Om å gå i terapi.

[Gjest J31!]

Til dere som har erfaring med, går i eller har gått i terapi..

Jeg har funnet ut at jeg har større problemer enn antatt, hva gjelder det å romme og holde ut vanskelige følelser.

Jeg har forstått det slik, at for å komme styrket utav det og lære seg å takle dem, så må en holde det ut, ene og alene. Er dette riktig?

Jeg ønsker også konstruktive tips til hvordan jeg skal lykkes i _min_ terapi, og hva jeg kan gjøre (annerledes?) for å oppnå mine mål. (Om jeg trenger å utdype hva disse er, eller andre ting, så si fra). Vel og merke dersom noen har det.

Tusen takk om du vil svare.

[Gjest ingen burde svare en nettavhengig...]

Du gir deg aldri gjør du vel? Nå har du vært her på DOL i hele dag, har du ikke unger å ta deg av????

[Gjest J31!]

Du gir deg aldri gjør du vel? Nå har du vært her på DOL i hele dag, har du ikke unger å ta deg av????

Nei, jeg sitter faktisk ikke her hele dagen. Det har jeg heller ingen mulighet til!

Og hva ditt nick gjelder, så forlanger jeg ingen svar.

[Gjest J31!]

Du gir deg aldri gjør du vel? Nå har du vært her på DOL i hele dag, har du ikke unger å ta deg av????

Jeg stilte kun ett spørsmål, på lik linje med alle andre. Er det også galt nå da..

[Gjest jajamensan]

Du gir deg aldri gjør du vel? Nå har du vært her på DOL i hele dag, har du ikke unger å ta deg av????

Du har et godt poeng.

Samtidig så heller du bare bensin på bålet hos ei som sliter...

[Gjest ingen burde svare en nettavhengig...]

Du har et godt poeng.

Samtidig så heller du bare bensin på bålet hos ei som sliter...

Ja, jeg vet....

[Gjest J31!]

Ja, jeg vet....

Hvorfor går det ikke an å la være å svare dersom du ikke har svar på det en bruker spør om?

Jeg prøver faktisk kun å være konstruktiv, og komme meg videre. Men det blir bare så feil, når jeg får slike svar.

Hvis jeg ikke kan spørre her på lik linje med alle andre, så vil jeg ikke være her lenger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å gå i terapi: Ta ting som de kommer - med terapeuten.

La oss få høre hvordan det gikk når du har prøvd det f. eks i 12 timer.

[Gjest jajamensan]

Hvorfor går det ikke an å la være å svare dersom du ikke har svar på det en bruker spør om?

Jeg prøver faktisk kun å være konstruktiv, og komme meg videre. Men det blir bare så feil, når jeg får slike svar.

Hvis jeg ikke kan spørre her på lik linje med alle andre, så vil jeg ikke være her lenger.

''Hvis jeg ikke kan spørre her på lik linje med alle andre, så vil jeg ikke være her lenger.''

Selvsagt kan du spørre på like linje med alle andre, men da må du være villig til å betale prisen det er å få svar på like linje som alle andre. Noen svar vil du elske, noen svar vil du hate og noen vil du være mer likegylidig til. Det er kostnaden!

[Gjest lakua]

Vil gi deg et råd: Skriv ned for deg selv det som måtte dukke opp i mellom timene i terapien. IKKE ta opp alt her på DOL, alle svarene du får kommer til å gjøre deg mere forvirret. Forhold deg til terapien du får i RL.

[Gjest J31!]

Å gå i terapi: Ta ting som de kommer - med terapeuten.

La oss få høre hvordan det gikk når du har prøvd det f. eks i 12 timer.

Ok. Da mener du _kun_ med terapeuten, ikke sant. Da skal jeg gjøre det, og så skal dere få høre etterpå.

For jeg ønsker virkelig å komme meg videre, og er villig til å gi slipp på det jeg må for å nå mine mål. Og når jeg forstår spillerreglene, så er det også mye lettere å forholde seg til spillet og gjennomføre det en må for å nå målet.

Takk skal du ha!

[Gjest bravo. bra svart!]

''Hvis jeg ikke kan spørre her på lik linje med alle andre, så vil jeg ikke være her lenger.''

Selvsagt kan du spørre på like linje med alle andre, men da må du være villig til å betale prisen det er å få svar på like linje som alle andre. Noen svar vil du elske, noen svar vil du hate og noen vil du være mer likegylidig til. Det er kostnaden!

:-)

[Gjest J31!]

''Hvis jeg ikke kan spørre her på lik linje med alle andre, så vil jeg ikke være her lenger.''

Selvsagt kan du spørre på like linje med alle andre, men da må du være villig til å betale prisen det er å få svar på like linje som alle andre. Noen svar vil du elske, noen svar vil du hate og noen vil du være mer likegylidig til. Det er kostnaden!

