hvor går grensen

[Gjest 9jscnl73]

er det utroskap å ligge i samme seng med klær på?

han med bokser, og hun med truse, bh og t-skjorte?

drita fulle.. litt tafsing, men ikke på private områder..

så spurte han om han kunne kysse meg, da sa jeg nei og flytta til sofaen.

må jeg fortelle kjæresten min om dette?

jeg har fått meg en lærepenge og har aldri gjort noe som dette før - mot noen - og kommer definitivt ikke til å gjøre noe lignende igjen.

spørsmålet er om jeg kommer til å klare å holde tett å sort samvittighet som jeg har.

[Lillemus]

Hvorfor i all verden skulle du ligge i samme seng som en annen mann i bare undertøyet? Man kan vel si at det ikke skjedde noe galt, men jeg hadde definitivt blitt både sint og såret om det hadde vært min partner som hadde fortalt noe slikt.

[Gjest 9jscnl73]

Hvorfor i all verden skulle du ligge i samme seng som en annen mann i bare undertøyet? Man kan vel si at det ikke skjedde noe galt, men jeg hadde definitivt blitt både sint og såret om det hadde vært min partner som hadde fortalt noe slikt.

vi satt igjen til slutt etter de andre hadde gått, drita fulle..

jeg slokna på gulvet, og våknet, og han sa jeg kunne sove i senga.

så ble det litt fjasing fram og tilbake om at vi sover på hver sin side av denne "streken" på midten her.

streken ble vel litt utfordret for å si det sånn.

husker ikke helt hva som skjedde, litt småkyssing på kinnet etc.

men da han spurte om han kunne kysse meg ble det som om jeg våknet på en måte.

[Gjest prøv å glemme det]

Når det ikke skjedde noe "farlig", og den eneste grunnen du egentlig har for å fortelle det er å lette din egen samvittighet, ville jeg synes det ville være egoistisk av deg å fortelle det.

Den eneste gode grunnen til å fortelle om dette, er hvis han som var der sammen med deg har noen som helst grunn / mulighet til å snakke med kjæresten din om dette, eller at noen andre så dere der, og kan ha misforstått hva som skjedde.

Da vil det være best at du forteller det først.

Men slik du beskriver det, skjedde det ingenting du skal fortelle om, og forteller du det er sjansene store for at kjæresten din vil gå og frykte at det egentlig skjedde noe mye mer intimt enn det som skjedde.

Det du beskriver er ikke værre enn det mange oppleve på en fest der mange unge menesker blir fulle. ofte ville det skjedd mens man feks sitter ved siden av hverandre i et festlokale. At det skjedde i en seng, gjør det lettere å misforstå, men ingen stor skade har skjedd.

Du har trådd litt lenger over streken enn det han ønsker av deg og du øsnker av ham, men ikke noe som skulle måtte øage bråk i et ellers bra forhold.

La det gå litt tid, så glemmer du det mer og mer, og det blir en ikke-sak.

[Lillemus]

vi satt igjen til slutt etter de andre hadde gått, drita fulle..

jeg slokna på gulvet, og våknet, og han sa jeg kunne sove i senga.

så ble det litt fjasing fram og tilbake om at vi sover på hver sin side av denne "streken" på midten her.

streken ble vel litt utfordret for å si det sånn.

husker ikke helt hva som skjedde, litt småkyssing på kinnet etc.

men da han spurte om han kunne kysse meg ble det som om jeg våknet på en måte.

Det høres ikke så veldig alvorlig ut akkurat og jeg ville prøvd å glemme det hele og ikke fortalt noe dersom du er sikker på at denne karen ikke sier noe til noen andre og det kan komme kjæresten din for øre.

[Gjest vavva]

Synes ikke du skal se på det som utroskap, men lærepengen er forhåpentligvis at du ikke drikker så mye i fremtiden. Det er i slike situasjoner jenter ofte blir voldtatt.

[Gjest 9jscnl73]

Det høres ikke så veldig alvorlig ut akkurat og jeg ville prøvd å glemme det hele og ikke fortalt noe dersom du er sikker på at denne karen ikke sier noe til noen andre og det kan komme kjæresten din for øre.

syns det er alvorlig nok..

men samtidig vet jeg at om han hadde fortalt meg det samme, så hadde jeg nok blitt litt sur, og muligens litt mistenksom i framtiden.. men ingen av oss er vel av de mest intenst sjalue typene.

samtidig vet jeg at den forrige kjæresten hans var utro mot han, og jeg er derfor redd for at det skal bli ekstra vondt for han på grunn av dette.

[Gjest nevermind-F8]

vil ikke kalle det utroskap nei.har jeg besøk sover vi ofte sammen,i undertøy,uansett kjønn(men jeg er jo uansett lesbisk da).

i fylla skjer det ofte litt tafsing etc,men du får heller huske på det til neste gang.

ser ut som om vi som svarer er uenige her,men dette er nå min mening iallefall

[Gjest 9jscnl73]

Synes ikke du skal se på det som utroskap, men lærepengen er forhåpentligvis at du ikke drikker så mye i fremtiden. Det er i slike situasjoner jenter ofte blir voldtatt.

