hvordan tilgi seg selv

[Gjest anonym (mis)bruker]

når man føler at man har dummet seg helt ut og gjør hva som helst for å vinne tilbake denne kontrollen.. man blir så desperat at man velger å misbruke en hjelpers tillit og samtidig så skjeller man uhemmet ut denne hjelperen bare fordi en er så sint på alt og alle.. lar alt gå utover denne.. Hvordan i all verden kan man tilgi seg selv noe slikt?? hvordan kan man gå videre uten at dette skal påvirke en selv og ens videre prosess, når man fra før av har store problemer med å stole på andre. hvordan kan man leve med at man har gjort en god hjelper så sint uten å hate seg selv såpass at man har lyst til å dø, fordi man har gjort andre så vondt og så galt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det viktige er at en endrer adferd og tar til seg alle de gode råd en har fått.

Tilgivelse og denslags er bare tull og en avsporing.

Adferdsendring er det er skal bruke sin energi på.

[Gjest anonym (mis)bruker]

Det viktige er at en endrer adferd og tar til seg alle de gode råd en har fått.

Tilgivelse og denslags er bare tull og en avsporing.

Adferdsendring er det er skal bruke sin energi på.

ja, men hvor mange sjanser skal man få, eller gi seg selv for å få til det?? finnes der ikke en grense for at nok er nok??

[Gjest Nickløsheletia]

Det viktigste du kan gjøre nå er å være snill med deg selv og glemme alt som har skjedd på dol. Du ødelegger deg selv ved å tenke på helt UVIKTIGE ting. Ingen er sinte på deg, bare frustrert over at du ikke forstår ditt eget beste.

Glem alt sammen. Ingen andre en deg tenker på det likevel. Det er alt glemt. Det må du også gjøre og ta den pausen du har blitt anbefalt.

[Gjest lakua]

Du kan ikke endre fortiden uansett, men framtiden kan du gjøre mye med...

[laban]

Nå synes jeg du antar i meste laget her.

Hun du mistenker for å ha startet tråden, pleier ikke å starte setningene med liten bokstav. Hun formulerer seg også annerledes.

[laban]

Trådstarter - jeg beklager så mye. Innlegget nedenfor skulle ikke til deg, men til Nickløsheletia. Jeg skal legge inn en kopi.

Til innlegget ditt har jeg dessverre ingen kommentar.

[laban]

Det viktigste du kan gjøre nå er å være snill med deg selv og glemme alt som har skjedd på dol. Du ødelegger deg selv ved å tenke på helt UVIKTIGE ting. Ingen er sinte på deg, bare frustrert over at du ikke forstår ditt eget beste.

Glem alt sammen. Ingen andre en deg tenker på det likevel. Det er alt glemt. Det må du også gjøre og ta den pausen du har blitt anbefalt.

Nå synes jeg du antar i meste laget her.

Hun du mistenker for å ha startet tråden, pleier ikke å starte setningene med liten bokstav. Hun formulerer seg også annerledes.

[Gjest Nickløsheletia]

Nå synes jeg du antar i meste laget her.

Hun du mistenker for å ha startet tråden, pleier ikke å starte setningene med liten bokstav. Hun formulerer seg også annerledes.

Huffda, da må jeg bare beklage så mye både til trådstarter og til den jeg trodde det var.

Jeg er bare glad for å ta feil her:-)

[Gjest BorderlineInrecovery]

Vel for det første så er det jobben deres. Og de forstår nok at det handler mer om deg enn det gjør om de. Og utover å be om unnskyldning og forsøke å endre adferden er det ikke noe mer enn kan gjøre. En får ikke gjort noe med fortiden uansett. Jeg er uenig med NHD i at tilgivelse er noe tull. Tilgivelse er kjempeviktig både når det gjelder seg selv og andre. Det er en gave en gir seg selv for å ikke sitte fast i fortiden.

Alle mennesker gjør feil og dumme ting fra tid til annen. Noenganger er det store ting. Og uansett er behandlere også mennesker og de kan bli sinte og reagare emosjonelt. Men du har vel neppe ødelagt denne relasjonen. Tror sikkert at hjelperen forstår dette og at det ikke er så stort som du gjør det til.De vet det handler om deg og ikke om de. Det er ikke uansett ikke ok å skjelle ut behandleren sin eller ta ut sinne mot andre.

Noenganger er det bra å klappe seg selv på skulderen og si at det der var dumt og det burde jeg ikke gjort. Tilgi seg selv .Be om unnskyldning til hjelperen og jobbe med å ikke gjøre det igjen. Det dere selvhatet og selvpiskingen fordi en har gjort en tabbe er så desktruvt og skader mest en selv og er ikke konstruktivt i det hele tatt. Og jeg tipper at hjelperen ikke dømmer deg like hardt som du selv gjør. Selv om han nok ikke likte adferden din.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vel for det første så er det jobben deres. Og de forstår nok at det handler mer om deg enn det gjør om de. Og utover å be om unnskyldning og forsøke å endre adferden er det ikke noe mer enn kan gjøre. En får ikke gjort noe med fortiden uansett. Jeg er uenig med NHD i at tilgivelse er noe tull. Tilgivelse er kjempeviktig både når det gjelder seg selv og andre. Det er en gave en gir seg selv for å ikke sitte fast i fortiden.

