Jeg ble fortalt jeg var selvsentrert

[Gjest Joilet]

Jeg har sosial fobi og unnvikene p. forstyrrelse. I gruppeterapi fortalte jeg om en gang om da jeg sto på et busstopp. Det kom en dame mot meg og jeg fortalte at jeg tenkte veldig på hva hun tenkte om meg. Jeg er livredd for hva folk tenker om meg. Da ble jeg fortalt av en annen pasient at jeg var selvsentrert.

Jeg fikk ingen støtte da jeg sa det var feil å si. Det gjorde meg irritert siden jeg synes det var så feil å kalle meg deg. Det endte med at jeg ble sinna fordi jeg møtte så liten forståelse. Psykiateren i gruppa ble da sinna på meg.

Overreagerte jeg?

[Gjest YotoHama]

Jeg kan ikke la være å spørre hvorfor det er ubehagelig å tenke på hva totalt fremmede mennesker som du aldri har snakket med mener om deg. Jeg har sosial angst jeg også, men jeg bryr meg dritt om hva mennesker jeg aldri har snakket med eller som jeg aldri har sett mener om meg.

Ikke ta dette som kritikk elller disrespect, men jeg lurer på hva som gjør at du kan føle ubehag rundt ukjente mennesker? Hva et menneske du aldri vil møte igjen tenker om deg er jo totalt waste of time og bekyrmre seg over. Tenker du negativt om mennesker du ikke kjenner og som du tilfeldigvis møter i hverdagen? Og so what egentlig?? Må bare spørre, i mitt tilfelle er det mennesker jeg kjenner eller som jeg må bli kjent med som skaper angsten..

[Gjest Joilet]

Jeg kan ikke la være å spørre hvorfor det er ubehagelig å tenke på hva totalt fremmede mennesker som du aldri har snakket med mener om deg. Jeg har sosial angst jeg også, men jeg bryr meg dritt om hva mennesker jeg aldri har snakket med eller som jeg aldri har sett mener om meg.

Ikke ta dette som kritikk elller disrespect, men jeg lurer på hva som gjør at du kan føle ubehag rundt ukjente mennesker? Hva et menneske du aldri vil møte igjen tenker om deg er jo totalt waste of time og bekyrmre seg over. Tenker du negativt om mennesker du ikke kjenner og som du tilfeldigvis møter i hverdagen? Og so what egentlig?? Må bare spørre, i mitt tilfelle er det mennesker jeg kjenner eller som jeg må bli kjent med som skaper angsten..

Jeg lurer på om du vet hva sosial fobi dreier seg om...

[Gjest Ebbas]

Jeg synes det virker som om både du, gruppa og gruppelederen overreagerte.

Du fortalte en historie der du (med din bakgrunn som gruppa tydeligvis vet om) reagerer (ja!) selvsentrert overfor et vilt fremmed menneske. Du forteller om en episode der du selv lar deg selv tro at dette mennesket (som garantert har mer enn nok med seg selv og sitt liv) tenker og bedømmer deg - og du konfronterer henne tilogmed med dette!

Dette er forståelig fordi dette er veldig virkelig for deg - mens din jobb/utfordring er å skjønne (eller slutte å bry deg om) at dette ikke nødvendigvis er virkeligheten for den andre personen.

Likevel synes jeg det er merkelig at gruppa di ikke klarer å anerkjenne din virkelighetsoppfatning, den i seg selv er jo reell - selvom den kanskje bør korrigeres. Er du sikker på at de ikke egentlig anerkjenner din virkelighetsopfatning? Er du sikker på at du ikke først og fremst reagerer kraftig på at de hjelpsont forteller deg at 'Hey, husk at folk har nok med seg sjøl, de tenker faktisk ikke så mye på deg som du gjør..!' For ja, du er selvopptatt - på en selvdestruktiv måte - når du skaper slike konstruksjoner i hodet ditt.

[frosken]

Hvorfor tenker du at det er feil å si at den type reaksjon og tenkning som du har kan kalles å være selvsentrert?

