NHD/andre, hvordan komme seg videre?

[Gjest maai]

Kan noen gi meg tips råd på å komme seg ut og videre?

Jeg sliter med angst. Mulig angst for angsten. Psykologen/legen sier jeg har panikkangst, pga jeg har hyperventilert noen ganger..

Pga disse vonde opplevelsene med hyperventilering, har jeg isolert meg hjemme.

Jeg kjenner ikke til noe angst hjemme, men kjenner noe til det når jeg er utenfor hjemmet.

Hvordan komme seg ut igjen?

Kan det hjelpe med små skritt om gangen? Kan jeg ta noe medisiner når jeg starter opp, for å prøve å slappe av i starten?

Legen snakker om sobril.. Jeg bruker ikke medisiner (kun allergi medisiner). Har prøvd cipralex en gang, men ble veldig syk av den. Så måtte slutte.

Hvorfor får man plutselig sterk angst?

Jeg gikk fra å være i jobb, eksistere i livet, til en full smell. Hvordan kan dette skje?

[Gjest Risotta]

Skjedde med meg også..Men tror angsten kom gradvis over flere år til det gikk over til å bli helt vanvittig jævlig for å si det mildt.

Jeg har ikke panikk angst .. Takk og lov for det. Ei stund var jeg livredd for å få det...fordi jeg hadde lest om folk som var slik.. Jeg var mest dårlig og nervøs og helt sinnsyk vil jeg kalle det.. Tankene var jo helt forskrudd.. Livredd for å besvime ute blant folk.. Eller hjemme også . Angst hele dagen... Helt grusomt.

Men jeg fikk jo hjelp av lege og en psykolog og medisiner..

Jeg tror det er antidepressive som har hjulpet meg.. Og det å komme seg ut ...gjøre ting.. Selv om det er fælt så må man igjennom det. Synes enda det ikke er noe gøy å gå i butikekr eller dra dit det er folk.. Men det går..

En ting jeg tenker på er at man skal fokusere mulighetene man har og ikke på begrensningene. Vi er altfor opphengt i det vi ikke greier og føles fælt. Men hvis man kan finne noe man greier og gå videre derfra... så er man på vei.

Og så tror jeg man også må akseptere den man er.... her og nå..i nuet.. Finnes så mye å glede seg over ...bare å se seg rundt..

Og igjen sier jeg Se mulighetene man har .. Og gjør det man har lyst til i livet ...som man kan leve med.. Jeg har bestemt meg for å leve et godt liv resten av livet mitt ...på min måte..

Lykke til:)

[Gjest maai]

Skjedde med meg også..Men tror angsten kom gradvis over flere år til det gikk over til å bli helt vanvittig jævlig for å si det mildt.

Jeg har ikke panikk angst .. Takk og lov for det. Ei stund var jeg livredd for å få det...fordi jeg hadde lest om folk som var slik.. Jeg var mest dårlig og nervøs og helt sinnsyk vil jeg kalle det.. Tankene var jo helt forskrudd.. Livredd for å besvime ute blant folk.. Eller hjemme også . Angst hele dagen... Helt grusomt.

Men jeg fikk jo hjelp av lege og en psykolog og medisiner..

Jeg tror det er antidepressive som har hjulpet meg.. Og det å komme seg ut ...gjøre ting.. Selv om det er fælt så må man igjennom det. Synes enda det ikke er noe gøy å gå i butikekr eller dra dit det er folk.. Men det går..

En ting jeg tenker på er at man skal fokusere mulighetene man har og ikke på begrensningene. Vi er altfor opphengt i det vi ikke greier og føles fælt. Men hvis man kan finne noe man greier og gå videre derfra... så er man på vei.

Og så tror jeg man også må akseptere den man er.... her og nå..i nuet.. Finnes så mye å glede seg over ...bare å se seg rundt..

Og igjen sier jeg Se mulighetene man har .. Og gjør det man har lyst til i livet ...som man kan leve med.. Jeg har bestemt meg for å leve et godt liv resten av livet mitt ...på min måte..

Lykke til:)

Hei, og takk for fint svar

Det var godt å høre at noen forstod meg.

Tror nok det er tankene mine som styrer angsten min. Tenker på alt som kan skje. Masse bekymrings tanker.

Vil jo tilbake til livet mitt, men vanskelig å ta skrittet..

Om jeg kan spørre, hvordan medisiner bruker/brukte du?

Fantastisk å høre at du er i gang igjen, selv om veien kan føles laaang i ny og ned..

[Gjest Risotta]

Hei, og takk for fint svar

Det var godt å høre at noen forstod meg.

Tror nok det er tankene mine som styrer angsten min. Tenker på alt som kan skje. Masse bekymrings tanker.

Vil jo tilbake til livet mitt, men vanskelig å ta skrittet..

Om jeg kan spørre, hvordan medisiner bruker/brukte du?

Fantastisk å høre at du er i gang igjen, selv om veien kan føles laaang i ny og ned..

Det har vært en lang vei og den er ikke over enda.. Det går opp og ned... hele veien. Svinger..

