Følelser i terapi

[Orio]

Har følelser noen plass i terapien? Jeg har hele tiden trodd at terapi skal være effektiv og målrettet og fokusere på å bedre funksjonsevnen. Og jeg har vært sikker på at den beste måten å få til det på har vært å stenge alle følelser ute og være rasjonell og praktisk i terapien, f.eks. som i eksponering.

Men nå er jeg begynt å tvile. Tror jeg har tenkt på denne måten, prøvd en "rasjonell" tilnærming til terapien for å slippe å ta frem de vanskelige følelsene. Jeg gikk lenge i behandling som ikke førte frem, av forskjellige grunner. Så fikk jeg en periode en behandler som hjalp meg, og jeg klarte å sette ord på noen følelser. Det var ikke sånn at hovedfokuset var følelser, men de hadde en plass i terapien.

Hva er riktig? Kognitiv terapi er bra, godt dokumentert. Mitt inntrykk er at det der er lite fokus på følelser, at den er mer "rasjonell" og løsningsrettet enn bakoverskuende.

Har følelser noen plass i terapi? Eller skal behandlingen være mest mulig rasjonell og objektiv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Følelser er en del av vår fortid, vår hverdag og vår fremtid. De hører selvsagt hjemme i terapien.

[Gjest lurer på det samme]

Følelser er en del av vår fortid, vår hverdag og vår fremtid. De hører selvsagt hjemme i terapien.

men hvordan takler behandlere at man bare raser fra seg og lar all sin frustrasjon og vonde følelser gå utover dem, og er det så konstruktivt å ha fokus på følelser i terapien slik som Orio nevner på?

[frosken]

men hvordan takler behandlere at man bare raser fra seg og lar all sin frustrasjon og vonde følelser gå utover dem, og er det så konstruktivt å ha fokus på følelser i terapien slik som Orio nevner på?

'' bare raser fra seg og lar all sin frustrasjon og vonde følelser gå utover dem''

Terapi vil normalt innebære at man snakker om og reflekterer over følelser, ikke at man bare raser fra seg eller hyler og skriker.

Er litt usikker på hva du mener med å la vonde følelser gå ut over behandlerne; det gjør jo ikke vondt for behandlerne at du har det vondt.

[Gjest lurer på det samme]

'' bare raser fra seg og lar all sin frustrasjon og vonde følelser gå utover dem''

Terapi vil normalt innebære at man snakker om og reflekterer over følelser, ikke at man bare raser fra seg eller hyler og skriker.

Er litt usikker på hva du mener med å la vonde følelser gå ut over behandlerne; det gjør jo ikke vondt for behandlerne at du har det vondt.

mener om det er akseptert

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

men hvordan takler behandlere at man bare raser fra seg og lar all sin frustrasjon og vonde følelser gå utover dem, og er det så konstruktivt å ha fokus på følelser i terapien slik som Orio nevner på?

Det hører med som en naturlig del av terapeutens arbeid. Ingen blir særlig følelsesmessig berørt av det.

Forutsetter at vi her snakker om verbale uttrykk for følelser.

[tjohei]

mener om det er akseptert

Så lenge det ikke er respektløst så er det vel greit.