Drittsekk vs livskrise?

[Gjest Risikovurdering]

NB! Dette innlegget inneholder ordene "utro" og "løgn". Jeg ønsker likevel nyanserte svar. Legger ved noe personkarakteristika så man ikke automatisk skal hoppe rett inn i drittsekk-koret.

Mann 34 år, vært sammen med samme dame i 12 år, samboer de siste 7 åra. Fredelig forhold. Ingen barn. God utdannelse, lederstilling. Avbalansert og jevnt humør. Fornuftig. Kald i egne øyne. Introvert, noe rigid og perfeksjonistisk. Meget omsorgsfull, ikke sjalu, aldri voldelig. Flink til å snakke for seg. Kan virke uselvstendig og engstelig, stort behov for betryggelser.

Har de siste 3 år slitt med forholdet, jobbet utenbys og hatt en rekke sidesprang. Har virket manipulerende på noen damer. Forelsker seg så i en yngre dame, lever et dobbeltliv i flere mnd. Samboer og ny dame finner ut om hverandre. Mann legger seg flat men prøver å unngå begge. Kan virke passiv aggressiv. Ny dame vil ikke mer, samboer tror det er en engangshendelse, mann lover å forbedre seg, samboerskapet fortsetter. Ny dame stiller kritiske spørsmål, devalueres og ignoreres.

Gitt at alle kan trå feil i løpet av livet: Er dette nødvendigvis en drittsekk, eller kan det være en sliten og lei, men vanlig, mann i livskrise?

Sett at forholdet jobbes med, er gjentakelsesfaren større enn hos menn som bare er utro én gang?

[Gjest J31!]

Dette er bare en hypotese fra min side.. men jeg tror at dette kan være en livskrise.

Grunnen kan være - og som du sier noe om selv:

''Kan virke uselvstendig og engstelig, stort behov for betryggelser. '' I tillegg nevner du dårlig forhold siste tre år.

Din personlighet _før_ sidespranget, synes jeg har mye å si. jeg tror mao at du ikke er en drittsekk, men i en livskrise.

[Gjest]

Hvorfor må man være utro selv om man har en krise? Det lurer jeg på. Fortjener man det da, kanskje? Hehe... en slags drittsekk er han vel uansett i mine øyne.

Angående risikoanalysen din kan jeg neppe hjelpe deg, men det tror jeg ikke NHD kan heller. :-)

[Gjest xbellax]

Du skriver fakta og veldig lite om hvordan du var under denne "perioden". Du skriver lite om hva som foregikk på innsiden, koblet du av, fjernet du deg mer og mer, var du forbannet, nedfor, generelt fed up? Uansett, du har åpenbart slitt i lang tid, faktisk flere år, siden du aldri tok tak i dette (enklere sagt enn gjort, jeg vet) vil det eksplodere før eller senere. Ja, jeg opplever dette som en krise, og desverre oppfører man seg ofte som en drittsekk i slike perioder. Dersom du elsker samboeren din og vil ha livet med henne, jobb for det, søk parterapi sammen(og du bør ta initiativet til dette), gi henne tid til å reagere selv om hun tilgir. Snakk sammen, ofte. Vi går alle og enhver på trynet, det eneste vi kan gjøre er å forsøke å lære av våre feil. Lær av denne krisen, ta tak i livet ditt dersom du føler du er ute av kurs før det smeller.