Hva kan dette være?

[Gjest J31!]

Hva med å spørre psykologen din istedet?

Jeg bare spurte som andre. Forlanger ikke og forventer ikke svar.

[FGT]

Skal vi se hva som stemmer av det du skrev opp:

1.Du kan ha et kraftig medfødt temperament

Mulig, men jeg var veldig stille og rolig og et veldig snillt barn som liten.

2.Misbruke av deg, kan ha gjort deg bitter å sint. noe som har fulgt deg inn i din voksen alder, og inn i dine forhold.

Jeg tror nok dette kan stemme mer. For jeg har fått kjenne livets harde side fra jeg var veldig liten til jeg var veldig voksen. Ikke bare av menn men av familiemedlemmer osv.

4. Du har tydeligvis en stor omsorgsevne ( sikkert medfødt )du vil gjøre det som er godt for andre, men føler deg ofte avist, blir skuffet, sitter igjen med sårende følelser.

Den var litt spesiell. Men jo, jeg har hatt og har en veldig omsorgsevne. Har tatt hånd om "alle" i "all tid". Jeg har nok endt opp med å føle at svært mye går en veg og at jeg ikke får brøkdelen tilbake av hva jeg gir til mennesker.

5.Du er sikkert åpen av kjærlighet, men blir ofte misforstått, det verste mest fra din eller dine nærmeste.

Har nok vært den som har vært mest lukket på et vis rundt mine nærmeste. Men jo, jeg har blitt veldig ofte misforstått av dem. De har gjerne et helt annet syn på meg og mine hensikter enn det jeg har ment å gi dem.

6.Mulig du har litt lav selvfølelse, da mest fra din barndom.

Har nok helt klart hatt det. Tror at jeg har blitt veldig mye bedre de senere år. Men sliter nok litt nå igjen som alderen tar litt tak og jeg har slitt såpass med dette forholdet jeg er i.

7. Føler deg ofte brukt i negativt forstand. Kan noe av dette stemme ?

Vel, ikke så mye nå som før siden jeg har kuttet kontakten med alle som har villet bruke meg eller har villet meg vondt. Men jeg føler som skrevet tidligere at min kjæreste, som egentlig er veldig snill og grei, kanskje har litt lett for å overse mine behov, bagatellisere meg og mine ønsker/behov.

Den snille og stille jenta, ja. Men når din tillitt ble misbrukt, og du følte deg avist, da kan din rettferdige harme bluse opp. Kjenner ei jente som akkurat dadde det slik, og som i dag som voksen, føler seg utenfor og mangler til hørlighet.

[Gjest Reddix]

Jeg bare spurte som andre. Forlanger ikke og forventer ikke svar.

Neida, bare tenkte at det er jo noe du kan snakke med psykologen om du ikke får svar her.

[Gjest J31!]

Neida, bare tenkte at det er jo noe du kan snakke med psykologen om du ikke får svar her.

Ok ;o)

[Gjest Reddix]

Det hadde nok kanskje vært en løsning det. Det kan jo hende at trykket letter litt ved å få ut en del tanker og følelser.

Jeg føler selv at jeg har vært veldig flink til å legge ting bak meg, og er veldig flink i dag til å skyve ting til siden, annet enn forholdet mitt da, men det er jo litt vanskeligere siden jeg tross alt lever midt oppi det.

Men det kan nok hende at jeg bare tror at ting er langt bort, men at det er en god del av dette som nå ligger og gnager og som hjelper til på dette forferdelige humøret mitt.

Tror def det kan hjelpe ja. Slik brukte jeg psykologen min ihvertfall, bærte på mye bagasje ang min far, som jeg lot gå utover min mann, men å få pepret ut alt hos psykologen gjorde at jeg fikk satt ord på alt det jeg følte.