Skammer meg

[Orio]

Det er så mye jeg skammer meg over.

* Bøkene jeg leser * Bøkene jeg ikke leser * TV-programmene jeg ser * TV-programmene jeg ikke ser * Tanken at mine foreldre ikke var perfekte * Tanken at hadde min oppvekst vært annerledes kunne også livet mitt som voksen vært annerledes * Jeg har blitt glad for andres ulykke (syntes bare det var rett og rimelig at også andre skulle ha det vondt) * At jeg ikke leser nok aviser * At jeg ikke tar meg nok av familien * At jeg ikke klarer å besøke graven til min far * At jeg ser på selvmord som et alternativ * At jeg ikke har klart å følge planen min om å trene seks ganger i uka * At jeg ikke klarer å kontrollere spisingen * At jeg savner den forrige behandleren min/den jeg hadde da jeg var innlagt * At jeg har angst * At jeg ikke klarer å ta meg sammen og se lyst på livet når alle mener jeg har det så mye bedre enn på lenge * At jeg ikke en gang prøver å gå ned i vekt for tiden * At jeg har alt for mange sko * At jeg ikke klarer å få gjort husarbeidet ordentlig * Tærne mine * mm

Hvor sunt er det egentlig å skamme seg over alt mulig? Skulle ønske jeg klarte å la være, bruker egentlig mye krefter på å skjule ting for andre..

[frosken]

Ikke sunt:-)

Kanskje andre liker deg bedre enn du gjør selv. Tror jeg.

[mariaflyfly]

Jeg har ikke noe fornuftig å komme med, annet enn at jeg skulle ønske du hadde det bedre!

Klem.

[hidi, the scorpion]

Å skamme seg er ikke sunt en plass, dessverre:((

Du skal ikke skamme deg over menneskelige følelser, men kanskje heller fokusere på noe annet;)

[Orio]

Ikke sunt:-)

Kanskje andre liker deg bedre enn du gjør selv. Tror jeg.

Håper du har rett.

Tror jeg er fanget inn i en depressiv tankegang for tiden. Men vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av den.

[Orio]

Jeg har ikke noe fornuftig å komme med, annet enn at jeg skulle ønske du hadde det bedre!

Klem.

Takk for det.

[Orio]

Å skamme seg er ikke sunt en plass, dessverre:((

Du skal ikke skamme deg over menneskelige følelser, men kanskje heller fokusere på noe annet;)

Prøver å fokusere på noe annet, men i blant glipper det.

[hattifnatt1]

Det er vel et fremskritt at du innrømmer hva du skammer deg over. Jeg skammer meg over veldig mye også. Jeg føler noen ganger at jeg må skjule så mye, at jeg lever to liv for at andre ikke skal se den fæle personen jeg egentlig er. Men så snart en setter ord på hva det er en skammer seg over, blir det straks litt bedre. Det ble det for meg iallefall..

[skal]

Du kunne skrevet om meg.... Tror det går å jobbe med saken, om man våger å sette ord på det. Ta den frem i lyset, vise den i behandlingen. Men det tar visst tid det også... sukk!

[Orio]

Det er vel et fremskritt at du innrømmer hva du skammer deg over. Jeg skammer meg over veldig mye også. Jeg føler noen ganger at jeg må skjule så mye, at jeg lever to liv for at andre ikke skal se den fæle personen jeg egentlig er. Men så snart en setter ord på hva det er en skammer seg over, blir det straks litt bedre. Det ble det for meg iallefall..

Jeg har satt ord på noe av det, her. Har snakket litt med behandlere om noen av temaene, men langt fra alle. Og har ikke sagt at jeg skammer meg over det, heller tvert imot, lagt skjul på at jeg skammer meg. Vet ikke hvorfor, skammer meg vel over at jeg skammer meg også.

[Orio]

Du kunne skrevet om meg.... Tror det går å jobbe med saken, om man våger å sette ord på det. Ta den frem i lyset, vise den i behandlingen. Men det tar visst tid det også... sukk!

Behandlingen er vanskelig for tiden. Det er mer "brannslukking" enn langsiktig behandling for tiden. Og jeg har ikke fått opparbeidet nok tillit til behandleren til at jeg tør ta opp disse tingene. Enda?

[frosken]

Jeg har satt ord på noe av det, her. Har snakket litt med behandlere om noen av temaene, men langt fra alle. Og har ikke sagt at jeg skammer meg over det, heller tvert imot, lagt skjul på at jeg skammer meg. Vet ikke hvorfor, skammer meg vel over at jeg skammer meg også.

Vet ikke om du fikser fleiping med dette temaet; men jeg lo faktisk godt over punktet "for mange sko".

Jeg har forøvrig kjøpt meg nye sykkelsko til tross for at fjorårets er helt i orden, da jeg har en teori om at nye sko skal gjøre at jeg ikke velter denne sommeren. Bra logikk, ikke sant?

[avidi]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, men har ingen gode råd. Prøver etter beste evne å snu tankestrømmen men det er ikke lett, synes heller ikke at jeg får så mye hjelp av psykologen.

Vi får jobbe som best vi kan begge to og ta en dag ad gangen.

