Han skal på date

[Gjest fullstendig lammet]

Han har funnet ei ny ei allerede. Han har flørtet med henne ei uke nå, som jeg fant ut på mobilen, og skal ut på date på lørdag. Det er søstera til en god kompis. Og faren hennes vil like ham. De kjenner hverandre fra før av. Det er ikke bare ei han fant på byen forrige uke.

Han har revet ut hjertet mitt, tråkket på det, og nå pisser han meg i trynet. Og hva sier han til meg når jeg konfronterer han. Han kan gjøre hva han vil, for han er singel.

Bryr seg om meg liksom. Han vil ha meg ut fortest mulig, så den nye dama kan flytte inn. Fy faen. Jeg kjenner ikke fyren igjen. Han er langt fra den snille omsorgfulle mannen jeg elsket.

Jeg er et kaos. Klarer ikke å gjøre noen verdens ting med doktorgraden. Jeg er knust.

[Gjest lille my32]

Uff da, stakkars deg!

Mannfolk kan være skikkelig kalde, altså!

Min X-sambo fant seg ny dame på jobben før han hadde gjort det slutt med meg. Han nekta å flytte ut før mnd var omme for han hadde betalt husleia, han også!

Tre uker måtte jeg leve med at han kom og gikk som han ville og meldinger på mobilen til alle døgnets tider! Det var tøft, men jeg kom meg igjennom det og det kommer du også til å gjøre.

Synd du ikke klarer å konsentrere deg om utdannelsen for øyeblikket, men jeg ønsker deg masse lykke til.

Bare si til deg selv mange nok ganger at du fortjener en bedre fyr og det er mange av de der ute! Det fant til og med jeg ut!

Selv om det tok over 5 år så dukket han opp til slutt!

Han er ikke verdt det, du fortjener bedre og kommer til å få det mye bedre når det verste sjokket har lagt seg og du klarer å se framover igjen. Lykke til! Klem

[bibben]

Ikke gi deg...du har for mye å tape!

Det er ille nok det du har opplevd, om du ikke skal få ødelagt siste innspurt på doktorgraden også. Forsøk å tenke på ditt eget beste, og det å få satt et skikkelig punktum på dette arbeidet ditt er til ditt eget beste. Det er din fremtids beste at du snart sitter med en imponerende doktorgrad i fanget! Det står det så respekt av. Forsøk om du kan forhindre en slags "han-ødela-også-doktorgraden-min-offerrolle".

Selvom alt er superkaos for deg nå, så håper jeg du har noen reservekrefter som du klarer å mobilisere. Og, at du har noen gode støttespilelre rundt deg.

Jeg har full forståelse for at du er knust og at konsentrasjonen din har fått seg et skudd for baugen, men ikke, ikke, ikke gi deg! Tenke fremover og gjør det du kan nå for å invistere i den!

[sant å si]

Nå er det nok.

Greit nok at alt er jævlig akkurat nå (og det tviler jeg absolutt ikke på i det hele tatt!) men det eneste du oppnår med dette, er å rekke deg selv lenger og lenger ned i dritten.

Det er trist og vondt at han har avsluttet forholdet deres,og det var et mildt sagt dårlig tidspunkt å gjøre det på - doktorgrad og slikt tatt i betraktning. Men derfra og videre nedover er det du selv som graver deg nå.

Du skriver om at han gjør ditt og datt, at det er urettferdig at han har det bra i helger og ferie og på date, at han kommer til å gå godt overens med faren til denne daten sin. Hva så? Han ER jo faktisk singel nå, og selv om han godt kunne valgt et bedre tidspunkt til å bli det(og kanskje litegrann diskresjon hva daten angår, ikke vet jeg) så kan du jo ikke forlange at han skal sitte stille inni et skap til du har fått det bedre. Og spesielt ikke hvis du har tenkt å grave deg så langt ned du klarer. SÅ synd er det ikke på deg, selv om det som har skjedd, er trist.

Hva gagner det deg å bryte deg selv ned på denne måten? Kom deg opp og i gang. Det blir verre dess lenger du utsetter det, og du vinner ingenting på det selv, heller.

[Mary Poppins]

Nå er det nok.

Greit nok at alt er jævlig akkurat nå (og det tviler jeg absolutt ikke på i det hele tatt!) men det eneste du oppnår med dette, er å rekke deg selv lenger og lenger ned i dritten.