Ja.

Jeg bør definitivt gjøre noe med begrensning av alkoholinntaket.

Jeg er bare så utrolig skuffet over meg selv.

[Dorthe]

Nei, etter min mening behøver du ikke fortelle kjæresten din det. Glem det )

[Gjest 9jscnl73]

Når det ikke skjedde noe "farlig", og den eneste grunnen du egentlig har for å fortelle det er å lette din egen samvittighet, ville jeg synes det ville være egoistisk av deg å fortelle det.

Den eneste gode grunnen til å fortelle om dette, er hvis han som var der sammen med deg har noen som helst grunn / mulighet til å snakke med kjæresten din om dette, eller at noen andre så dere der, og kan ha misforstått hva som skjedde.

Da vil det være best at du forteller det først.

Men slik du beskriver det, skjedde det ingenting du skal fortelle om, og forteller du det er sjansene store for at kjæresten din vil gå og frykte at det egentlig skjedde noe mye mer intimt enn det som skjedde.

Det du beskriver er ikke værre enn det mange oppleve på en fest der mange unge menesker blir fulle. ofte ville det skjedd mens man feks sitter ved siden av hverandre i et festlokale. At det skjedde i en seng, gjør det lettere å misforstå, men ingen stor skade har skjedd.

Du har trådd litt lenger over streken enn det han ønsker av deg og du øsnker av ham, men ikke noe som skulle måtte øage bråk i et ellers bra forhold.

La det gå litt tid, så glemmer du det mer og mer, og det blir en ikke-sak.

Jeg vet at han jeg var der sammen med ikke har noen interesse av at noen skal få vite om det heller.

Kjæresten min vet hvor jeg var, med hvem, og at jeg overnattet på sofaen. Det stilte han ingen spørsmål ved.

Konklusjonen blir vel å forsøke å glemme det hele, men at om han av en eller annen grunn spør meg, så kommer jeg til å fortelle det akkurat som det var.

[Lotte :o)]

Hvor lenge har du vært sammen med kjæresten din, og er dere seriøse?

Hvor gamle er dere?

[Gjest 9jscnl73]

[quote name=Lotte )' timestamp='1240084167' post='4134321]

Hvor lenge har du vært sammen med kjæresten din, og er dere seriøse?

Hvor gamle er dere?

Det er et ganske nytt forhold, noen måneder.

Men absolutt seriøst, ja.

Han er 30, jeg 24.

[Gjest mymler]

Jeg vil ikke kalle det utroskap. Og jeg ville ha fortalt kjæresten din det, hvis jeg var deg. Hvorfor? Jo, fordi det blir så dumt om han skal finne det ut i ettertid.

Jeg var med på noe lignende selv. På en overnattingstur havnet jeg i en dobbeltseng med tre andre. Trusene ble beholdt på, det var ingen firkant, det var temmelig uskyldig det hele.

Jeg var usikker på om jeg skulle fortelle noe hjemme, men to av de andre mente at jeg ikke skulle det, fordi det kunne misforstås.

Dermed oppdaget partneren min det fordi han så at det ble kommentert et halvt år senere på MSN av en av de andre. Det var ikke så veldig moro å måtte forklare seg da, men han tok det heldigvis pent.

[jubalong70]

Hvis han hadde gjort det samme, ville du gjerne ha visst om det da?

Hvis svaret er ja, så sier du i fra. Hvis svaret er nei, så sier du ikke noe, men tar det hele som en lærepenge.

[Gjest 9jscnl73]

Hvis han hadde gjort det samme, ville du gjerne ha visst om det da?

Hvis svaret er ja, så sier du i fra. Hvis svaret er nei, så sier du ikke noe, men tar det hele som en lærepenge.

nei, ikke om situasjonen hadde vært lik, og han hadde følt som jeg føler.

[jubalong70]

nei, ikke om situasjonen hadde vært lik, og han hadde følt som jeg føler.

Så sier du ikke noe

Men vær også klar over at ting kan komme ham for øret på et senere tidspunkt.

[Gjest 9jscnl73]

Så sier du ikke noe

Men vær også klar over at ting kan komme ham for øret på et senere tidspunkt.

Uff.

Jeg er ikke noe flink til det her.

Jeg vil jo at forholdet vårt skal fundamenteres på ærlighet.

Og i og med at forholdet er ganske ferskt hadde det i tilfelle blitt første "krangel" eller hva jeg skal kalle det.

Har ingen aning om hvordan han takler slike situasjoner, og jeg har skikkelig dårlig erfaring fra mitt forrige seriøse forhold som var med en voldelig og manipulerende mann som mente jeg var det mest horete, billige kvinnfolket på denne jord. (Jeg var aldri utro bare så det er sagt.)

