Det optimale forhold

[Gjest alwaysinlove]

Ofte er det slik at hverdagens krav, mas og kjas tærer på forholdet. Det optimale kjærlighetsforhold burde da kanskje være at man bodde hver for seg, og møttes når man hadde tid og overskudd. Forelskelsen kunne på denne måten holde i årevis og man kan gjøre sine egne greier som trening, festing, reising, etc uten å måtte hele tiden varsle/spørre den andre om det var greit. Hvorfor er det ikke flere som ordner seg på denne måten? Jeg ser selvsagt bort fra par med felles barn.

[KaVa]

Etter å ha levd i et slikt "optimalt forhold" i flere år under studietiden, første del av arbeidslivet, konkluderte jeg fort med at det slett ikke var optimalt for meg. Jeg savnet kjæresten min masse, savnet å våkne opp ved siden av han hver morgen, savnet å glede meg over hverdagene sammen.

Jeg foretrekker det som vi har det nå - bodd sammen i elleve år :-)

[Gjest Særboer]

Etter å ha levd i et slikt "optimalt forhold" i flere år under studietiden, første del av arbeidslivet, konkluderte jeg fort med at det slett ikke var optimalt for meg. Jeg savnet kjæresten min masse, savnet å våkne opp ved siden av han hver morgen, savnet å glede meg over hverdagene sammen.

Jeg foretrekker det som vi har det nå - bodd sammen i elleve år :-)

Har vært særboer i 2 år nå.

Savnet etter hverandre og ønske om mer nærhet og mer tid sammen, blir nå gjennomført med samboerskap og bryllup til høsten.

Det finnes millioner av eksempler på kjærester som bor sammen, og dyrker kjærligheten.

Min kjæreste er min beste venn og min elskede. Jeg vil våkne opp med han hver morgen...

[jubalong70]

Jeg har sagt det lenge jeg, at det å være særboere er noe som hadde passet meg utmerket.

Jeg ser for meg at vi kunne delt en tomannsbolig, der ungene kunne gått ut og inn som de ville.

Jeg kunne ha mine saker for meg, og han sine saker for seg.

Så kunne vi gått på besøk til hverandre, overnattet hos hverandre og virkelig være overskuddskjærester.

Nå har jeg ikke prøvd dette i praksis, og det kan godt tenkes at det ikke fungerer i praksis, men det virker forlokkende av og til

[Gjest Særboer]

Jeg har sagt det lenge jeg, at det å være særboere er noe som hadde passet meg utmerket.

Jeg ser for meg at vi kunne delt en tomannsbolig, der ungene kunne gått ut og inn som de ville.

Jeg kunne ha mine saker for meg, og han sine saker for seg.

Så kunne vi gått på besøk til hverandre, overnattet hos hverandre og virkelig være overskuddskjærester.

Nå har jeg ikke prøvd dette i praksis, og det kan godt tenkes at det ikke fungerer i praksis, men det virker forlokkende av og til

Man er ikke særboer om man bor i Nr A og B i samme hus.

Man trenger ikke gjøre annet enn å slippe en fis for å få litt oppmerksomhet. Så og si alt blir jo delt inkl veggen i mellom leilighetene.

[Glimtipper]

Jeg er nok en type som kunne vært særboer med fordel. Allikevel kan jeg ikke forestille meg det, når jeg fryser om natten og kryper tett inntil en varm og søvnig samboer, som øyeblikkelig legger armene rundt meg.

All den tid vi teller ned mot slutten av arbeidsdagen, slik at vi kan se hverandre igjen, så passer vi nok best med å bo sammen. Vi hadde nok vært sammen tjuefire timer i døgnet, om det ikke hadde vært for at man må jobbe og oppføre seg litt normalt (gjøre ting hver for seg) for å overleve.

Kanskje om tjuefem år eller så...

[jubalong70]

Man er ikke særboer om man bor i Nr A og B i samme hus.

Man trenger ikke gjøre annet enn å slippe en fis for å få litt oppmerksomhet. Så og si alt blir jo delt inkl veggen i mellom leilighetene.

Hva er da definisjonen på særboer?

[Gjest Særboer]

Hva er da definisjonen på særboer?

