Mindreverdkompleks og samliv

[Gjest Pause i forholdet nå]

Heisann

Jeg sliter med ett stort mindreverdkompleks. Kan ikke forstå hvorfor i all verden noen (da en spesielt i tankene) i det hele tatt er intressert i å være sammen med meg.

Dette resulterer blant annet i mye sjalusi og kontrollbehov. Hver gang det er noe med mobilen eller han skal ut (gå tur, ut på byen med kompiset osv) så kan jeg tro at han skal ut og treffe andre eller kommer til å treffe andre (damer). For når der er så mange (så godt som alle andre) som er så mye bedre enn meg på alle måter, hvorfor skal han holde ut med meg?

Hvordan skal jeg klare å håndtere dette og hva kan han gjøre? Litteratur om emnet er også ønskelig.

Dette er kanskje litt snevert forklart, men føler meg ganske desperat nå. Jeg vil jeg vil, men får ikke til...

Jeg tror forresten at dette kan komme av at jeg er utrolig redd for å bli såret. Jeg har aldri følt slik som dette i ett forhold tidligere. (Jeg er 28, han 32.)

[Gjest klok av skader]

Du kan aldri holde på noen med kontoll - kun skyve den fra deg.

Kun ved å være slik at den andre ikke ønsker noen annen kan du bevare forholdet.

I you love somthing - set it free. If it comes back, it is yours. If it dosnt - it never was.

[Gjest Pause i forholdet nå]

Du kan aldri holde på noen med kontoll - kun skyve den fra deg.

Kun ved å være slik at den andre ikke ønsker noen annen kan du bevare forholdet.

I you love somthing - set it free. If it comes back, it is yours. If it dosnt - it never was.

Tingen er at jeg er fullstendig klar over at jeg skyver han unna. Det er derfor jeg vil gjøre noe med det.

Hvordan skal jeg klare å 'set him free'?

[Glimtipper]

Tingen er at jeg er fullstendig klar over at jeg skyver han unna. Det er derfor jeg vil gjøre noe med det.

Hvordan skal jeg klare å 'set him free'?

Kognitiv terapi. Vel, ikke nødvendigvis gjennom terapeut, men ved å lese om det eller forstå konseptet.

Hvordan skal du hindre han i å forlate deg, om det er hva han ønsker?

Hvordan skal du kontrollere hva han gjør til enhver tid?

Hva skjer om han er utro?

Hva skjer om han forlater deg?

Hvordan vil du føle det om du tilbringer de neste 60 årene ulykkelig og sjalu, bare for å dø med overbevisningen om at han aldri sviktet deg? Du kastet bort hele livet ditt.

[marlenexxx27]

Hvis du ikke gjør noe med mindreverdighetskomplekset ditt, så vil det vel bli værende slik for alltid? Så lenge du fortsetter å tro at andre damer egentlig er penere, mer interessant, har bedre humor, bedre jobb, er mer underholdende, mer kjærlige (eller whatever) så vil du vil du vel matres av sjalusi i ethvert forhold der du bryr deg om fyren? Mindreverdighetskompleks kan man jobbe med både alene (selvhjelpsbøker, dagbok o.l) og i terapi.

Og så er det jo noe med grad av forelskelse også. Hvis man er så forelska i fyren at man føler at man ikke kan leve uten han, at han er Den Eneste, og at livet vil bli meningsløst uten han... Ja, da er det jo klart man blir sjalu og desperat. Det er deilig å være forelska, og litt forelskelse må det være hvis man skal ha noe mer enn et vennskap. Men man bør kanskje begrense seg litt med tanke på hvor forelska man tillater seg å bli i et annet menneske? I hvert fall hvis det i stor grad går ut over ens velvære/fungering.

Jeg vet at det er "umoderne" å si det, for i vårt samfunn hauses forelskelse opp noe voldsomt. Det er nærmest et must for et "vellykka" liv. At arrangerte ekteskap kan være bra for noen, er hinsides vår fatteevne. Men jeg mener altså likevel at det kan være bra å ikke la seg bli/være så grassat forelska.