Men jeg er bedre og det er jeg så takknemlig for.. En stund tenkte jeg at livet var ødelagt. Men det trenger det jo ikke være selv om man har en lidelse. Det er å gjøre det beste ut av situasjonen..

Jeg bruker efexor depot 225 mg. MEn skal øke til 300 mg.. Kanskje blir jeg enda bedre da.. Men må til legen først. Før brukte jeg cipralex, men synes ikek det hjalp meg dit jeg er kommet nå. Så bruker jeg remeron om kvelden. Og vival i enkelte situasjonen. Meget sjelden. jeg prøver helst å gå ut i situasjonene uten og har de med hvis jeg skulle føle meg ille.

Det hjelper veldig å ha beroligende med meg overalt.. Da føler jeg meg trygg og vet jeg har de itilfelle jeg ikke mestrer alt. Det blir som å ta på seg en redningsvest ombord i båt..

[jassy]

Velkommen i klubben :-))

Vil gi deg ett håp, for det er nemlig mulig å bli kvitt dette. To år har gått for meg, og nå har jeg ett stort håp om at jeg skal klare å bli kvitt dette for godt.Har gått jevnlig til psykolog, jobbet hard, hatt oppturer og store nedturer.

Fannt raskt ut at skulle en hamle opp med angsten (panikklidelse/GAD), må en være uredd selv om det er j........vondt. Noen ganger går du tapende ut av kampen, de andre gangene vinner du :-)) Har ikke tatt medlisiner, foruten kanskje ett par Sobril i mnd.

Jeg vil IKKE råde deg til å begynne med Sobril for å komme deg på butikken, i kjøpesenteret, selskap etc. Sett deg heller inn i hva angst er, og hva som skjer i kroppen din under anfall/ubehag. Da blir disse enklere å takle.Ta små skritt......, ikke gap over for mye og gled deg over de fremskritt du gjør.

Hvorfor man plutselig får sterk angst?? Hadde jeg visst svaret på det, skulle du gladelig fått det :-) Slik jeg forstår det, er jo angst en reaksjon i kroppen din pga. belastninger du muligens har vært gjennom den siste tiden?

Søk hjelp hos faslegen, få en henvisning til DPS om du er motivert for terapi.

Ønsker deg ykke til :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har fått agorafobi som følge av panikkanfall. Dette skal helst behandles uten medisiner.

Psykologen bør vite at du sakl ha en kombinasjon av kognitiv terapi med gradvis eksponering.

Det burde la seg behandle på 3 mnd.

[jassy]

Det har vært en lang vei og den er ikke over enda.. Det går opp og ned... hele veien. Svinger..

Men jeg er bedre og det er jeg så takknemlig for.. En stund tenkte jeg at livet var ødelagt. Men det trenger det jo ikke være selv om man har en lidelse. Det er å gjøre det beste ut av situasjonen..

Jeg bruker efexor depot 225 mg. MEn skal øke til 300 mg.. Kanskje blir jeg enda bedre da.. Men må til legen først. Før brukte jeg cipralex, men synes ikek det hjalp meg dit jeg er kommet nå. Så bruker jeg remeron om kvelden. Og vival i enkelte situasjonen. Meget sjelden. jeg prøver helst å gå ut i situasjonene uten og har de med hvis jeg skulle føle meg ille.

Det hjelper veldig å ha beroligende med meg overalt.. Da føler jeg meg trygg og vet jeg har de itilfelle jeg ikke mestrer alt. Det blir som å ta på seg en redningsvest ombord i båt..

"Men jeg er bedre og det er jeg så takknemlig for.. En stund tenkte jeg at livet var ødelagt. Men det trenger det jo ikke være selv om man har en lidelse. Det er å gjøre det beste ut av situasjonen.. "

Det er mange gode dager, selv med en lidelse............"psykdommen" er tilstede enkelte dager......men en har mange gode å glede seg over også :-)) Som du sier..........en gjør som best man kan......det får være godt nok :-))

[Gjest maai]

Du har fått agorafobi som følge av panikkanfall. Dette skal helst behandles uten medisiner.

Psykologen bør vite at du sakl ha en kombinasjon av kognitiv terapi med gradvis eksponering.

Det burde la seg behandle på 3 mnd.

Takk for svar.

Jeg ble VELDIG glad nå når du skriver at jeg kan bli bedre i løpet av 3 måneder med behandling

Kan du forklare meg hva gradvis eksponering er?

Er det noe jeg kan gjøre selv?

[Orio]

Takk for svar.

Jeg ble VELDIG glad nå når du skriver at jeg kan bli bedre i løpet av 3 måneder med behandling

Kan du forklare meg hva gradvis eksponering er?

Er det noe jeg kan gjøre selv?

Eksponering vil si at du (planmessig) utsetter deg selv for det som gir angst. At det skal skje gradvis betyr at du ikke skal hoppe rett i det aller mest angstfylte, men starte på et nivå hvor du har litt kontroll over angsten samtidig som du utfordrer den. Gjør noe som gir mer angst enn det du vanligvis gjør. Når så angsten blir mindre går du litt lenger, gjør noe som er litt vanskeligere osv.