Han gikk til ei som er 20 år yngre

[Gjest I sorg]

Etter 8 års samliv, fant min samboer på 39 år seg en kjæreste på 19 år! Dette er nå 4 mnd siden, men jeg er fortsatt totalt knust. Klarer ike tenke på annet og tror noen dager at jeg kommer til å bli sinnsyk. Alt i hodet mitt dreier seg om dem...jeg kjente jenta fra før, og de fant hverandre "hjemme" hos oss. Jeg var naiv og trodde vel aldrig i verden at dette kunne skje! Jeg har ikke fått snakket ut med min x-samboer, og også dette plager meg veldig, jeg klarer ikke gå videre, venter bare på at det skal ryke mellom dem. Hun flyttet inn til ham etter ca 1 uke etter at jeg var ute av redet...Kan det virkelig fungere med en mann på 39 og ei jente på 19? Jeg er selv 35. Jeg er totalt gått ned med flagget...følte og føler fortsatt at det er "oss to"..Hilsen ei som ikke aner hvordan hun skal komme over dette..

[Lillemus]

Uff da - det må jo være den verste å bli dumpet til fordel for, min eks hadde i det minste vett til å finne seg ei som var eldre enn meg da han takket for seg i ekteskapet.

Prøv og tenk på at han er en patetisk dust som har kommet i 40-årskrisa og som for enhver pris prøver å innbille alle og enhver at han har draget på småjenter fremdeles. Ikke bruk flere kalorier på denne tosken, det er han ikke verdt.

[mrxx]

Huffda, jeg skjønner at du sliter med dette. Jeg skjønner ikke at han hopper på ei på 19, det er så stor aldersforskjell at det neppe vil holde i lang tid. Jeg skjønner jo at det kan være spennende for dem begge, men utover det så har de ikke så mye til felles.

Men uansett om det skulle bli slutt etter relativ kort tid, så har du ikke annet valg enn å kutte han helt ut. Du kommer bare til å gå rundt å være livredd i årevis for at han vil gjøre noe lignende en gang til.

[også en mor]

Uff da - det må jo være den verste å bli dumpet til fordel for, min eks hadde i det minste vett til å finne seg ei som var eldre enn meg da han takket for seg i ekteskapet.

Prøv og tenk på at han er en patetisk dust som har kommet i 40-årskrisa og som for enhver pris prøver å innbille alle og enhver at han har draget på småjenter fremdeles. Ikke bruk flere kalorier på denne tosken, det er han ikke verdt.

Støttes!

[morsan]

Jeg skjønner at du har det fælt, og det er ikke bare-bare å skru av selv om man har fått bevis for at fyren er en dust! Kjærlighetssorgen er like stor uansett!

Du får nesten bare ta tiden til hjelp og la det gå over av seg selv.

Lykke til!

[Gjest maaneskinnn]

herregud jeg føler sånn med deg! han er virkleig ikke noe å samle på, men dette blir jo tøft uansett. han fortjener deg ikke!!!

stor trøsteklem!

[Gjest ikke lenger - the Loser]

Klart at du tenker på det, noe annet ville vel helt unaturlig. Og gi deg selv tid, dette er en sorgprosess, og det tar tid. Min eks fant seg ei som er 19 år yngre (22år) Jeg gikk rett i kjelleren, ble akuttinnlagt på psyk og har slitt siden, selv om det er littegrann på avstand. Jeg sørger ennå...Men jeg har etter hvert fått øynene opp, selv om det er ett år siden. Jeg har til og med skjønt at han er utro med henne!

Nei, "kuer er også ålreite", som ei venninne sa til meg, "men du har dem ikke i hus". Du fortjener bedre!

[Gjest rett fokus]

Måten å komme over dette på er å fokusere på seg selv og sitt eget liv. Det spiller ingen rolle hvordan det går med han, og han og denne kvinnen eller jenten. Du må fokusere på deg nå.

[Gjest Kom deg videre]

Du kan trøste deg med at det forholdet der kommer aldri til å holde i lengen uansett

[Gjest lallalla]

Uff da - det må jo være den verste å bli dumpet til fordel for, min eks hadde i det minste vett til å finne seg ei som var eldre enn meg da han takket for seg i ekteskapet.

Prøv og tenk på at han er en patetisk dust som har kommet i 40-årskrisa og som for enhver pris prøver å innbille alle og enhver at han har draget på småjenter fremdeles. Ikke bruk flere kalorier på denne tosken, det er han ikke verdt.

Takk for alle svar! Er nå snart gått et halvt år,men jeg kommer ingen vei!! Blir bare mer og mer sikker på at dette er min feil, at jeg kommer til å slite med dette resten av livet...lurer på om det hadde vært lettere for meg å komme over dette om min x hadde vært villig til i det minste å gi meg 15 min til å gi meg en prat om hvorfor det endte som det gjorde. Han har ikke villet snakke med meg om dette på noen måte etter dagen jeg ble bedt om å dra...livet snudde på 2 minutter. Føler jeg har mistet "livet mitt"....har ihvertfall kommet frem til det nå at jeg må prøve psykolog, for jeg VIL ikke stagnere, det bare blir sånn. Er så utrolig trist og lei...