Kan Litium hjelpe? Borderline/Bipolar

[Gjest Pårørende09]

Det er ingen som vet om vedkommende(kvinne 45) er bipolar eller borderline. Jeg har sterk mistanke om borderline (*selvskading, *misbruk av alkohol i vanskelige perioder i livet -men hun har de siste månedene forsøkt å skjerpe seg på dette, *livredd for å bli forlatt og velger heller å være den som går, *strever generelt med gjentatte destruktive handlinger, *svært svingende stemningsleie og kan reagere ekstremt på "ubetydelige" ting, *sterk angst/uro, *unngår alt av konfrontasjoner)

Hun er i fast jobb og fungerer ok (i dårligere perioder fungerer hun selvsagt redusert men hun skulker _aldri_). Fungerer bra sosialt, men sier hun er vant til å holde masken og at dette gjør henne sliten, hun har tross alt strevd hele sitt liv. Hun er stolt, tar sjeldent i mot hjelp.

Hennes behandlere aner ikke hvorvidt hun har borderline eller om hun er bipolar. AD har vært forsøkt uten hell. AP har vært forsøkt og fungerte men måtte avbrytdes grunnet ekstrem angst som bivirkning. Seroquel ble avbrutt etter 2 uker grunnet bivirkninger ( store munnsår). Går på 400mg Lamictal.

Det aktuelle nå: Ekstrem desperasjon. Selvmordstanker 24 timer i døgnet samt sterke ønsker om selvskading. Dette har vart i 4 dager. Hadde lignende episode i fjor sommer, vedkommende slet da i 4 måneder og ble oppfattet som suicidal/deprimert, drev med selvskading og hadde konkrete planer om å ta livet av seg. Hun er livredd, sier hun ikke klarer enda en sommer som i fjor, mener hun ikke vil overleve. Hun virker helt tom innvendig, noe hunogså bekrefter at hun er. Jeg har kjent henne i 2 år og vi står hverandre svært nær. Jeg har aldri opplevd henne som manisk, men hun sier hun føler seg slik en gang i blant. Jeg har opplevd henne med en veldig angst og uro, samt i et voldsomt "gi faen i alt og alle, drite i konsekvenser og leve livet" humør, altså et mer destruktivt humør, men ikke manisk. Gjennom samtaler i disse periodene kommer hun seg greit ned på bakken etter kort tid, hun ser selv at dette ikke er konstruktivt for henne (og i og med hun kan avledes, bringes tilbake til virkeligheten, er det at jeg er i tvil om dette er mani. Jeg kan åpenbart ikke nok om mani).

Jeg tror ikke hun vil klare seg gjennom dette en gang til. Sommeren i fjor var forferdelig for henne på mange måter.

Kan Litium hjelpe? Bør vi heller forsøke noe annet av AP? Hun går i terapi.

[Gjest tinzytown]

Hei.

man kan både være bordeline og bipolar på en gang.

Det er flere typer bipolar.. den milde formen blir du ikke fult så manisk av. Men den er ille nok for det om.

zyprexa er den type AP som har hjulpet meg mest.

Rivotril er den beste medisinen jeg har fått for bipolar lidelse, den tar topper og bunner. Men lar deg ha nok følelser igjen til å føle at du lever.

Jeg er opptatt av at jeg skal ha følelser at jeg skal leve ett liv samtidig og det kan jeg på de medisinene.

Vet ikke om det vil funke i ditt tilfelle. Men det har hjulpet meg så da bringer jeg det videre.

[Gjest Pårørende09]

Hei.

man kan både være bordeline og bipolar på en gang.

Det er flere typer bipolar.. den milde formen blir du ikke fult så manisk av. Men den er ille nok for det om.

zyprexa er den type AP som har hjulpet meg mest.

Rivotril er den beste medisinen jeg har fått for bipolar lidelse, den tar topper og bunner. Men lar deg ha nok følelser igjen til å føle at du lever.

Jeg er opptatt av at jeg skal ha følelser at jeg skal leve ett liv samtidig og det kan jeg på de medisinene.

Vet ikke om det vil funke i ditt tilfelle. Men det har hjulpet meg så da bringer jeg det videre.

Tusen takk for svar, jeg skal bringe det videre. Hun har ikke klare depresjonsperioder eller maniske perioder, det er en evig berg og dalbane i løpet av dagen, selvsagt med roligere dager i blant. Men hun er nå inne i en klart dårligere periode med depresjon og ikke minst denne desperasjonen.

Jeg aner ikke hva vi skal gjøre, jeg skal ihvertfall vise henne hva du har skrevet. Takk.

[Gjest tinzytown]

Tusen takk for svar, jeg skal bringe det videre. Hun har ikke klare depresjonsperioder eller maniske perioder, det er en evig berg og dalbane i løpet av dagen, selvsagt med roligere dager i blant. Men hun er nå inne i en klart dårligere periode med depresjon og ikke minst denne desperasjonen.

Jeg aner ikke hva vi skal gjøre, jeg skal ihvertfall vise henne hva du har skrevet. Takk.

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver når det kommer til borderline.

Mener å huske at de har bytta fra borderline diagnose til emosjonellt ustabil og det gjør det litt lettere å forstå.

For å få en bipolar diagnose skal du ha hatt så og så mange hypomane eller maniske episoder.

Får stadig høre fra vennenne mine at jeg er blitt som ett nytt menneske, jeg er mer stabil og i vater.

Har dårlige dager, men ikke så dårlige som før.

