Å leve i relasjon til helsefarlig forelder..

[Gjest athos]

Jeg går jevnlig til psykolog. Jeg og psykologen har kommet fram til at en av mine foreldre, faren min, kan betegnes å ha en adferd som er helsefarlig.Han har meninger som ikke andre har, skal alltid diskuttere der han legger fram sine ekstreme holdninger. Det er alltid en dempet stemning og mistrivsel når han er med i en sosial sammenkomst.Jeg er også ganske overbevist på at andre kjenner på det samme som meg.

Jeg tenker veldig mange ganger på hvor mye bedre det hadde vært hvis han ikke hadde vært slik.Hvor mye annderledes ting hadde vært.

Min utfordring blir å leve slik at hans meninger og adferd ikke hemmer meg på noen måte. Da er det visse forutsetninger jeg må ta.Jeg bor i samme bygd som mine foreldre og er noen ganger hjemme på besøk, men da helst når det er andre mennesker hjemme.Jeg ønsker ikke at hans manglende evne til å høre på andre og å sette seg inn i andres situasjon skal ødelegge for meg.

[frosken]

''Jeg er også ganske overbevist på at andre kjenner på det samme som meg.

''

Det er mulig du har rett, men som regel vil man ha mye sterkere reaksjoner når ens foreldre er slik enn om en utenforstående er litt sær.

Når jeg leser hva slags forholdsregler du legger opp til å følge, så lurer jeg på om det ikke ville vært bedre å jobbe med å bli tøffere enn å måtte unnvike din sære far hele tiden.

[Gjest slik er det bare]

En har den faren en han uansett... Ikke vits å være bitter, det hjelper ikke. Om du blir nedbrutt av faren din ville jeg ha prøvd å prate med han uten å gå til angrep... Om han er urikkelig... så kanskje det er bedre å ikke ha så mye kontakt.

Jeg selv har en håpløs familie, med kriminelle narkomaner som søsken, en vill far og en innvalid mor... De har skapt mange problemer for meg og virkelig gått meg på nervene. Men jeg har lært å distansere meg... Jeg prøver så godt å leve mitt eget liv og ikke ha noen forhåpninger når det gjelder resten av familien, for da blir en bare skuffet gang på gang.

[tunglettlett]

''Jeg er også ganske overbevist på at andre kjenner på det samme som meg.

''

Det er mulig du har rett, men som regel vil man ha mye sterkere reaksjoner når ens foreldre er slik enn om en utenforstående er litt sær.

Når jeg leser hva slags forholdsregler du legger opp til å følge, så lurer jeg på om det ikke ville vært bedre å jobbe med å bli tøffere enn å måtte unnvike din sære far hele tiden.

Noen mennesker nytter det bare ikke å konfrontere. Da gjelder det å finne en måte å ivareta seg selv på. Noen ganger er unnvikelse det beste, men også da kan det være viktig å ta opp noen kamper. Da gjelder det bare å plukke ut de få som virkelig betyr noe og som er verdt trøkket.

Sant at man ikke velger sin familie, men man kan faktisk velge bort de som ikke er bra for helsa.

[Gjest athos]

En har den faren en han uansett... Ikke vits å være bitter, det hjelper ikke. Om du blir nedbrutt av faren din ville jeg ha prøvd å prate med han uten å gå til angrep... Om han er urikkelig... så kanskje det er bedre å ikke ha så mye kontakt.

Jeg selv har en håpløs familie, med kriminelle narkomaner som søsken, en vill far og en innvalid mor... De har skapt mange problemer for meg og virkelig gått meg på nervene. Men jeg har lært å distansere meg... Jeg prøver så godt å leve mitt eget liv og ikke ha noen forhåpninger når det gjelder resten av familien, for da blir en bare skuffet gang på gang.

Han er urokkelig, så godt som, jeg har lykkes i å konfrontere han noen ganger , og da har han gitt seg.Generelt har han ihvertfall vist lite interesse for hva jeg har foretatt meg oppigjennom tiden.Det har ikke vært noe oppmuntring, for det meste kritikk.

Jeg har vært i kontakt med psykiatrien i 15 år nå, og mye av årsaken til dette kan nok ganske sikkert forklares med denne relasjonen jeg har til min far.

[Gjest athos]

Noen mennesker nytter det bare ikke å konfrontere. Da gjelder det å finne en måte å ivareta seg selv på. Noen ganger er unnvikelse det beste, men også da kan det være viktig å ta opp noen kamper. Da gjelder det bare å plukke ut de få som virkelig betyr noe og som er verdt trøkket.

Sant at man ikke velger sin familie, men man kan faktisk velge bort de som ikke er bra for helsa.

Ja, å konfrontere er nødvendig noen ganger , nå det er noe som er viktig...

Men forsøket på å få til en vanlig samtale , er håpløst...

[jasåsånnerdet]

Du har ikke tenkt på å flytte da? Få litt avstand, slik at han trenger å ta så mye del i livet ditt lenger..

[Gjest athos]

Du har ikke tenkt på å flytte da? Få litt avstand, slik at han trenger å ta så mye del i livet ditt lenger..

Hei..

Joda, det er noe som jeg veldig sterkt vurderer. Så når jeg har fått ting i orden ellers i livet mitt, så drar jeg min veg, et stykke unna ihvertfall.Hvis jeg finner ut at jeg må flytte for å få ting i orden i livet mitt , så vil jeg gjøre det også.

Jeg kjenner at ved hvert besøk hjemme, hvor jeg prøver å få psylisk støtte til ting jeg har satt meg som mål her i livet for å klare, bare blir møtt med uforstand.Jeg drar mange ganger hjem til meg selv med en vond følelse etter et besøk hos mine foreldre.

[jasåsånnerdet]

Hei..

Joda, det er noe som jeg veldig sterkt vurderer. Så når jeg har fått ting i orden ellers i livet mitt, så drar jeg min veg, et stykke unna ihvertfall.Hvis jeg finner ut at jeg må flytte for å få ting i orden i livet mitt , så vil jeg gjøre det også.

Jeg kjenner at ved hvert besøk hjemme, hvor jeg prøver å få psylisk støtte til ting jeg har satt meg som mål her i livet for å klare, bare blir møtt med uforstand.Jeg drar mange ganger hjem til meg selv med en vond følelse etter et besøk hos mine foreldre.

Hvorfor drar du dit da, hvis det bare gir deg en vond følelse?

[Gjest athos]

Hvorfor drar du dit da, hvis det bare gir deg en vond følelse?

Det er ikke like ille hver gang da. Og mor kan være støttende til en viss grad.

Så noen ganger går det an å dra hjem en tur.