Rødming

[Gjest Anonym bruker]

Hei. Jeg er en ganske bekymret jente på 15 år. Jeg går nå i 10 klasse trives ganske godt. Men jeg har et problem som hindrer meg i å gjøre veldig mye. Rødmingen min. Når det gjelder fremføringer og sånn fikser jeg det bare ikke! Ikke fordi jeg er sjenert, men fordi jeg VET at jeg blir helt tomat rød i ansiktet uansett hva jeg gjør. Det er sinnsykt irriterende og det hindrer mye for meg. Jeg tenker sånn: Herregud hva er jeg redd for, det er bare klassekameratene mine. Men det er jo selvfølgelig noen som ler av dette siden jeg blir jo helt rød i ansiktet, bokstavelig talt. Noen ganger vil jeg bare legge meg ned å gråte. Og jeg vil ikke at dette skal gå utover mine sosiale .. ting da, for og si det sånn. Håper du kan gi meg noen tips for og IKKE bli rød i ansiktet! Med vennlig hilsen bekymret jente.

[Gjest også anonym bruker]

Jeg slet med det samme i mange år, og jeg er voksen nå men kan enda oppleve det en sjelden gang. Men jeg prøver å ikke tenke på det, for jeg må jo gjøre ting alikevel samme hvordan kroppen reagerer. Jeg hatet skolen og fremføringer, og jeg hatet å gjøre ting med venner en periode. Ja, jeg grudde meg til alt mulig. Mitt råd er bare at du prøver å slappe av å ikke tenke på det og at du kan komme til å rødme, for da gjør du det kanskje i alle fall. Og kjenner du at du blir rød så fortsett videre med det du holder på med. Verden går ikke under av den grunn. Og du er nå slik du er, og om venner ikke vil være med deg så er de dårlige venner. Prøv å blåse i det rett og slett. Du kan kanskje vokse det litt av det siden jeg f.eks. ikke er så plaget nå i voksen alder. Da jeg var 18-20 likte jeg å drikke med venner fordi da slappet jeg av og glemte rødmingen, men det må du ikke gjøre! Det ble helt feil måte. Det ble også feil å la være å gjøre ting sammen med venner. Lykke til.

[Gjest]

Jeg slet med det samme i mange år, og jeg er voksen nå men kan enda oppleve det en sjelden gang. Men jeg prøver å ikke tenke på det, for jeg må jo gjøre ting alikevel samme hvordan kroppen reagerer. Jeg hatet skolen og fremføringer, og jeg hatet å gjøre ting med venner en periode. Ja, jeg grudde meg til alt mulig. Mitt råd er bare at du prøver å slappe av å ikke tenke på det og at du kan komme til å rødme, for da gjør du det kanskje i alle fall. Og kjenner du at du blir rød så fortsett videre med det du holder på med. Verden går ikke under av den grunn. Og du er nå slik du er, og om venner ikke vil være med deg så er de dårlige venner. Prøv å blåse i det rett og slett. Du kan kanskje vokse det litt av det siden jeg f.eks. ikke er så plaget nå i voksen alder. Da jeg var 18-20 likte jeg å drikke med venner fordi da slappet jeg av og glemte rødmingen, men det må du ikke gjøre! Det ble helt feil måte. Det ble også feil å la være å gjøre ting sammen med venner. Lykke til.

Jeg lar ikke være å gjøre ting med venner. Jeg har ikke noe problem med noe som helst med vennene mine eller noe sånt. Eller, jeg kan jo rødme en gang i blandt med dem også men det er normalt og det tenker jeg ikke noe på fordi de bryr seg ikke. Men når det er foran klassen! Jeg spør alltid om og få fremføre alene for bare læreren. Pleier som regel og få lov til det. Men jeg kan jo ikke fortsette sånn for resten av livet. Som nå foreksempel, nå på fredag skal jeg ha en muntlig fremføring, alene. De fleste av elevene gleder seg kjempemye til det og sånt, men for meg så vil jg bare gråte. Det er så ille at jeg tenker at jeg skulker bare den dagen for da slipper jeg. Det er fært :/

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er et vanlig og velkjent problem. Det finnes ingenting som kan hindre rødnming bortsett fra at en lærer seg å ikke bry seg om det. Da reduseres det og blir mindre plagsomt.

[Gjest]

Dette er et vanlig og velkjent problem. Det finnes ingenting som kan hindre rødnming bortsett fra at en lærer seg å ikke bry seg om det. Da reduseres det og blir mindre plagsomt.