Og for å følge logikken din:

Om han hadde fortalt det samme hadde jeg nok ikke laget så big deal ut av det.

OG jeg vet at for han er ærlighet det viktigste i et forhold.

Og han har skikkelig bra intuisjon på det meste, så tror vel igrunn at det kommer til å komme for en dag - kombinert med meg og min evne til å skjule ting..

Kanskje bedre før en seinere.. Men jeg er så redd for konsekvensene.

[jubalong70]

Uff.

Jeg er ikke noe flink til det her.

Jeg vil jo at forholdet vårt skal fundamenteres på ærlighet.

Og i og med at forholdet er ganske ferskt hadde det i tilfelle blitt første "krangel" eller hva jeg skal kalle det.

Har ingen aning om hvordan han takler slike situasjoner, og jeg har skikkelig dårlig erfaring fra mitt forrige seriøse forhold som var med en voldelig og manipulerende mann som mente jeg var det mest horete, billige kvinnfolket på denne jord. (Jeg var aldri utro bare så det er sagt.)

Og for å følge logikken din:

Om han hadde fortalt det samme hadde jeg nok ikke laget så big deal ut av det.

OG jeg vet at for han er ærlighet det viktigste i et forhold.

Og han har skikkelig bra intuisjon på det meste, så tror vel igrunn at det kommer til å komme for en dag - kombinert med meg og min evne til å skjule ting..

Kanskje bedre før en seinere.. Men jeg er så redd for konsekvensene.

Du svarer så reflektert - det er koselig å lese

På bakgrunn av det du skriver; at du ikke er flink til å holde ting skjult, og at han setter ærlighet veldig høyt, så synes jeg du burde ta den konfrontasjonen.

Ja, det blir vanskelig.Det kan hende forholdet går over styr. Men er det ikke bedre at det skjer nå, enn at det blir en voldsom oppvask når han finner det ut om 6 mnd - 1 år?

I tillegg får du lettet samvittigheten din og slipper å la den tynge det. Du slipper å ty til nødløgner når han spør om ting.

Legg deg helt flat. Fortell alt akkurat som det var. La ham få tid til å fordøye det hele. La ham spørre, spørre, spørre, og svar på alt han spør om (så godt du kan).

Det er absolutt ikke sikkert forholdet ryker. Gjør det ikke det, så tror jeg en slik ting vil kunne styrke dere.

Lykke til

[Gjest 9jscnl73]

Du svarer så reflektert - det er koselig å lese

På bakgrunn av det du skriver; at du ikke er flink til å holde ting skjult, og at han setter ærlighet veldig høyt, så synes jeg du burde ta den konfrontasjonen.

Ja, det blir vanskelig.Det kan hende forholdet går over styr. Men er det ikke bedre at det skjer nå, enn at det blir en voldsom oppvask når han finner det ut om 6 mnd - 1 år?

I tillegg får du lettet samvittigheten din og slipper å la den tynge det. Du slipper å ty til nødløgner når han spør om ting.

Legg deg helt flat. Fortell alt akkurat som det var. La ham få tid til å fordøye det hele. La ham spørre, spørre, spørre, og svar på alt han spør om (så godt du kan).

Det er absolutt ikke sikkert forholdet ryker. Gjør det ikke det, så tror jeg en slik ting vil kunne styrke dere.

Lykke til

Tusen takk for svar.

Det betyr mye for meg å få tilbakemelding.

Konfrontasjonen er skrekkelig å tenke på. Det beste som kan skje er vel at han verdsetter ærligheten min, og at det gjør han tryggere på meg på den måten at han vet at jeg ikke på noen måte er i stand til å gå rundt å skjule noe.

Og at det egentlig ikke skjedde så mye, men at jeg likevel har grusom samvittighet - det burde vel si noe om standarden min?

Det værste som kan skje er at han absolutt ikke aksepterer det, at han aldri komme til å stole på meg igjen (særlig i situasjoner med alkohol involvert), og muligens til og med ikke vil fortsette forholdet.

Det er forferdelig å tenke på. Men samtidig vil det vel være værre for han om han syns dette faktisk er den big deal og så finner ut av det senere - da vil han vel tro at jeg er istand til å gå rundt å skjule hva som helst.

Jeg aner ikke om han allerede har en følelse av at noe er galt og bare går rundt og venter på at jeg skal ta det opp, eller om han ikke har peiling..

Alt er så perfekt, men jeg klarer liksom ikke helt å glede meg over det. Føler meg falsk når han ser på meg med blikket fyllt av kjærlighet. At jeg ikke fortjener det.

En annen ting er at jeg er i en kritisk fase i forhold til eksamener etc, og at konsentrasjonen er lik null. Jeg er kvalm.

HVORFOR måtte jeg risikere dette som er så spesielt?