Redd for å miste han

[Gjest Pensive]

Jeg møtte min kjæreste i 2. februar 2008 da han startet å jobbe samme sted som meg. Da hadde han kjæreste. De hadde da vært sammen siden en gang i august 2007. Jeg hadde på den tiden kjærlighetssorg fordi jeg hadde mista min daværende kjæreste. Han hadde vært utro og blabla. Ødelagt meg totalt! Det tok meg omtrent 4 måneder å komme over det. I slutten av mai var jeg på fest hos denne nye gutten jeg møtte i februar (min nåværende kjæreste). Da kyssa vi uten at vi huska det selv. Han hadde fortsatt kjæreste (som ikke var på festen). Dette utviklet seg. Vi ble forelska i midten av juni. Også hadde vi da sex (han hadde fortsatt kjæreste). Vi dreiv på lenge selv om han hadde kjæreste. Men etter hvert fikk jeg så sterke følelser at jeg ba han finne ut og velge - meg eller henne. Han fortalte henne ALT og det ble etter hvert slutt. Jeg hadde totalt venta på han i 5 måneder. Vi ble sammen 4. oktober 2008. Så ble det en nydelig tid sammen. Vi elsket hverandre. Gjorde utrolige fine ting sammen. Bare kosa oss! Men så slutta jeg å jobbe der vi jobba sammen i desember. Da fant jeg ny jobb. Da ble en ting kutta bort. Vi jobba ikke sammen lengre - og SÅ mye gøy vi hadde sammen på den jobben (savner det). Men jeg trengte mer penger så da var det naturlig for meg. Så dro vi til Sverige og etter den turen lovte han å slutte med snus. Det gjorde han. Men så begynte han å røyke etter dette. Vi var nå i slutten av februar 2009. Men så lovte han å slutte å røyke nå etter påske. Det har han gjort også, eller driver på. Vi har vært sammen nesten hver dag siden 24. mai 2008. Nesten hver dag. Jeg har ikke hatt noe i mot det. Han har ikke hatt det heller virka det som. Men nå er han litt lei. I og med at mine to tidligere forhold gitt dritt pga begge var utro og begge jugde hele tida så har jeg hatt vanskelig for å stole på noen. Det har tatt meg lang tid før jeg NÅ stoler på min kjæreste etter hytteturen han var på alene uten meg forrige helg. Nå stoler jeg ordentlig på han. Vi har aldri festa alene uten hverandre mens vi har vært sammen nemlig og jeg vet at på fester - det er da ting skjer. Men han har vært ærlig og han er fortsatt ærlig. Men pga vi i noen uker nå har drivi å diskutert osv pga jeg er redd for å miste han osv - så har han blitt lei. Han sa i stad at han har sluttet å elske meg. Han er sliten og vil ha tid for seg selv. Men han sa også at han IKKE ville miste meg. Han ville heller ikke at det skulle bli slutt og det har ikke blitt slutt enda heller. Han gråt også litt. Han sa han hata og se meg lei meg. Han sa at jeg var så pen og at jeg alltid er pen. Han sa jeg var søt også! Også ba han meg instendig om at jeg skulle ta det med ro nå over helga. At vi skulle ta en liten pause (vi kom fram til det sammen). Han ville at jeg skulle være meg selv, ikke gråte og bare ta det helt med ro. Så jeg lurer på om dettte kan ordne seg og eventuelt hva jeg kan gjøre? Kan følelser komme tilbake sånn? Han er jo utrolig glad i meg og jeg betyr mye mer enn en venn for han. Men han vet ikke om han elsker meg siden ting ikke er helt som før. Og grunnen til det er nok det at jeg har blitt mobba psykiisk og noe fysisk. I tillegg til at jeg ikke kommer overens med familien hjemme. JEg har automatisk gråti mye med han fordi han er den eneste som kunne trøste meg siden jeg heller ikke har noen venninner som kan det. Sånn er det. Det er ikke overdrivi heller. Men dette er et lite sted og når jeg først ble fryst ut så ble jeg det for godt! Det jeg vil ha et godt svar på er hva jeg kan gjøre i denne situasjonen. Nå er han bare 18 og jeg snart 19. Han vet heller ikke hvordan framtida hans skal være. Han ser ikke seg selv i framtida en gang og da ser han jo ikke meg. Vi har kjøpt tur til syden i starten av sommerferien og han sa i stad at vi fortsatt skulle på den og trodde det kom til å bli en fin tur. Siden han før jul sa "jeg vet ikke om jeg elsker deg" og trakk dette tilbake bare minuttene etterpå fordi han så reaksjonen min og at jeg elsker han så mye - så tror jeg og håper nesten at dette bare er ren forvirring og at det er pga han har slutta med å røyke. At han er lei og at det bare er det at han ikke husker sist han hadde tid for seg selv. Så, jeg håper han savner meg etter en liten stund igjen! Jeg elsker han, mer enn livet selv!

[Toril Hepsø, familieterapeut]

De virkelig sterke følelsene for et annet menneske varer fra noen måneder til 1 år, i noen tilfeller endel lenger. I den alderen dere er i har dere behov for selvstendighet og kunne bestemme over eget liv. Når dere har vært så intenst mye sammen så får man lite tid for seg selv og få opplevelser med andre, noe som er viktig for at et forholde skal vare over tid.

Viktig at du slipper tak i ham, så han kan få ut av pausen det han trenger.

Bra for deg at du endelig har fått tillit til ham. Kanskje bra av avklare at du ikke aksepterer at han har andre i denne pausen. Hvis han har pause bare for å prøve seg på andre er det vel bedre for deg at det blir slutt, så får du ikke enda en erfaring med urto kjæreste.

Det høres ut som du har veldig sterke følelser for ham, da er det selvfølgelig veldig vondt å miste ham. Det er allikevel slik at dere er unge og det er vanlig å bytte kjæreste endel ganger.

Viktig at du prøver å få kontakt med noen jenter og andre å være sammen med, så du ikke blir så sårbar og avhengig av kjæresten din.

Klart det påvirker humør og følelser hvis han var avhengig av røyk og nå ikke er det, men tror ikke du kan legge hovedvekten her.