Hjelp til en som sliter

[Gjest tanten hans]

En ung men voksen mann sliter med depresjoner og selvmordstanker. Han har vært innlagt for noen år tilbake.

Nå har han mistet jobben og sliter økonomisk. Har pådratt seg mye gjeld med kreditkort som han ikke klarer å betale på. Lever på sosialstønad.

Så blir jeg spurt, via en tredjeperson, om å hjelpe denne mannen økonomisk. Ikke noe stort beløp, kanskje en tusenlapp eller noe sånt. For å forsøke å avverge at den unge mannen skal ta livet sitt.

Den unge mannen vet ikke noe om at noen vil stikke til han tusenlapper.

Jeg tenkte først at dette var en god ide, men nå har jeg tenkt og synes i grunnen det er en dårlig ide av flg. grunner:

1) Det er tøft hvis hele ditt nettverk skal gi deg penger, da blir du liten og i takknemlighetsgjeld.

2) Hvordan kan man vokse på å få hjelp så lett uten å forsøke selv å ordne opp i gjelden sin? Og uten å ha bedt om det selv?

3) Voksne, psyke eller ikke, må jo lære seg å håndtere egen økonomi og ikke regne med at noen alltid stiller opp når man har tullet bort penger til f.eks. spill.

Det finnes jo gjeldsordninger som vedkommende kan søke på.

Er jeg kald og kynisk og på grensen til gjerrig, eller har jeg litt fornuftige tanker?

Tror noen at en tusenlapp eller fem kan forhindre et selvmord?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dine tanker er helt korrekte. Du skal ikke gi han penger. Det gir kun avlstning noen timer inntil han har rotet dem bort igjen.

Skal han vokse og grie seg i verden, må han lære seg å disponere de pengene han har.

Alle enslige i Norge får nok penger til å greie seg. Det gjelder å lære seg å bruke dem.

Du er ikke kald og kynisk. Du er reflektert og klok.

[Gjest Joilet]

Dine tanker er helt korrekte. Du skal ikke gi han penger. Det gir kun avlstning noen timer inntil han har rotet dem bort igjen.

Skal han vokse og grie seg i verden, må han lære seg å disponere de pengene han har.

Alle enslige i Norge får nok penger til å greie seg. Det gjelder å lære seg å bruke dem.

Du er ikke kald og kynisk. Du er reflektert og klok.

Men hvis man stiller betingelser for å f.eks få betalt noen regninger må det vel være greit? Da forutsetter jeg at man har en alvorsprat med vedkommende og forteller han at dette er siste gangen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men hvis man stiller betingelser for å f.eks få betalt noen regninger må det vel være greit? Da forutsetter jeg at man har en alvorsprat med vedkommende og forteller han at dette er siste gangen.

Men hvis man stiller betingelser for å f.eks få betalt noen regninger må det vel være greit?

S: Har du noen erfaing for at dette er/forblir et engangstilfelle?

[Gjest Joilet]

Men hvis man stiller betingelser for å f.eks få betalt noen regninger må det vel være greit?

S: Har du noen erfaing for at dette er/forblir et engangstilfelle?

Nei, dette avhenger av om en siste sjanse er gitt før. Jeg er enig med deg i at folk som gir blaffen i regninger må lære å ta ansvar den harde veien.

[PieLill]

Om en person som til vanlig har god styring på økonomien, kommer i uforutsette problemer pga ting vedkommende har liten eller ingen kontroll over, ville jeg ikke vært så skeptisk til å hjelpe.

Er det derimot en person som over år notorisk har rotet vekk pengene sine, har du nok helt rett i det du skriver.

En bedre hjelp er om man har noen arbeidsoppgaver som man uansett har tenkt å betale noen for å gjøre. F.eks. male huset. Forutsetningen er at jobben blir ordentlig gjort til avtalt tid og at betalingen verken er gjerrig eller generøs. Ingen forskudd!

Er vedkommende motivert for å ta ordne opp, kan man tilby praktisk hjelp om man har litt greie på økonomi.

mvh