Men jeg kan ikke bare plutselig lære meg og leve med det sånn med en gang. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det!

[Gjest minnah]

Jeg lar ikke være å gjøre ting med venner. Jeg har ikke noe problem med noe som helst med vennene mine eller noe sånt. Eller, jeg kan jo rødme en gang i blandt med dem også men det er normalt og det tenker jeg ikke noe på fordi de bryr seg ikke. Men når det er foran klassen! Jeg spør alltid om og få fremføre alene for bare læreren. Pleier som regel og få lov til det. Men jeg kan jo ikke fortsette sånn for resten av livet. Som nå foreksempel, nå på fredag skal jeg ha en muntlig fremføring, alene. De fleste av elevene gleder seg kjempemye til det og sånt, men for meg så vil jg bare gråte. Det er så ille at jeg tenker at jeg skulker bare den dagen for da slipper jeg. Det er fært :/

Jeg har hatt det nøyaktig som deg. Slet ikke bare med rødming, men det var en stor del av det hele, slik at jeg også hatet muntlige fremføringer mer enn noe annet i hele verden.

Det blir en ond sirkel - en blir redd for å rødme, og nervøs fordi en er redd for å rødme, og da rødmer en...

Jeg forsøkte å tulle det vekk, for liksom å ufarliggjøre det. Kunne si ting som - "huff nei, nå ble jeg helt tomat igjen, typisk meg! HiHi" eller "jeg skal prøve å si noe uten å rødme, men det går vel ikke nå heller".. Lettre sagt nn gjort, jeg syntes ikke det var noe moro, så litt desperat ble det nok.

Det blir som regel bedre når man får mer selvtillit, og det skjer som du sier ikke over natten. Men det begynner smått med at du må prøve å godta at du bare "er sånn". De aller fleste sliter med noe, du har dette. Javel, og hva er det verste som kan skje. Du blir rød, javel. De andre flirer litt av det? Javel. Du blir flau? Javel. Men så da? Har ikke du like mye rett til å fremføre ditt arbied som de andre? Om de synes du er teit eller whatever, fordi du rødmer, så er det egentlig deres problem.

Prøv å svare på dette - om du står foran de andre og har fremføring - hva er det VERSTE som kan skje? Deretter svarer du deg selv "Javel, men hva så?"

Det tar tid, kanskje mange år, å få selvtillit og slutte å bry seg om hva andre mener om en. (Man skal aldri helt slutte å bry seg, men du skjønner hva jeg mener :-) Men du må si til eg selv at du er bra nok likevel, og spørre deg selv - hva så.

Jeg håper du ikke skulker! )

[Gjest minnah]

Jeg slet med det samme i mange år, og jeg er voksen nå men kan enda oppleve det en sjelden gang. Men jeg prøver å ikke tenke på det, for jeg må jo gjøre ting alikevel samme hvordan kroppen reagerer. Jeg hatet skolen og fremføringer, og jeg hatet å gjøre ting med venner en periode. Ja, jeg grudde meg til alt mulig. Mitt råd er bare at du prøver å slappe av å ikke tenke på det og at du kan komme til å rødme, for da gjør du det kanskje i alle fall. Og kjenner du at du blir rød så fortsett videre med det du holder på med. Verden går ikke under av den grunn. Og du er nå slik du er, og om venner ikke vil være med deg så er de dårlige venner. Prøv å blåse i det rett og slett. Du kan kanskje vokse det litt av det siden jeg f.eks. ikke er så plaget nå i voksen alder. Da jeg var 18-20 likte jeg å drikke med venner fordi da slappet jeg av og glemte rødmingen, men det må du ikke gjøre! Det ble helt feil måte. Det ble også feil å la være å gjøre ting sammen med venner. Lykke til.

Et tips jeg har lest er faktisk det motsatte - å prøve å tvinge seg selv til å rødme. Fremprovosere det i sosiale sammenhenger. Det kan faktisk ha motsatt effekt :-)

[Gjest]

Jeg har hatt det nøyaktig som deg. Slet ikke bare med rødming, men det var en stor del av det hele, slik at jeg også hatet muntlige fremføringer mer enn noe annet i hele verden.

Det blir en ond sirkel - en blir redd for å rødme, og nervøs fordi en er redd for å rødme, og da rødmer en...

Jeg forsøkte å tulle det vekk, for liksom å ufarliggjøre det. Kunne si ting som - "huff nei, nå ble jeg helt tomat igjen, typisk meg! HiHi" eller "jeg skal prøve å si noe uten å rødme, men det går vel ikke nå heller".. Lettre sagt nn gjort, jeg syntes ikke det var noe moro, så litt desperat ble det nok.