Det er trist og vondt at han har avsluttet forholdet deres,og det var et mildt sagt dårlig tidspunkt å gjøre det på - doktorgrad og slikt tatt i betraktning. Men derfra og videre nedover er det du selv som graver deg nå.

Du skriver om at han gjør ditt og datt, at det er urettferdig at han har det bra i helger og ferie og på date, at han kommer til å gå godt overens med faren til denne daten sin. Hva så? Han ER jo faktisk singel nå, og selv om han godt kunne valgt et bedre tidspunkt til å bli det(og kanskje litegrann diskresjon hva daten angår, ikke vet jeg) så kan du jo ikke forlange at han skal sitte stille inni et skap til du har fått det bedre. Og spesielt ikke hvis du har tenkt å grave deg så langt ned du klarer. SÅ synd er det ikke på deg, selv om det som har skjedd, er trist.

Hva gagner det deg å bryte deg selv ned på denne måten? Kom deg opp og i gang. Det blir verre dess lenger du utsetter det, og du vinner ingenting på det selv, heller.

"du jo ikke forlange at han skal sitte stille inni et skap til du har fått det bedre"

Hun kan ikke _forlange_ det nei men jeg hadde faktisk forventet det. Hun har igjen et par uke på doktorgraden og hadde han brydd seg et snev om henne så hadde han ventet med daten til hun hadde overstått doktorgraden. Det er ille nok at han gjorde det slutt så tett opp i doktorgraden, om han ikke også skal tråkke på henne og date andre også, synes jeg. Så jeg skjønner veldig godt at hun reagerer på dette.

Men ellers er jeg enig i at man desverre ikke oppnår så mye med å grave seg lenger ned enn nødvendig.

[sant å si]

"du jo ikke forlange at han skal sitte stille inni et skap til du har fått det bedre"

Hun kan ikke _forlange_ det nei men jeg hadde faktisk forventet det. Hun har igjen et par uke på doktorgraden og hadde han brydd seg et snev om henne så hadde han ventet med daten til hun hadde overstått doktorgraden. Det er ille nok at han gjorde det slutt så tett opp i doktorgraden, om han ikke også skal tråkke på henne og date andre også, synes jeg. Så jeg skjønner veldig godt at hun reagerer på dette.

Men ellers er jeg enig i at man desverre ikke oppnår så mye med å grave seg lenger ned enn nødvendig.

Joda. Jeg er helt enig i at han timet elendig, noe jeg også sa. At han kunne vist litt mer diskresjon ang. nye erobringer er vi jo også enig i.

Men nevertheless - det eneste hun oppnår med å studere lykkelige par, spekulere i hvor godt han kommer til å gå overens med sin evt. nye svigerfar og så videre - det gagner ingen og skader bare henne selv.

Derfor håper jeg inderlig at det snart går en faen i henne - at dette SKAL jeg klare! Og da trengs det muligens at noen rister litt i henne istedenfor BARE å trøste og stryke på ryggen.

[Babette]

"du jo ikke forlange at han skal sitte stille inni et skap til du har fått det bedre"

Hun kan ikke _forlange_ det nei men jeg hadde faktisk forventet det. Hun har igjen et par uke på doktorgraden og hadde han brydd seg et snev om henne så hadde han ventet med daten til hun hadde overstått doktorgraden. Det er ille nok at han gjorde det slutt så tett opp i doktorgraden, om han ikke også skal tråkke på henne og date andre også, synes jeg. Så jeg skjønner veldig godt at hun reagerer på dette.

Men ellers er jeg enig i at man desverre ikke oppnår så mye med å grave seg lenger ned enn nødvendig.

''Hun kan ikke _forlange_ det nei men jeg hadde faktisk forventet det. Hun har igjen et par uke på doktorgraden ''

Ja, men etter at doktoravhandlingen er levert går det en stund før man får klarsignal og tidspunkt for doktordisputasen. Jeg vet om flere som har måttet vente 1-2 år før disputasen. Og den er også krevende å forberede. Så det vil alltid være noe.

Jeg tror og vet også at det kan være ødeleggende og jævlig å fortsette å late som om man er i et forhold når man følelsesmessig er langt vekk. Så jeg er enig med sant å si.

[Gjest Nickløsheletia]

Nå er det nok.

