Genuint ønske om å dø

[Gjest Ole Blund]

Er det noen som bryr seg? Jeg føler ingen gjør det. Om jeg gør vil noen kanskje tenke "uff det var leit", men "thats it". Det er bare de nærmeste som vil bry seg, de er det svært få av, ellers tviler jeg på at de i psykiatrien vil bry seg. Jeg bil fort glemt, men "that's life".

[Gjest skal jeg?skal jeg ikke?]

sånn har jeg det og tidvis:( inkl i natt...ligger og vurderer om jeg bare skulle gjort "alle" en tjeneste og bare takket for meg... får håpe det ser lysere ut etter none timers søvn. er så sliten og trøtt,men får ikke sove pga den evinnelige grublingen

[Gjest Villniss]

Håper dere begge (du og skal jeg/skal jeg ikke) kommer på bedre tanker!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du gjør en korrekt vurdering. Om hele verden skulle lammes av sorg for hvert dødsfall i verden, ville livet bli helt umulig å leve.

Vi kan ikke forvente at vi er av stor betydning for hele befolkningen.

Jeg bryr meg heller ikke om alle selvmordene i fylket mitt, men for to uker siden døde en person jeg var lege for i fjorvinter. Det har gått meget inn på meg, og jeg tenker på det flere ganger hver dag. Vi i helsevesenet er ikke følelsesløse, men på den annen side blir vi ikke helt satt ut i lang tid om vi opplever et dødsfall.

For din familie og dine venner er du meget viktig. Er ikke det nok?

[Gjest Risotta]

sånn har jeg det og tidvis:( inkl i natt...ligger og vurderer om jeg bare skulle gjort "alle" en tjeneste og bare takket for meg... får håpe det ser lysere ut etter none timers søvn. er så sliten og trøtt,men får ikke sove pga den evinnelige grublingen

Ikke lett.. Hadde det slik jeg også for et par år siden. Mest lyst å dø.. Jeg var så dårlig pga angst. I dag fatter jeg ikke at det gikk an å bli så dårlig....og livredd.

Skulle jeg hatt det slik bestadnig måtte jeg enten ta selvmord eller bli alkoholiker.. Heldigvis finnes det hjelp.. Tror det er antidepressive som har gjort meg bedre.. Det har jeg skjønt i ettertid etter hva jeg har lest om hjernen..

Men uansett håper jeg dere tenker dere om ...at ting kan bli bedre. Uansett hvor håpløst det virker vet iallfall jeg at det ble bedre selv når jeg lå på bunnen av svarteste helvete.

Kanskje ser dere etterhvert på livet med nye øyne.. Hvis dere tar imot hjelp.. Det har jeg gjort selv om jeg ikke er helt bra enda.. Skal øke efexor til 300 mg..

[Gjest lakua]

Du gjør en korrekt vurdering. Om hele verden skulle lammes av sorg for hvert dødsfall i verden, ville livet bli helt umulig å leve.

Vi kan ikke forvente at vi er av stor betydning for hele befolkningen.

Jeg bryr meg heller ikke om alle selvmordene i fylket mitt, men for to uker siden døde en person jeg var lege for i fjorvinter. Det har gått meget inn på meg, og jeg tenker på det flere ganger hver dag. Vi i helsevesenet er ikke følelsesløse, men på den annen side blir vi ikke helt satt ut i lang tid om vi opplever et dødsfall.

For din familie og dine venner er du meget viktig. Er ikke det nok?

Føler med deg, ikke alltid like lett å jobbe i helsevesenet. Man risikerer at pasienter som man forsøker å hjelpe etter beste evne, dessverre dør.

Det er da man skal huske alle dem man har greid å hjelpe opp igjennom årene...