Selvsentrert kan både være et nøytralt beskrivende og et ganske nedsettende ord. Jeg mener at den type reaksjon du beskriver kan kalles selvsentrert i en slik nøytralt beskrivende forstand. Derimot mener jeg det blir feil å kategorisere det som selvsentrert hvis man med det mener å si noe nedsettende til deg.

Det er forøvrig ganske vanlig å si at folk flest har mer enn nok med seg selv og sjeden bruker så mye energi på å tenke på andre de møter på et busstopp :-)

[Gjest ernas]

Ja, jeg synes du overreagerte men forstår også din reaksjon.

En selvsentrert person er jo nettopp bare opptatt av hva andre tenker om en. En person som ikke er selvsentrert er mere opptatt av å hjelpe andre og gjøre andre glad samtidig som de tenker over hva de sier og gjør så de ikke sårer andre.

[Gjest YotoHama]

Jeg lurer på om du vet hva sosial fobi dreier seg om...

Trust me, I know.... Tok du inlegget mitt som kritikk? Det var det ikke ment som som sagt, jeg er bare interessert i å finne ut hva du tenker. Sorry hvis du følte deg støtt....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det ligger i selve naturen til angstlidelser og paranoia at en er selvsentrert.

[jasåsånnerdet]

Sa damen på busstoppen noe til deg, eller sa du det til henne helt uten videre?

Det å ha angst gjør at man automatisk blir selvsentrert. Det er ikke noe personlig kritikk mot deg. Når man har angst, så kjenner man veldig på selve angsten og sitt eget sjele- og følelsesliv. Man tenker ofte også på hva andre tenker og synes om en, man får angst for å treffe andre personer, og analyserer ofte sosiale situasjoner, osv.

[jasåsånnerdet]

Jeg kan ikke la være å spørre hvorfor det er ubehagelig å tenke på hva totalt fremmede mennesker som du aldri har snakket med mener om deg. Jeg har sosial angst jeg også, men jeg bryr meg dritt om hva mennesker jeg aldri har snakket med eller som jeg aldri har sett mener om meg.

Ikke ta dette som kritikk elller disrespect, men jeg lurer på hva som gjør at du kan føle ubehag rundt ukjente mennesker? Hva et menneske du aldri vil møte igjen tenker om deg er jo totalt waste of time og bekyrmre seg over. Tenker du negativt om mennesker du ikke kjenner og som du tilfeldigvis møter i hverdagen? Og so what egentlig?? Må bare spørre, i mitt tilfelle er det mennesker jeg kjenner eller som jeg må bli kjent med som skaper angsten..

Bruker du medisin mot angsten? Denne kan jo luke bort ubehagelige tanker, etc.

Og det kommer an på hvor man bor hen. Bor man i storby, blir man mer anonym. Bor man på et mindre tettsted, treffer man ofte på de samme personene igjen. Egentlig vanskelig å si om det har noe å si. Jeg har prøvd å bo både i storby og på et lite sted; angsten er jo der uansett. Jeg tenkte også en del på hva folk tenkte om meg, om angsten min var synlig for dem, om de så på meg som en taper, osv. Dette var før jeg begynte i kognitiv terapi + begynte med medisinering.

[jasåsånnerdet]

Jeg kan ikke la være å spørre hvorfor det er ubehagelig å tenke på hva totalt fremmede mennesker som du aldri har snakket med mener om deg. Jeg har sosial angst jeg også, men jeg bryr meg dritt om hva mennesker jeg aldri har snakket med eller som jeg aldri har sett mener om meg.

Ikke ta dette som kritikk elller disrespect, men jeg lurer på hva som gjør at du kan føle ubehag rundt ukjente mennesker? Hva et menneske du aldri vil møte igjen tenker om deg er jo totalt waste of time og bekyrmre seg over. Tenker du negativt om mennesker du ikke kjenner og som du tilfeldigvis møter i hverdagen? Og so what egentlig?? Må bare spørre, i mitt tilfelle er det mennesker jeg kjenner eller som jeg må bli kjent med som skaper angsten..

Hvis du ikke bryr deg om hva andre folk synes om deg, så er du veldig heldig. Det er ikke alle som har det sånn. Og det er et veldig vanlig fenomoen å bekymre seg for hva andre mennesker synes om en når en har sosial fobi.