Greit nok at alt er jævlig akkurat nå (og det tviler jeg absolutt ikke på i det hele tatt!) men det eneste du oppnår med dette, er å rekke deg selv lenger og lenger ned i dritten.

Det er trist og vondt at han har avsluttet forholdet deres,og det var et mildt sagt dårlig tidspunkt å gjøre det på - doktorgrad og slikt tatt i betraktning. Men derfra og videre nedover er det du selv som graver deg nå.

Du skriver om at han gjør ditt og datt, at det er urettferdig at han har det bra i helger og ferie og på date, at han kommer til å gå godt overens med faren til denne daten sin. Hva så? Han ER jo faktisk singel nå, og selv om han godt kunne valgt et bedre tidspunkt til å bli det(og kanskje litegrann diskresjon hva daten angår, ikke vet jeg) så kan du jo ikke forlange at han skal sitte stille inni et skap til du har fått det bedre. Og spesielt ikke hvis du har tenkt å grave deg så langt ned du klarer. SÅ synd er det ikke på deg, selv om det som har skjedd, er trist.

Hva gagner det deg å bryte deg selv ned på denne måten? Kom deg opp og i gang. Det blir verre dess lenger du utsetter det, og du vinner ingenting på det selv, heller.

''Nå er det nok''

Vet du hva, bruddet er helt ferskt og jeg synes ikke det er det minste rart at man har behov for et sted ( et sted hvor man ka være anonym) og rase ut sine føleleser på. La henne for få lov til det.

Hvem pokker er det som tenker fornuftig når man er midt i en krise slik en kjærlighetssorg kan oppleves?

Et sted må man få lov til å rase ut sine føleleser og motta trøst uten å få slengt til seg dette.

[Gjest Ps.]

''Hun kan ikke _forlange_ det nei men jeg hadde faktisk forventet det. Hun har igjen et par uke på doktorgraden ''

Ja, men etter at doktoravhandlingen er levert går det en stund før man får klarsignal og tidspunkt for doktordisputasen. Jeg vet om flere som har måttet vente 1-2 år før disputasen. Og den er også krevende å forberede. Så det vil alltid være noe.

Jeg tror og vet også at det kan være ødeleggende og jævlig å fortsette å late som om man er i et forhold når man følelsesmessig er langt vekk. Så jeg er enig med sant å si.

Bare et lite ps. Det er makstid på ett år mellom innlevert avhandling og disputas. Universitetet bryter loven om de overgår dette... ;-)

[Gjest Nickløsheletia]

Har ikke så mye å bidra med dessverre, men jeg føler med deg.

[Babette]

Bare et lite ps. Det er makstid på ett år mellom innlevert avhandling og disputas. Universitetet bryter loven om de overgår dette... ;-)

''Universitetet bryter loven om de overgår dette... ;-)''

Lover brytes daglig i en rekke virksomheter. Men de kommer neppe i fengsel av den grunn.

[Gjest Ps.]

''Universitetet bryter loven om de overgår dette... ;-)''

Lover brytes daglig i en rekke virksomheter. Men de kommer neppe i fengsel av den grunn.

Det er nå så, men alle lover har jo ikke fengselsstraff som nedre ramme. I slike tilfeller er det vel vanligere at noen må gå av i etterkant av lovbruddet. Etter mange år i akademia har jeg faktisk aldri hørt om tilfeller der noen har ventet ut over ett år, men det var nokså nøyaktig ett år ved ett tilfelle, og det var da jeg ble kjent med regelverket på dette området.

[Babette]

Det er nå så, men alle lover har jo ikke fengselsstraff som nedre ramme. I slike tilfeller er det vel vanligere at noen må gå av i etterkant av lovbruddet. Etter mange år i akademia har jeg faktisk aldri hørt om tilfeller der noen har ventet ut over ett år, men det var nokså nøyaktig ett år ved ett tilfelle, og det var da jeg ble kjent med regelverket på dette området.

Uansett er det lenge å vente hvis den ene vil ut av forholdet.

Og på vegne av alle som har bitt tenna sammen og latt som om alt er bra vil jeg understreke at den andre parten også har en stemme her som ikke kommer fram.

[Gjest Ps.]

Uansett er det lenge å vente hvis den ene vil ut av forholdet.

Og på vegne av alle som har bitt tenna sammen og latt som om alt er bra vil jeg understreke at den andre parten også har en stemme her som ikke kommer fram.

