Bare BP eller schizoaffektiv? NHD

[x-desimeter]

Hadde en litt intens samtale i går og fortalte for første gang om alt jeg får for meg nå og da og hvor paranoid jeg blir, har vært sånn hele levet , men brøt ut skikkelig med en alvorlig depresjon i 16 års alder.

Nå har jeg diagnosen blandet dissosiativ lidelse og bipolar1. Men inegn har spurt de spørsmålene som ble stilt i går.

Har vært grensepsykotisk mange ganger. Men kom fram at jeg faktisk har vært psykoitisk flere ganger, som har gått over med AP.

Jeg er mye redd, men dette kan skyldes det jeg har opplevd. Er vel på grensen til det paranoide hele tiden. I perioder virkelig ille, og periodene kan vare noen mnd.

Psykosene kommer som regel av stress, og når jeg er manisk.

Men ikke bare når jeg er manisk.

Jeg kan høre ting, se ting, men bare skjeldent egentlig. Men får lett forfølgelsesvanvidd. Svært mistenkelig til nye personer, ikke bare er jeg redd dem, men tror de har planer for meg og slikt.

Psykologen skylder det på dissosiativ lidelse. Psykiateren undrer seg etter i går . Og tok opp det bipolare , og begynner nok med mer meds. Igjen. Grunnen til at jeg lurer litt nå er vel fordi jeg ble lagt inn på en post for schizofrene for endel år siden. Men inegn ville fortelle meg noe der. Så dro/stakk så fort jeg var utenfor tvang, men de hadde skrevet meg inn som langtidspasient.

Var temmelig alternativ i hodet på den tiden og fikk mye medisiner.

Så nå har jeg fått denne skremmende ideen om at jeg kanskje er schizoaff... men oppfyller kravene til bipolar 1 rc

Har ikke noen planlagt ny time med psykiateren.

Kan alt dette skyldes bipolar?Og diss.lidelse? Psykosene er egentlig ikke så kraftige. Jeg er veldig redd og stresset og har mange rare tanker, men forsøker å holde hodet kaldt. Jeg går ikke rundt og hyler, og har ingen befalende stemmer.. Jeg oppfører meg ganske normalt, og forstår selv at noe er galt, så ber om hjelp, for jeg blir jo så redd. Kjenner igjen mange av de paranoide tankene nå, så klarer ofte å korrigere meg selv, selv om jeg forsatt reagerer på de. Men så er det noen ting jeg faktisk tror er virkelig. Selv om ideene har vært der før og jeg så i etterkant at det var feil.

Ser ikke på meg selv som "gal", hare bare litt rare ting for meg.

Har bare begynt å tenke på hvorfor den siste tiden.

Ble litt rotete det her. Men synes det er så vanskelig å skrive om. Fortelle om i det hele tatt, for folk blir så strenge og alvorlige.

Konsekvensene har vært så store de gangene jeg har fortalt litt.

Lettere å være anonym da.

Kan jeg falle til ro med de diagnosene jeg har, eller bør jeg faktisk ta det opp med psykiateren igjen. (men redd for konsekvensene )

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Diagnosen schizoaffektiv er vanskelig. Noen mener at den bør deles i schizodepressiv og schizobipolar, men det er en annen sak.

Det er "tillatt" å ha "schizosymptomer" i løpet av en bipolar episode uten at en dermed skal få diagnosen schizoaffektiv.

Jeg (og vår avdeling) bruker denne måten å se det på. Jeg mener det er riktig:

En affektiv episode er enten en mani/hypomani eller en depresjon. Se for deg en tid/livsslinje hvor du tegner inn de affektive episodene. Forleng så de affektive episodene med 3 mnd på hver side.

Hvis schizosymptomene kun forekommer innenfor de affektive episoder +/- 3 mnd, er det fortsatt en bipolar lidelse. Hvis derimot schizosymptomene forekommer også utenfor dette tidsrommet, er det en schizoaffektiv lidelse.

Vær ærlig med psykiateren din. Du vil alltid få best behandling om diagnosen er korrekt.