sobrilkutt

[Gjest sobrilkutt]

Jeg er blant dem som bruker sobril i perioder. Og selv om det står at en ikke skal bruke dem sammenhengende, har det en tendens til å gå den veien for livet mitt har vært så utfordrende over lengre tid. Når det er sagt, har jeg ikke før hatt et tilvenningsproblem, og livskrisen min går rette veien. Men det koster å få hodet over vann igjen. Terapi, venner og familie og sobril har hjulpet meg mye.

Jeg har full åpenhet til min lege, og han har full tillit til meg og den veien jeg går nå. Og sier det har vært store forbedringer i livet generelt og også i bruken av sobril. Kortere perioder med lavere doser og slikt. Likevel er jeg der nå at jeg må kutte helt og det er aldri enkelt. Jeg er blant dem som mener det fyrer angsten å stå på en dose sobril når virkningen egentlig ikke er der lenger. Nå går jeg ikke opp i dose, men jeg får svak abstinens hvis jeg ikke tar. Det passer jo sjelden å legge inn en nedtrapping eller kutt, selv om det denne gangen ikke blir så store greier som sist. Da hadde jeg gått på mye høyere doser. Nå har jeg aldri vært over 30 mg om dagen. I hvertfall ytterst sjelden som engangstilfeller.

Likevel gruer jeg meg. Jeg gruer meg til isolasjonen. Til depresjonen og angsten. De håpløse tankene. Jeg føler meg dønn ensom og føler at jeg ikke har noe liv når abstinensen setter inn. Og at det aldri kommer til å gå meg bra. Smerter i kroppen bekymrer meg ikke så mye. Bortsett fra hodepine og det å bli søvnløs. Og i dag utsatte jeg det til i morgen.

Det kan ikke bli like ille som sist denne gangen. Jeg vet jo ike hvor ille det blir, for denne gangen er det mindr doser og kortere tid på dem. Jeg blir vel noe urolig når jeg ikke får 12-13 mg sobril morgen og det samme kveld. Det er omtrent der det ligger nå. Og det er bare å kutte tvert.Men det blir visst ikke i dag...

Det kan vel være jeg kommer innom her for eventuell trøst, for jeg isolerer meg når jeg blir slik. For mitt eget og andres beste.