Det er jeg helt enig med deg i.

[Lillemus]

Nå tar du frem den lille, røde fyren med horn og gaffel som sitter på skuldra di og sier høyt og tydelig til deg selv:"Ikke faen om han skal få ødelegge doktorgraden for meg! Han er ikke verdt det!"

Det hjelper faktisk ingen om du setter deg ned, griner og syter og nekter å reise deg igjen. Du vil ikke at han skal ødelegge resten av livet ditt - så rett opp ryggen og se fremover nå! Lykke til!

[Gjest nei takk8]

''Hun kan ikke _forlange_ det nei men jeg hadde faktisk forventet det. Hun har igjen et par uke på doktorgraden ''

Ja, men etter at doktoravhandlingen er levert går det en stund før man får klarsignal og tidspunkt for doktordisputasen. Jeg vet om flere som har måttet vente 1-2 år før disputasen. Og den er også krevende å forberede. Så det vil alltid være noe.

Jeg tror og vet også at det kan være ødeleggende og jævlig å fortsette å late som om man er i et forhold når man følelsesmessig er langt vekk. Så jeg er enig med sant å si.

Og for mitt vedkommende ville det verste vært om noen latet som i forholdet etter at følelsene er borte. Jeg vil vite hva jeg lever i takk, siden det er det som ligger i vår avtale.

[Gjest fullstendig lammet]

Uff da, stakkars deg!

Mannfolk kan være skikkelig kalde, altså!

Min X-sambo fant seg ny dame på jobben før han hadde gjort det slutt med meg. Han nekta å flytte ut før mnd var omme for han hadde betalt husleia, han også!

Tre uker måtte jeg leve med at han kom og gikk som han ville og meldinger på mobilen til alle døgnets tider! Det var tøft, men jeg kom meg igjennom det og det kommer du også til å gjøre.

Synd du ikke klarer å konsentrere deg om utdannelsen for øyeblikket, men jeg ønsker deg masse lykke til.

Bare si til deg selv mange nok ganger at du fortjener en bedre fyr og det er mange av de der ute! Det fant til og med jeg ut!

Selv om det tok over 5 år så dukket han opp til slutt!

Han er ikke verdt det, du fortjener bedre og kommer til å få det mye bedre når det verste sjokket har lagt seg og du klarer å se framover igjen. Lykke til! Klem

Takk for svar. Det er en liten trøst at man hører at andre har gått gjennom like eller verre ting som meg. Jeg vet jeg bare må hente reservekrefter og komme meg gjennom dette. Men gud hjelpe meg, har aldri i mitt liv trodd at han kunne tråkke meg så ned, og knuse selvtillitten min så til det grader, at jeg sitter her og føler at jeg gjorde alt feil. At grunnen til at forholdet gikk i vaksen var pga meg.

Jeg var på tur opp. Var på tur til å kjempe meg fremover, til jeg fant ut om denne daten. Og ikke faen hvor mye jeg prøvde å ta meg sammen i dag, fikk meg til å klare det.

Men takk for svar, jeg setter pris på trøst, og litt spark i baken for å komme meg videre. Jeg trenger det.

[Gjest fullstendig lammet]

Ikke gi deg...du har for mye å tape!

Det er ille nok det du har opplevd, om du ikke skal få ødelagt siste innspurt på doktorgraden også. Forsøk å tenke på ditt eget beste, og det å få satt et skikkelig punktum på dette arbeidet ditt er til ditt eget beste. Det er din fremtids beste at du snart sitter med en imponerende doktorgrad i fanget! Det står det så respekt av. Forsøk om du kan forhindre en slags "han-ødela-også-doktorgraden-min-offerrolle".

Selvom alt er superkaos for deg nå, så håper jeg du har noen reservekrefter som du klarer å mobilisere. Og, at du har noen gode støttespilelre rundt deg.

Jeg har full forståelse for at du er knust og at konsentrasjonen din har fått seg et skudd for baugen, men ikke, ikke, ikke gi deg! Tenke fremover og gjør det du kan nå for å invistere i den!

takk for svar og support. Alt hjelper, og jeg har funnet ut at jeg har mange som støtter meg. Jeg tar til meg alt av støtte, for å komme meg opp av gjørma. Jeg er ikke av typen som ønsker å legge meg ned å dø. Det hjelper ingen, iallefall ikke meg.

[Gjest fullstendig lammet]

Nå er det nok.

