Store barn på "besøk" hjemme

[Gjest påskemamma]

Min samboer og jeg har 5 barn i alderen 14 til 20. Vi har mine og dine barn og ingen felles da vi møttes i voksen alder. Bare en av barna bor hjemme, de andre bor hos mor, på hybel eller for seg selv.

Når det er ferie og fridager kommer de gjerne hjem på besøk og det er selvsagt koselig. De eldste har fått seg kjæreste og samboer og familien øker stadig i antall.

Jeg må vel innrømme at jeg grudde en smule for påsken i år. Visst er det hyggelig med barna på besøk, men jeg er ikke lei meg når dem drar. Det er liv og røre i hele huset på godt og vondt. Jeg blir sliten og trenger flere dager på å komme meg etter "ferien". Jeg blir sur og grinete og greier verken kose meg eller slappe av. Og i etterkant følger en dårlig samvittighet. På jobben treffer jeg oppglødde kollegaer som har kost seg med barn og familie.

Hva gjør jeg feil tro? For få år siden var jeg hjemmeværende med alle ungene og koste meg i mammarollen. Nå er det et ork å ha dem her mer en etpar dager..

De er alle flinke til ordne etter seg, de hjelper til med mat og husarbeid og rer opp senger og slikt.

Nå sitter jeg her en tidlig morgenstund, nyter kaffen og stillheten i huset. Om en stund våkner nok huset til liv, det blir kø på badet, radio og tv slås på og på kjøkkenet tilberedes frokost av alle slag. Det er grått og regnfylt ute i dag så det blir nok innevær, skjønt, det skal noe til for å få ungdommen ut uansett vær eller sol har jeg erfart.

På tirsdag skal jeg på jobb og jeg gleder meg.

[frosken]

''Jeg blir sur og grinete og greier verken kose meg eller slappe av''

Hvorfor?

[Lotte :o)]

Her lurer jeg virkelig på hvorfor du blir sur og grinete.

Har du utviklet allergi mot de barna som ikke er dine?

[Gjest påskemamma]

''Jeg blir sur og grinete og greier verken kose meg eller slappe av''

Hvorfor?

Jeg kan desverre ikke komme med noe fullgodt svar her, men jeg føler det vel slik at jeg tråkker i helene på folk nesten uansett hvor jeg snur og vender meg. Så er jeg vant med å ha alt på "stell" og syns det er vanskelig når ting ikke havner på riktig plass. Jeg går og rydder og plukker og koster, og om jeg ikke sier noe høyt, så kjefter jeg litt inni meg. Jeg har jo tross alt ferie og fri. Etter etpar dager bygger det seg opp med frustrasjon av alle småtingene, jeg får vondt i hodet og blir sur. Samtidig som jeg prøver å være blid å gjøre alle til lags..

[Gjest påskemamma]

[quote name=Lotte )' timestamp='1239522420' post='4130146]

Her lurer jeg virkelig på hvorfor du blir sur og grinete.

Har du utviklet allergi mot de barna som ikke er dine?

Dette gjelder i høyeste grad mine egne barn også, så det har ingen ting med mitt og ditt å gjøre. Heldigvis.

[frosken]

Jeg kan desverre ikke komme med noe fullgodt svar her, men jeg føler det vel slik at jeg tråkker i helene på folk nesten uansett hvor jeg snur og vender meg. Så er jeg vant med å ha alt på "stell" og syns det er vanskelig når ting ikke havner på riktig plass. Jeg går og rydder og plukker og koster, og om jeg ikke sier noe høyt, så kjefter jeg litt inni meg. Jeg har jo tross alt ferie og fri. Etter etpar dager bygger det seg opp med frustrasjon av alle småtingene, jeg får vondt i hodet og blir sur. Samtidig som jeg prøver å være blid å gjøre alle til lags..

Kanskje trenger du å sørge for å få gjort også ting du selv har lyst til i ferier, og satse på at de andre klarer å ivareta seg selv?

Det at det blir litt rot tror jeg du er nødt til å ignorere; du får nok tid til å rydde når de har reist igjen. Men det å finne måter å få nok rom rundt deg selv, tror jeg er viktig. Kanskje vil det hjelpe deg å gå deg en lang tur alene hver dag?

[Gjest feriemamma]

Det er klart det blir en forandring i alle rutiner å få huset invadert av voksne barn med kjærester på slep. Man kan ikke slappe av, man skal være vertinne, man kan ikke dusje når man vil, kanskje er det ikke nok varmvann, må man på do er det gjerne ventetid, har man lyst til å se nyheter på TV er gostolen opptatt og kanalen er feil.