Det blir som regel bedre når man får mer selvtillit, og det skjer som du sier ikke over natten. Men det begynner smått med at du må prøve å godta at du bare "er sånn". De aller fleste sliter med noe, du har dette. Javel, og hva er det verste som kan skje. Du blir rød, javel. De andre flirer litt av det? Javel. Du blir flau? Javel. Men så da? Har ikke du like mye rett til å fremføre ditt arbied som de andre? Om de synes du er teit eller whatever, fordi du rødmer, så er det egentlig deres problem.

Prøv å svare på dette - om du står foran de andre og har fremføring - hva er det VERSTE som kan skje? Deretter svarer du deg selv "Javel, men hva så?"

Det tar tid, kanskje mange år, å få selvtillit og slutte å bry seg om hva andre mener om en. (Man skal aldri helt slutte å bry seg, men du skjønner hva jeg mener :-) Men du må si til eg selv at du er bra nok likevel, og spørre deg selv - hva så.

Jeg håper du ikke skulker! )

Tusen takk for all hjelpen altså. Setter stor pris på det. Men det er ikke det at jeg er redd for hva de andre vil si. Det er egentlig mer meg selv tror jeg. Jeg bare hater den følelsen og stå der oppe. Men det er ikke bare ved muntlige fremføringer. Det er bare sånn generelt når jeg skal presentere meg foran mange mennesker. Ikke noe problem når jeg kjenner menneskene, men. Ja.. :S Jaja. får prøve tipsene deres

[Gjest minnah]

Tusen takk for all hjelpen altså. Setter stor pris på det. Men det er ikke det at jeg er redd for hva de andre vil si. Det er egentlig mer meg selv tror jeg. Jeg bare hater den følelsen og stå der oppe. Men det er ikke bare ved muntlige fremføringer. Det er bare sånn generelt når jeg skal presentere meg foran mange mennesker. Ikke noe problem når jeg kjenner menneskene, men. Ja.. :S Jaja. får prøve tipsene deres

Bra du ikke er redd da, da er du jo nesten i mål allerede!!

Du kan gjøre noe annet også, si til deg selv at Nå skal jeg rødme! Nå, kom igjen, rødme NÅ! Og liksom fremprovosere det. Kan også ha god effekt ;-)

[Gjest bipolarinnen]

Det finnes faktisk operasjoner mot rødming. jeg vet ikke hvor de gjøres. Nå vet jeg ikke hvor omfattende ditt problem er, heller ikke om du bør gjennomføre operasjon. Men jeg synes at du bør vite det at det er en mulighet. Du kan søke på nettet og se om du finner mere informasjon om det.

[rovana]

Medisinen Pranolol hjelper mot både rødming, svetting og uro. Det er en beta- blokker. Verdt å prøve.

[Gjest minnah]

Medisinen Pranolol hjelper mot både rødming, svetting og uro. Det er en beta- blokker. Verdt å prøve.

Synes det er ille om en 15-åring må gå på beta-blokker. Jeg tok selv medisinen da jeg var 18, men slet med litt mer enn bare rødming.

Likevel, den dag i dag kan jeg ikke fatte at legen min ga meg det (jeg ba selv om det, hadde lest i en legebok at det senket hjertefrekvensen.) Synes man først bør få lære hvordan man kan jobbe med egen selvtillit., det var det ingen som tok tak i i mitt tilfelle. Sel om lærerne visste hva jeg slet med.

[Lillemus]

Medisinen Pranolol hjelper mot både rødming, svetting og uro. Det er en beta- blokker. Verdt å prøve.

Man bør ikke bruke medisiner med mindre man er syk. Vanlig rødming er ingen sykdom. Poden her gikk på betablokkere etter en hjerteoperasjon og tålte dem slettes ikke, kastet opp flere ganger daglig av dem.

[Gjest]

Medisinen Pranolol hjelper mot både rødming, svetting og uro. Det er en beta- blokker. Verdt å prøve.

Takk for svar. Hadde ikke dere to siste svart hadde jeg gått for den medisinen. Men tror ikke det er så ille i mitt tilfelle. Det er fortsatt sånn at jeg ikke vil fremføre, jeg tenker sånn: Jeg må bare leve livet! Hva er farlig, hva så om jeg rødmer. Det skjer ikke noe utenom at noen får seg en god latter.

Men jeg vet ikke :s Det er rart. Og irriterende, for jeg har virkelig lyst til og kunne gjøre sånne ting! :/