[jasåsånnerdet]

Er du sikker på at psykiateren ble sinna på deg? I så fall virker han veldig uprofesjonell...

Jeg synes det høres ut som kognitiv terapi kan være noe for deg. Kanskje gruppeterapi ikke helt passer for deg (jeg vet ikke)?

[Gjest Dette lurer jeg på]

Jeg ser at de fleste her inne har forstått innlegget ditt slik at du fortalte damen på bussholdeplassen at du tenkte veldig på hva hun tenkte om deg. Jeg personlig leste innlegget ditt slik at du fortalte gruppen at du tenkte veldig på hva damen tenkte om deg. Derfor blir jeg veldig nysgjerrig, og lurer på hva som egentlig var tilfellet?

Dersom du har sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse er det jo på sett og vis utrolig imponerende om du i har sagt noe til denne damen på bussholdeplassen i det hele tatt. (Selv om det kanskje ikke er veldig fornuftig/normalt å fortelle fremmede mennsker at man tenker veldig på hva de tenker om en)

[frosken]

Jeg ser at de fleste her inne har forstått innlegget ditt slik at du fortalte damen på bussholdeplassen at du tenkte veldig på hva hun tenkte om deg. Jeg personlig leste innlegget ditt slik at du fortalte gruppen at du tenkte veldig på hva damen tenkte om deg. Derfor blir jeg veldig nysgjerrig, og lurer på hva som egentlig var tilfellet?

Dersom du har sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse er det jo på sett og vis utrolig imponerende om du i har sagt noe til denne damen på bussholdeplassen i det hele tatt. (Selv om det kanskje ikke er veldig fornuftig/normalt å fortelle fremmede mennsker at man tenker veldig på hva de tenker om en)

Jeg tok det som en selvfølge at det var i gruppen ting ble sagt, og ikke til damen på buss-stoppet.

[Gjest Dette lurer jeg på]

Jeg tok det som en selvfølge at det var i gruppen ting ble sagt, og ikke til damen på buss-stoppet.

Jeg også, helt til jeg leste (i alle fall et par av) de andre innleggene. Men ettersom ingen (inkludert trådstarter) reagerte på at de andre hadde tolket det slik, så tenkte jeg at det kanskje var sånn det var.

[jasåsånnerdet]

Jeg ser at de fleste her inne har forstått innlegget ditt slik at du fortalte damen på bussholdeplassen at du tenkte veldig på hva hun tenkte om deg. Jeg personlig leste innlegget ditt slik at du fortalte gruppen at du tenkte veldig på hva damen tenkte om deg. Derfor blir jeg veldig nysgjerrig, og lurer på hva som egentlig var tilfellet?

Dersom du har sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse er det jo på sett og vis utrolig imponerende om du i har sagt noe til denne damen på bussholdeplassen i det hele tatt. (Selv om det kanskje ikke er veldig fornuftig/normalt å fortelle fremmede mennsker at man tenker veldig på hva de tenker om en)

''Det kom en dame mot meg og jeg fortalte at jeg tenkte veldig på hva hun tenkte om meg. Jeg er livredd for hva folk tenker om meg.''

Jeg tolket det som at hun sa det til damen på busstoppen, men det høres jo ikke fornuftig ut. Så når jeg tenker meg om, så sa hun det sikkert i gruppeterapien.

[jasåsånnerdet]

Jeg synes det virker som om både du, gruppa og gruppelederen overreagerte.

Du fortalte en historie der du (med din bakgrunn som gruppa tydeligvis vet om) reagerer (ja!) selvsentrert overfor et vilt fremmed menneske. Du forteller om en episode der du selv lar deg selv tro at dette mennesket (som garantert har mer enn nok med seg selv og sitt liv) tenker og bedømmer deg - og du konfronterer henne tilogmed med dette!

Dette er forståelig fordi dette er veldig virkelig for deg - mens din jobb/utfordring er å skjønne (eller slutte å bry deg om) at dette ikke nødvendigvis er virkeligheten for den andre personen.