Jeg føler meg litt hjemløs i sånne situasjoner, alle mine steder er invadert. Før da jeg var plaget med depresjoner var disse feriene et mareritt. Etter at jeg startet med behandling for depresjonen takler jeg bedre å bli invadert i mitt hjem, jeg klarer å fokusere på det positive og le litt av mine egne reaksjoner.

Men uansett så er det deilig når de drar og man igjen er herre over gostolen og fjernkontrollen.

[Gjest togli]

Det er klart det er travelt å ha huset fullt av folk, så jeg skjønner deg godt!

Det viktige er at du fokuserer på det som er positivt ved å ha hele gjengen samlet hos dere. De trives nok godt hjemme hos dere, så noe positivt må du ha gjort

Hva med å ta turer på fjellet, spaserturer, besøke venner etc.? Du må passe på å få pusterom slik at du får mer overskudd til å ha mange mennesker hjemme hos deg. Heldigvis høres det ut som barna deres er flinke til å hjelpe til hjemme, så du må gjerne delegere ansvar for bestemte ting osv.

[Gjest påskemamma]

Det er klart det blir en forandring i alle rutiner å få huset invadert av voksne barn med kjærester på slep. Man kan ikke slappe av, man skal være vertinne, man kan ikke dusje når man vil, kanskje er det ikke nok varmvann, må man på do er det gjerne ventetid, har man lyst til å se nyheter på TV er gostolen opptatt og kanalen er feil.

Jeg føler meg litt hjemløs i sånne situasjoner, alle mine steder er invadert. Før da jeg var plaget med depresjoner var disse feriene et mareritt. Etter at jeg startet med behandling for depresjonen takler jeg bedre å bli invadert i mitt hjem, jeg klarer å fokusere på det positive og le litt av mine egne reaksjoner.

Men uansett så er det deilig når de drar og man igjen er herre over gostolen og fjernkontrollen.

''Jeg føler meg litt hjemløs i sånne situasjoner, alle mine steder er invadert.''

Dette er nesten som jeg skulle skrevet det selv...man trenger plass og litt rom for seg selv. Godstolen min er nesten hellig, og verken sambo eller min hjemmeboende datter setter seg der når jeg er hjemme.

[Gjest sjøstjerna]

Deilig med besøk- og også deilig å få huset og tilværelsen tilbake til normalen.

5 ungdommer betyr endel støy og de tar også stor plass.Tror det er normalt å føle slik du gjør.

Men som mange andre også skrive her- det er sikkert best å gjøre det beste ut av det. Du er heldig at de ønsker komme tilbake til deg i ferier. Det er slett ikke selvfølge...!

[også en mor]

Hva med å reise bort ved neste "invasjon"?

Høres ut som du trenger å ha litt ferie du også

[Gjest påskemamma]

Hva med å reise bort ved neste "invasjon"?

Høres ut som du trenger å ha litt ferie du også

Tanken på å reise bort er god, men barna må jo gjøre av seg et sted i ferien likevel. De liker å treffes på et sted og koser seg når de er hjemme. Samvittigheten min hadde ikke vært god om noen hadde sittet på en hybel i påsken fordi vi skulle reise vekk.

De hadde greid seg alene hjemme, men jeg hadde nok grudd meg til å komme hjem.

[Gjest er det noe som heter.]

Du er verdens heldigste mor og stemor som opplever at barna har LYST til å tilbringe tiden sammen med deg og din samboer.

Hvis du ikke klarer dette og ungene senser din negativitet vil du bli en av de gamle foreldrene som sitter alene i husene sine og venter på besøk av barna sine som aldri gidder å komme. Hvorfor skal de det når de ikke opplevde ekte glede ved å være sammen med dere når de var yngre?

Man høster som man sår..

[Gjest MayLynn]

Du er verdens heldigste mor og stemor som opplever at barna har LYST til å tilbringe tiden sammen med deg og din samboer.

Hvis du ikke klarer dette og ungene senser din negativitet vil du bli en av de gamle foreldrene som sitter alene i husene sine og venter på besøk av barna sine som aldri gidder å komme. Hvorfor skal de det når de ikke opplevde ekte glede ved å være sammen med dere når de var yngre?

Man høster som man sår..

Ærlig talt - det er da lov å være sliten og ønske litt fred og ro?