Alle mennesker gjør feil og dumme ting fra tid til annen. Noenganger er det store ting. Og uansett er behandlere også mennesker og de kan bli sinte og reagare emosjonelt. Men du har vel neppe ødelagt denne relasjonen. Tror sikkert at hjelperen forstår dette og at det ikke er så stort som du gjør det til.De vet det handler om deg og ikke om de. Det er ikke uansett ikke ok å skjelle ut behandleren sin eller ta ut sinne mot andre.

Noenganger er det bra å klappe seg selv på skulderen og si at det der var dumt og det burde jeg ikke gjort. Tilgi seg selv .Be om unnskyldning til hjelperen og jobbe med å ikke gjøre det igjen. Det dere selvhatet og selvpiskingen fordi en har gjort en tabbe er så desktruvt og skader mest en selv og er ikke konstruktivt i det hele tatt. Og jeg tipper at hjelperen ikke dømmer deg like hardt som du selv gjør. Selv om han nok ikke likte adferden din.

tilgivelse er tull i denne sammenheng

her teller kun adferdsendring

[Gjest mien]

ja, men hvor mange sjanser skal man få, eller gi seg selv for å få til det?? finnes der ikke en grense for at nok er nok??

Du kjenner jo på disse følelsene nå...og reflekterer over dem og det som har skjedd.

Virker som prosessen for adferdsforandring har begynt...og at du ser at grensen snart er nådd...kanskje allerede fra idag av..

[frosken]

Så du innlegget om å være selvsentrert her i helgen? Det du skriver her er en variant av å være selvsentrert. Det er primært du som er veldig opptatt av dette, for andre er det ikke noe stort tema. Av og til kan man ønske at det skal være et stort tema for den profesjonelle også, men som regel er det ikke det.

Sørg for å endre atferd, og ikke mas på andre om tilgivelse eller oppmerksomhet rundt temaet.

[frosken]

ja, men hvor mange sjanser skal man få, eller gi seg selv for å få til det?? finnes der ikke en grense for at nok er nok??

Forhåndsgarantier kan ikke gis om de fleste forhold her i livet. Hva om nhd nå sa at du skulle få 10 sjanser til; ville det være til noen som helst form for hjelp.

Jeg tenker også at ditt kraftige fokus på det som for andre er ganske bagatellmessig er uttrykk for en form for "offermentalitet". Du forstørrer episoder og vil så ha tilgivelse og trøst eller forsikringer om at "det ikke er så farlig". Det er ikke så farlig - men sannsynligvis avsporende for deg i din hverdag.

[FGT]

ja, men hvor mange sjanser skal man få, eller gi seg selv for å få til det?? finnes der ikke en grense for at nok er nok??

Det er klart at det går utover selvfølelsen, og selvrespekten når en behandler andre dårlig. Du må prøve å få litt selvinnsikt, å spørre deg sev, hvorfor oppfører jeg meg slik ? Når du klarer å forandre din atferd, eller slutter med å oppførere deg tåpelig, da vil du lettere tilgi deg selv.

[Gjest anonym (mis)bruker]

Det viktige er at en endrer adferd og tar til seg alle de gode råd en har fått.

Tilgivelse og denslags er bare tull og en avsporing.

Adferdsendring er det er skal bruke sin energi på.

hva mener du med avsporing?

*blond*

[Gjest anonym (mis)bruker]

Så du innlegget om å være selvsentrert her i helgen? Det du skriver her er en variant av å være selvsentrert. Det er primært du som er veldig opptatt av dette, for andre er det ikke noe stort tema. Av og til kan man ønske at det skal være et stort tema for den profesjonelle også, men som regel er det ikke det.

Sørg for å endre atferd, og ikke mas på andre om tilgivelse eller oppmerksomhet rundt temaet.

ja, jeg leste innlegget om selvsentrering, og det var klokt, ga mange svar :-)

[Gjest anonym (mis)bruker]

tilgivelse er tull i denne sammenheng

her teller kun adferdsendring

nå vet jeg hva du mener med avsporing og jeg verdsetter råd i denne tråd.:-)

[PieLill]

I det private ville jeg blitt ganske provosert, for å si det mildt, om noe valset over meg og etterpå var mest opptatt av å synes synd på seg selv fordi de hadde gjort noe dumt og slemt. Og jeg ville tenkt at de ikke hadde skjønte eller brydde seg stort av hva de holdt på med. Det er jo å gjøre seg selv til den lidende part når man i realiteten har skadet andre.

Om derimot deres ønske om tilgivelse og ny aksept førte til oppriktig, ikke selvsentrert ettertanke og _endring_ ville jeg begynt å få respekten tilbake for vedkommende.

I mitt yrke (ikke psykiatri) vil jeg tidvis støte på svært frustrerte mennesker som gir meg skylden for _alt_, innkludert konflikten i Midtøsten. Slikt er ubehagelig, men ristes ganske fort av så lenge de ikke går løs på meg fysisk.

mvh

[Gjest anonym (mis)bruker]

Det viktige er at en endrer adferd og tar til seg alle de gode råd en har fått.

Tilgivelse og denslags er bare tull og en avsporing.

Adferdsendring er det er skal bruke sin energi på.

i et annet tilfelle fra i går skriver du

"Dårlig samvittighet kan en ha når en har gjort noe dumt."

i dette tilfelle skriver du at tilgivelse og denslags er tull og at det som teller er adferdsendring, men du skriver også "i denne sammenheng"..... jeg tolket det som at tilgivelse er feil fokus i en behandlingssammenheng, se svar fra pielill. betyr det at min fortsatt dårlige samvittighet er ubegrunnet, eller betyr det at den eneste måten jeg kan oppnå å ikke ha dårlig samvittighet på er å endre adferd både her og der.