[skal]

Behandlingen er vanskelig for tiden. Det er mer "brannslukking" enn langsiktig behandling for tiden. Og jeg har ikke fått opparbeidet nok tillit til behandleren til at jeg tør ta opp disse tingene. Enda?

Brukte lang tid og.. Har jobbet med mye i terapien, men skammen er noe av det vanskeligste. Tillit tar tid. Håper du får den!!

[Orio]

Brukte lang tid og.. Har jobbet med mye i terapien, men skammen er noe av det vanskeligste. Tillit tar tid. Håper du får den!!

Det er en del som er uavklart i forhold til behandlingen, så jeg vet ikke om jeg klarer å opparbeide så mye tillit som nødvendig. Tør ikke ta sjansen når ting er som de er.

[Orio]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, men har ingen gode råd. Prøver etter beste evne å snu tankestrømmen men det er ikke lett, synes heller ikke at jeg får så mye hjelp av psykologen.

Vi får jobbe som best vi kan begge to og ta en dag ad gangen.

Jeg er lei av å ta en dag av gangen, vil at ting skal begynne å gå litt fortere.

Snur stadig tankene vekk fra sånne ting som dette, men vet ikke om det er lurt å gjøre det hele tiden heller. Klarer ikke forholde meg til det som er vanskelig, så skyver det bort. Men jeg er jo nødt til å forholde meg til det, og da dukker disse følelsene opp og gjør det enda vanskeligere.

[Orio]

Vet ikke om du fikser fleiping med dette temaet; men jeg lo faktisk godt over punktet "for mange sko".

Jeg har forøvrig kjøpt meg nye sykkelsko til tross for at fjorårets er helt i orden, da jeg har en teori om at nye sko skal gjøre at jeg ikke velter denne sommeren. Bra logikk, ikke sant?

Logikken er enestående. Tror du jeg også trenger et par sykkelsko? Er ganske nybegynner (for andre gang) på sykkel, og føler meg til tider veldig ustø. Vil sykkelsko hjelpe mot det også? Eller er det bare støttehjul som virker?

Hadde egentlig ønsket meg litt mer konkret tilbakemelding om dette er ting jeg bør skamme meg over eller ikke. Har mistet den "sunne fornuften" eller hva jeg skal kalle det, klarer ikke se forskjell på hva som er viktig og ikke, hva som er store ting og hva som ikke er det, hvis du skjønner.

[Gjest ViViola]

Mener du at du virkelig skammer deg over alt dette? Skammer deg slik at det brenner innvendig, at du nesten ikke orker tenke på det, altså?

Jeg skammer meg ikke så mye, men et par ganger har jeg gjort noe mot andre som jeg skammet meg over. Det var helt forferdelig, jeg visste nesten ikke hvordan jeg skulle få til å puste ordentlig, kjente det brant i kinnene når jeg tenkte på det osv.

Har du det sånn for alt det der, så lider du virkelig! Og det er jo helt unødvendig - hvorfor skal du skamme deg over skoene? Eller tv-program? Eller-eller-eller?

Huff, får helt vondt av deg!

[laban]

Siden du spør: Det er slett ikke sunt å skamme seg over alt mulig.

Nedenfor antyder du (til frosken) at du er usikker på om dette er ting man "burde" føle skam for, eller ikke. For en som ikke har hatt andre psykiske vansker enn det som faller innenfor "vanlige" svingninger i selvtillit i ungdommen, ser de aller fleste punktene dine ut til å være helt uvesentlige. Sko, TV- og lesevaner, tær (?) og trening mindre enn 6 (!!) ganger i uka er gode eksempler på dette.

Det er noen ganske få punkter som ligger litt nærmere det jeg betrakter som litt bekymringsfulle, forutsatt at du ikke overdriver (men det tror jeg du gjør):

''Jeg har blitt glad for andres ulykke (syntes bare det var rett og rimelig at også andre skulle ha det vondt)''

Den følelsen har de fleste av oss hatt iblant.

''At jeg ikke tar meg nok av familien''

Jeg tror du stiller altfor store krav til deg selv her, eller er utsatt for krav det er umulig å innfri

''At jeg ikke klarer å få gjort husarbeidet ordentlig''

Det er jo en typisk ting de fleste av oss føler nesten hele tiden, men ikke i den grad at det betegnes som skam. Skamme deg kan du gjøre når det begynner å krype fram biller og denslags, ikke før.

"Det bryr jeg meg ikke om" er en lovlig tanke som de fleste må bruke for å komme gjennom hverdagen.

[Gjest togli]

Logikken er enestående. Tror du jeg også trenger et par sykkelsko? Er ganske nybegynner (for andre gang) på sykkel, og føler meg til tider veldig ustø. Vil sykkelsko hjelpe mot det også? Eller er det bare støttehjul som virker?

Hadde egentlig ønsket meg litt mer konkret tilbakemelding om dette er ting jeg bør skamme meg over eller ikke. Har mistet den "sunne fornuften" eller hva jeg skal kalle det, klarer ikke se forskjell på hva som er viktig og ikke, hva som er store ting og hva som ikke er det, hvis du skjønner.

Du kjøpte noe du hadde lyst på! Er det virkelig noe å skamme seg over???