Greit nok at alt er jævlig akkurat nå (og det tviler jeg absolutt ikke på i det hele tatt!) men det eneste du oppnår med dette, er å rekke deg selv lenger og lenger ned i dritten.

Det er trist og vondt at han har avsluttet forholdet deres,og det var et mildt sagt dårlig tidspunkt å gjøre det på - doktorgrad og slikt tatt i betraktning. Men derfra og videre nedover er det du selv som graver deg nå.

Du skriver om at han gjør ditt og datt, at det er urettferdig at han har det bra i helger og ferie og på date, at han kommer til å gå godt overens med faren til denne daten sin. Hva så? Han ER jo faktisk singel nå, og selv om han godt kunne valgt et bedre tidspunkt til å bli det(og kanskje litegrann diskresjon hva daten angår, ikke vet jeg) så kan du jo ikke forlange at han skal sitte stille inni et skap til du har fått det bedre. Og spesielt ikke hvis du har tenkt å grave deg så langt ned du klarer. SÅ synd er det ikke på deg, selv om det som har skjedd, er trist.

Hva gagner det deg å bryte deg selv ned på denne måten? Kom deg opp og i gang. Det blir verre dess lenger du utsetter det, og du vinner ingenting på det selv, heller.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på denne meldingen, men jeg skal prøve.

Som andre sier, dette er ferskt, og jeg bruker dette stedet for å ikke bruke opp alle vennen mine. Jeg har behov for støtte og trøst nå, og gjerne litt forståelse. Du tenker kanskje jeg trenger et spark bak, slutte å sutre for det hjelper ingen, og legge alt bak meg. Jo kanskje, men tro meg, innlegget ditt hjalp ikke.

Jeg er knust, han har tatt fra meg alt, og jeg er livredd for å miste absolutt alt. Hus, hjem, hund, bil, og selvfølgelig familien hans. Akkurat nå, er jeg i en så ufattelig sårbar situasjon, at jeg engang tør ikke å være sint på ham. For han har så mye makt over meg nå.

Mentalt. Han er over meg, og kan derfor brilljere med dater.

Økonomisk. Om en måned er jeg uten jobb og uten inntekter.

Familie, fordi min familie er 25 timer og 5000kr unna meg.

Og fremtid. Fordi han kan fortsette livet sitt helt som vanlig, uten å forandre noe, mens jeg er ved en korsvei, der jeg må bestemme meg for hva jeg vil med livet mitt. Og jeg har ikke lange tiden på meg. For innen to uker vil han at jeg skal ha bestemt meg. Jeg vet ikke engang om jeg vil hjem til norge eller være her. Jeg vet ikke om jeg får meg jobb, så jeg kan være her. Jeg ønsker å beholde huset, men vil antageligvis ikke kunne beholde det pga. jobb situasjonen min.

Og alt jeg prøver å tenker på nå, er at jeg må få konsentrasjonen min tilbake å fullføre det aller viktiske. Min doktorgrad. For den vil kunne gi meg biletten for videre lykke fremover.

Jeg skulle ønske, jeg kunne bare flytte ut, tenke på å fullføre doktorgraden, og slippe å ha panikk omkring alt annet. Som om jeg kan beholde hunden eller ikke. Men akkurate nå følels det som om han har all makt over meg. Og om ikke jeg spiller snill pike, så kan han gjøre livet mitt til et helvete fremover, for det lovte han meg.

Han er ikke den mannen jeg elsket. Han er egoistisk, som tenker på seg selv, og sin egen lykke. Helst vil han at jeg flytter ut med en gang, så han kan fortsette livet sitt som vanlig.

[Gjest fullstendig lammet]

''Hun kan ikke _forlange_ det nei men jeg hadde faktisk forventet det. Hun har igjen et par uke på doktorgraden ''

Ja, men etter at doktoravhandlingen er levert går det en stund før man får klarsignal og tidspunkt for doktordisputasen. Jeg vet om flere som har måttet vente 1-2 år før disputasen. Og den er også krevende å forberede. Så det vil alltid være noe.

Jeg tror og vet også at det kan være ødeleggende og jævlig å fortsette å late som om man er i et forhold når man følelsesmessig er langt vekk. Så jeg er enig med sant å si.

Heldigvis vet jeg når disputasen min er, og den er i Mai. Ikke lange tiden på full forberedelse.