Joda, jeg forstår det. Og den har jeg betalt mange ganger (har vært verdt det).

[Gjest jajamensan]

Joda, jeg forstår det. Og den har jeg betalt mange ganger (har vært verdt det).

Så bra da

Men da må du ikke furte over sånne svar, men heller

"heve deg over" dem.

Ta godt vare på deg selv og barna dine resten av påsken

[Gjest J31!]

Vil gi deg et råd: Skriv ned for deg selv det som måtte dukke opp i mellom timene i terapien. IKKE ta opp alt her på DOL, alle svarene du får kommer til å gjøre deg mere forvirret. Forhold deg til terapien du får i RL.

Tusen takk for tips. Jeg vet at flere har nevnt noe lignende før. Men nå forstår jeg mer, og jeg ser frem til å kunne samarbeide med kun _en_. Jeg har fått noen gode svar her før i dag også, hva dette gjelder.

[Gjest sjøstjerna]

Nei, jeg sitter faktisk ikke her hele dagen. Det har jeg heller ingen mulighet til!

Og hva ditt nick gjelder, så forlanger jeg ingen svar.

Likte det her svaret jeg.

[Gjest sjøstjerna]

Tusen takk for tips. Jeg vet at flere har nevnt noe lignende før. Men nå forstår jeg mer, og jeg ser frem til å kunne samarbeide med kun _en_. Jeg har fått noen gode svar her før i dag også, hva dette gjelder.

Flott. Høres ut som en god plan. :-)

[Gjest firepile]

Hvorfor går det ikke an å la være å svare dersom du ikke har svar på det en bruker spør om?

Jeg prøver faktisk kun å være konstruktiv, og komme meg videre. Men det blir bare så feil, når jeg får slike svar.

Hvis jeg ikke kan spørre her på lik linje med alle andre, så vil jeg ikke være her lenger.

Unnskyld at man spør, men skrev du ikke å går (på Webmaster-forumet): "Det er derfor jeg forlater dol for godt også."`?

[Gjest JUSTaMinute]

Ok. Da mener du _kun_ med terapeuten, ikke sant. Da skal jeg gjøre det, og så skal dere få høre etterpå.

For jeg ønsker virkelig å komme meg videre, og er villig til å gi slipp på det jeg må for å nå mine mål. Og når jeg forstår spillerreglene, så er det også mye lettere å forholde seg til spillet og gjennomføre det en må for å nå målet.

Takk skal du ha!

Nå vet jo ikke jeg hva du lider av da, men jeg har selv gått i terapi. Hadde noen vanskelige år etter mye turbulens på hjemmefronten for en stund siden. Det tok litt tid å 'lære' seg hvordan psykiatrien virket, for å si det rett ut. Jeg gikk inn i det med naive øyne om at alle kunne jobben sin eller iallefall at de kunne innrømme det om de ikke klarte å gjøre jobben sin med meg som pasient.

Etter å ha skjønt det byttet jeg terapeut og var så heldig å få en som passet meg. Det var en stor lettelse. Det var tredje forsøk, noen treffer kanskje aldri blink med terapeuten sin. Da var jeg gjennom det jeg skulle gjennom på et halvt år. Han snakket mitt språk, han skjønte meg, forklarte mine reaksjoner som helt normale i den situasjon jeg hadde vært og godtok dem, respekterte meg og ikke minst trodde på meg.

Det rare var at svært få andre likte den her terapeuten, men meg var han perfekt for. Det sier vel litt om hva kjemi har å si for helbredelse. Terapeuten er din medisin og feil medisin gir ingen helbredelse verken for de som har vondt i hjertet eller de som har vondt i sjelen.

I dag er jeg frisk, eller i det minste som jeg var før. hehe...

[Gjest BorderlineInrecovery]

Begge deler egentlig.

Jeg har jobbet på det å holde på ting mellom timene uten å ringe behandlere. Holde på vonde følelser i forhold til å ikke spise de bort eller handle degstruktivt.

Jeg fikk kjeft fra en i familien min her om dagen og det var en situasjon som fint kunne utviklet seg. Jeg ble trist og såret og følte meg litt krenket. Kunne tenkt meg å forsvare meg og "oppklare" det. Men så valgte jeg å ha is i magen og bare la det fare. Så dagen ettterpå fikk jeg en beklagelse og det hadde i grunn lite å gjøre med meg. Den situasjonen endte så bra faktisk på grunn av det at jeg rommet mine egne følelser selv.

Noenganger trenger en hjelp til å romme sine egne følelser, sånn er det bare. Om det er helt krise så må en vel kunne be om hjelp. Men mange ganger tror jeg som sagt det er veldig lurt å ha is i magen og håndtere de på egenhånd og bruke det en har lært. Om det er å skrive i dagbok og gråte litt etc. Så får en en slags mestringsfølelse av det også.