Likevel synes jeg det er merkelig at gruppa di ikke klarer å anerkjenne din virkelighetsoppfatning, den i seg selv er jo reell - selvom den kanskje bør korrigeres. Er du sikker på at de ikke egentlig anerkjenner din virkelighetsopfatning? Er du sikker på at du ikke først og fremst reagerer kraftig på at de hjelpsont forteller deg at 'Hey, husk at folk har nok med seg sjøl, de tenker faktisk ikke så mye på deg som du gjør..!' For ja, du er selvopptatt - på en selvdestruktiv måte - når du skaper slike konstruksjoner i hodet ditt.

Når jeg leser kommentarer på innlegget her, får jeg en følelse av stigmatisering av vedkommende.

Godt mulig at hun overreagerer, men jeg tror man må tenke litt på måten man sier og/eller forklarer ting i denne situasjonen. Jeg er ikke helt på den der å bruke strengstemmen. Jeg tror egentlig det bare hjelper mot sin hensikt.

[jasåsånnerdet]

Når jeg leser gjennom innlegget ditt (igjen), så tror jeg det hele dreier seg om misforståelser mellom deg og vedkommende som kaller deg selvsentrert. Du ser på selvsentrert som et negativt ladet ord, noe muligens ikke vedkommende nødvendigvis gjør. For å faktisk komme seg ut av angsten, så er det nettopp det man (først) må være: selvsentrert. Man trenger å forstå tankene sine, hvorfor de kommer - for så å jobbe med å få de vekk. Hvis man ikke vet hva angsten er og i hvilke situasjoner den oppstår, hvordan skal man da kunne jobbe med å få den bort? Man må ha et utgangspunkt å jobbe med.

[jasåsånnerdet]

Ja, jeg synes du overreagerte men forstår også din reaksjon.

En selvsentrert person er jo nettopp bare opptatt av hva andre tenker om en. En person som ikke er selvsentrert er mere opptatt av å hjelpe andre og gjøre andre glad samtidig som de tenker over hva de sier og gjør så de ikke sårer andre.

Så man kan ikke være begge deler altså:-) *LOL*?

[Gjest Joilet]

Jeg ser at de fleste her inne har forstått innlegget ditt slik at du fortalte damen på bussholdeplassen at du tenkte veldig på hva hun tenkte om deg. Jeg personlig leste innlegget ditt slik at du fortalte gruppen at du tenkte veldig på hva damen tenkte om deg. Derfor blir jeg veldig nysgjerrig, og lurer på hva som egentlig var tilfellet?

Dersom du har sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse er det jo på sett og vis utrolig imponerende om du i har sagt noe til denne damen på bussholdeplassen i det hele tatt. (Selv om det kanskje ikke er veldig fornuftig/normalt å fortelle fremmede mennsker at man tenker veldig på hva de tenker om en)

''Jeg ser at de fleste her inne har forstått innlegget ditt slik at du fortalte damen på bussholdeplassen at du tenkte veldig på hva hun tenkte om deg. Jeg personlig leste innlegget ditt slik at du fortalte gruppen at du tenkte veldig på hva damen tenkte om deg. Derfor blir jeg veldig nysgjerrig, og lurer på hva som egentlig var tilfellet?''

Det er helt riktig. Jeg fortalte gruppen det og ikke henne til henne som passerte meg på busstoppet.

Det jeg reagerte på var at hun ikke svarte meg når jeg spurte "hva mente du med det?". Det ble helt tyst i gruppen, og jeg spurte ikke flere ganger før andre begynte å prate om noe annet. Da 1. etg. og 2. etg. hadde fellesmøte dagen etter på fredagen spurte jeg igjen, og det ble helt tyst igjen. Jeg ble irritert fordi jeg hadde tenkt voldsomt på dette og ville ha svar før vi tok helg. Da hun sa det var det negativt ladet, slik oppfattet jeg det iallefall.

Hun sa med en setning "Du er selvsentrert". Ble irritert på at ikke hun kunne utdype det og at jeg kunne forklare mer hvordan jeg har det når jeg har sosial fobi og unnvikende p. f. Jeg er kanskje selvsentrert, men det er pga. angst, ikke fordi jeg er selvgod, som jeg følte hun mente jeg var.