondt. Ved Th 7-8 er det på venstre side så palperingsømt at man nesten ikke kan stryke finger over, og det har vært det i mange år. Jeg var som 15-åring skadet i et fall hvor jeg fik brist i bekken og halebein, samt en kraftig ruptur med stor blødning i iliopsoas. Aner ikke om det har betydning, men slik er det nå. Har endt opp med diagnosen fibromyalgi men kan ikke slå meg til ro med det. I tillegg har jeg reflux, som 16 åring fått diagnosen kjevedysplasi, samt hypermobile ledd. Jeg har hodepine og sterke smerter i brystrygg , spesielt på venstre side hele tiden.Har også migrene. Har en stor "klump" med bindevev rundt C2. begrenset rotasjon av nakken mot høyre og innskrenket bevegelse i venstre skulderblad/ledd. I tillegg var jeg så uheldig å få en skade i mellomøret etter en dykketur som har gitt meg tinnitus på høyre øre. Dette har ikke akkurat hjulpet på. Jeg er så utrolig sliten og føler at jeg bare ikke greier å henge med som før. Jeg driver eget, suksefullt firma og har alltid jobbet. Har tre barn. Føler imidlertid at det jeg har av overskudd må brukes på jobb , selv om jeg må si jeg har en jobb jeg trives med. Likevel er barna mine viktigere, og i og med at jeg har vondt absolutt hele tiden, trenger jeg tid til å kunne hente meg inn og greie mer av livet mitt, ikke bare jobben. Har prøvd alt mulig rart av beh og medisiner. Ingenting virker veldig bra. Har prøvd trening (har alltid vært fysisk aktiv, røyker ikke, spiser ok sunt og drikker lite og sjelden). Føler at legene fokusere kun på fibromyalgi og alle forventer at jeg bare skal kjøre på med jobb fordi det ikke er noe å gjøre. Maser bare på trening og fysikalsk terapi (som unnskyld at jeg sier det - har skuffende lite å bidra med). Men hva med livet mitt? Jeg har bare dette ene livet og barna er små kun en gang. Jeg mister motivasjonen og føler at livet ikke har noen verdi lenger på grunn av smertene. Og jeg blir deppa av smerter, jeg har IKKE smerter på grunn av at jeg er deppa, selv om det sikkert blir en ond sirkel. Hva kan jeg gjøre? Hva mener du? Jeg vet bare at om ike jeg enten får smertelindring eller tid til å hente meg inn, så kommer dette til å gå en vei. Forslag? Har vært på smerteundervisning og mestringskurs, men det virker bare som det jeg sliter med ikke er nok til å få noen forståelse.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Beklager sent svar, måtte ha litt tid på denne problemstillingen. Med såpass lang og kompleks sykehistorie er det vanskelig å gi konkrete råd om videre utredning og medisinering.

Stiller meg allikevel spørrende til fibromyalgi-diagnosen. Et av kriteriene er at smertene skal sitte i muskel/senefester i alle 4 deler av kroppen. Og det skal ikke være konkret utløsende traumer eller ortopediske funn. Synes iallfall at en reumatolog skal fi en second opinion. Det er riktig som du sier; denne diagnosen blir ofte en "sovepute" for de i helsevesenet som skal støtte deg videre.

Tenker også at dersom du skal ha smertelindring er det SVÆRT viktig at du ikke får B-preparater ( vanedannende). Vil gjerne at du prøver en medisin mot kronisk nevrogen smerte; først Nevrontin, eventulet Lyrica i opptrappende og store nok doser. Sarotex om kvelden burde allerede vært utprøvd; og i gode nok doser.

En fysioterapeut bør være kvalifisert. Gjerne manuell terapeut, eller iallfall en som kan interessere seg over tid. jevnlig, men tilrettelagt trening er viktig.

Men mest tenker jeg at det bør gjøres noe med stress, og engstelse for hverdag/fremtid. Hvor er mannen din oppi det hele. Får du støtte? har han lært hvordan han bør forholde seg? Har du mulighet til selv å skaffe avlastning på jobb? Noen ganger må man prioritere helse sterkt. hadde du vært ansatt, burde "avventende sykmelding" vært gitt; dvs arbeidsgiver må tilrettelegge så sykmelding kan unngåes.

Jeg som fastlege ville nok anbefalt en sykmelding; kanskje over minst 6 måneder, så du får hentet deg ordentlig inn. Men du må ikke tilbake i samme stress. Du må i sykmeldingsperioden få samme avlastning med henting/bringing barn. Det blir så lett til at ektefelle venter enda mer av kona på hjemmebane. Du bør også få psykoterapi; uavhengig av at depresjon er forårsaket av smerter.

Svært viktig oppi det hele at du har god kommunikasjon med fastlege. Vis eventuelt brevet ditt ( det er et godt sammendrag), kanskje også svaret.