Hva er definisjonen på samboer?

Å bo under samme tak?

Ha samme adresse?

Da kan det vel tenkes at man gjør det rake motsatte som særboer.

[jubalong70]

Hva er definisjonen på samboer?

Å bo under samme tak?

Ha samme adresse?

Da kan det vel tenkes at man gjør det rake motsatte som særboer.

I følge ei ordbok er særboere de som er gift eller registrerte partnere og som ikke bor sammen.

Ergo er de som har forskjellige adresser - Storgata A og Storgata B - være særboere.

[Gjest Særboer]

I følge ei ordbok er særboere de som er gift eller registrerte partnere og som ikke bor sammen.

Ergo er de som har forskjellige adresser - Storgata A og Storgata B - være særboere.

Ok. Den til deg.

Så du vil være gift med kjærligheten i ditt liv, bo i samme hus, men i A og B. Og ha retten til å kalle deg særboer....

Da vinner ordboken.

Men allemannsens oppfatning av begrepet særboer er vel noe annet...

[Lillemus]

Jeg skulle gjerne sluppet å være særbo jeg. ( Savner å krype inntil kjæresten min nesten hver eneste kveld når vi ikke er sammen.

Trening, besøk og slike ting kan man da gjøre like greit om man er sambo.

[trollemor;o)]

Litt av greia er vel det å være sammen hele tiden. Når du er forelsket er det jo det du vil. Hvor har det blitt av tilpassningsevnen? Nå til dags skal alle ha tilfredstillt alle sine behov akkurat når det passer en, og en skal helst slippe å ta hensyn til andre. jeg kunne aldri levd i et slikt adskilt forhold, det ville blitt kjedelig. Jeg elsker å være sammen med mannen min og har alltid gjort det. Klart vi blir lei en sjelden gang, men hjelpes, vi er da voksne mennesker som skjønner at livet ike alltid er en dans på roser.

Nei, ærlig talt la oss nå ikke bli altfor selvsentrerte!

[jubalong70]

Ok. Den til deg.

Så du vil være gift med kjærligheten i ditt liv, bo i samme hus, men i A og B. Og ha retten til å kalle deg særboer....

Da vinner ordboken.

Men allemannsens oppfatning av begrepet særboer er vel noe annet...

Jeg har alltid hatt den oppfatningen som ordboka har - og det har også mine bekjentskaper.

Er din oppfatning at særboere er de som har et langdistanseforhold?

[Speak]

Jeg har tenkt mange ganger at det hadde vært deilig å bo alene, og bruke positiv tid sammen med et annet godt menneske. For det er viktig å ha en å dele opplevelser med også:-)

[Gjest Særboer]

Jeg har alltid hatt den oppfatningen som ordboka har - og det har også mine bekjentskaper.

Er din oppfatning at særboere er de som har et langdistanseforhold?

Nope!

Men jeg synes i det minste man da skal kunne tusle nedover gata.

Hvis du igjen leser HI sitt innlegg,så skjønner du hva jeg mener.

Å være særboer i samme hus har ingenting med de tankene hun gjør seg. Og som jeg og mine bekjentskaper også har.

Gifte og samboere er nesten likestilt i dag. Og de aller fleste ser det vel som det samme. Om man er gift særboer eller ikke blir også det sammen. Man er i et mer forpliktende forhold en å bare være kjærester.

Kjenner til særboere som har barn sammen og som eier hytte sammen, men eier hver sin leilighet på hver sin kant av byen

[tusseline]

Litt av greia er vel det å være sammen hele tiden. Når du er forelsket er det jo det du vil. Hvor har det blitt av tilpassningsevnen? Nå til dags skal alle ha tilfredstillt alle sine behov akkurat når det passer en, og en skal helst slippe å ta hensyn til andre. jeg kunne aldri levd i et slikt adskilt forhold, det ville blitt kjedelig. Jeg elsker å være sammen med mannen min og har alltid gjort det. Klart vi blir lei en sjelden gang, men hjelpes, vi er da voksne mennesker som skjønner at livet ike alltid er en dans på roser.

Nei, ærlig talt la oss nå ikke bli altfor selvsentrerte!

Veldig enig i dette!