Nå går jeg i terapi kanskje 1 gang i måneden isteden for 1 gang i uka. Så ikke gi opp, det er viktig å tro på at ting blir bedre.

Har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag, det er ikke bare medisiner. Det er en livsstil å få bedre. Trening, kosthold, selvinsikt, egen pleie.

Det er ikke lenger kun medisiner og terapi som gjør deg bedre nå for tia, det er så utrolig mange veier å gå om man bare vet hva man skal se etter.

Kunne holdt på å i evigheter og skrevet den avhandlinga. Men vet ikke hva du trenger av info.

Så er det noe mer du lurer på, så er det bare å spørre.

[Gjest Pårørende09]

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver når det kommer til borderline.

Mener å huske at de har bytta fra borderline diagnose til emosjonellt ustabil og det gjør det litt lettere å forstå.

For å få en bipolar diagnose skal du ha hatt så og så mange hypomane eller maniske episoder.

Får stadig høre fra vennenne mine at jeg er blitt som ett nytt menneske, jeg er mer stabil og i vater.

Har dårlige dager, men ikke så dårlige som før.

Nå går jeg i terapi kanskje 1 gang i måneden isteden for 1 gang i uka. Så ikke gi opp, det er viktig å tro på at ting blir bedre.

Har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag, det er ikke bare medisiner. Det er en livsstil å få bedre. Trening, kosthold, selvinsikt, egen pleie.

Det er ikke lenger kun medisiner og terapi som gjør deg bedre nå for tia, det er så utrolig mange veier å gå om man bare vet hva man skal se etter.

Kunne holdt på å i evigheter og skrevet den avhandlinga. Men vet ikke hva du trenger av info.

Så er det noe mer du lurer på, så er det bare å spørre.

Det som er er at ingen vet om dette kvalifiserer for mani, eller om det kun er en sterk angst/uro blandet med en god dose destruktivitet. Hun er selv usikker. Dersom det er snakk om bipolar vil jeg tro det i stor sannsynlighet er BP2 (sikker er ingen, men der er ingen fulle/rene maniske episoder).

Det er ikke viktig hva diagnosen er, men det er uhyre viktig at hun får riktig hjelp.

Det er så vanskelig når man ikke aner hva man sloss mot og det tar så lang tid å finne en medisin som faktisk kan stabilisere henne. Hun har gjort uhyre mange destruktive valg tidligere, men hun har i de siste måneden forsøkt å ta valg som er mer konstruktive. Jeg opplever det dithen at hun gjør mye for å bli bedre, -hun åpner seg litt, hun går i terapi, fysisk aktivitet har hun alltid drevet med det samme med et sunt kosthold.

Problemet, og det aktuelle nå -er desperasjonen. Det intense ønsket om å ta livet av seg og skade hele tiden, hun baler med dette hele tiden og holder ut fordi hun har en liten datter. En innleggelse er utelukket (hun kan miste jobben) og hun vil være i sine vante omgivelser. Jeg har forlangt at hun kontakter sin behandler og bedt om snarlig time der, hun skal også snakke med sin psykiater ang Litium, men alle er usikre på hva dette er og hva som kan hjelpe.

Det som hjalp i fjor sommer på denne situasjonen var Lamictal samt terapi. Men det virker som om det ikke har noen effekt lenger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er flere enn mange tror som har både BP og borderline.

Svaret på om litium vil hjelpe får en kun ved å forsøke. Det eneste en kan tape er at litium er farlig om en tar overdose.

[Gjest Pårørende09]

Det som er er at ingen vet om dette kvalifiserer for mani, eller om det kun er en sterk angst/uro blandet med en god dose destruktivitet. Hun er selv usikker. Dersom det er snakk om bipolar vil jeg tro det i stor sannsynlighet er BP2 (sikker er ingen, men der er ingen fulle/rene maniske episoder).

Det er ikke viktig hva diagnosen er, men det er uhyre viktig at hun får riktig hjelp.

Det er så vanskelig når man ikke aner hva man sloss mot og det tar så lang tid å finne en medisin som faktisk kan stabilisere henne. Hun har gjort uhyre mange destruktive valg tidligere, men hun har i de siste måneden forsøkt å ta valg som er mer konstruktive. Jeg opplever det dithen at hun gjør mye for å bli bedre, -hun åpner seg litt, hun går i terapi, fysisk aktivitet har hun alltid drevet med det samme med et sunt kosthold.

Problemet, og det aktuelle nå -er desperasjonen. Det intense ønsket om å ta livet av seg og skade hele tiden, hun baler med dette hele tiden og holder ut fordi hun har en liten datter. En innleggelse er utelukket (hun kan miste jobben) og hun vil være i sine vante omgivelser. Jeg har forlangt at hun kontakter sin behandler og bedt om snarlig time der, hun skal også snakke med sin psykiater ang Litium, men alle er usikre på hva dette er og hva som kan hjelpe.

Det som hjalp i fjor sommer på denne situasjonen var Lamictal samt terapi. Men det virker som om det ikke har noen effekt lenger.

Leser dette: "cyklotymi hvor personen vedvarende svinger mellom lette depressive og hypomane perioder. Visse former for gjentatte tilbakevendende depresjoner er kjennetegnet ved at det også forekommer episoder med hypomani av en til tre dagers varighet (fire dagers varighet er formelt krav til hypomanidiagnose i DSM-IV og ICD-10) og oppfattes derfor som en lidelse innenfor det bipolare spektrum."

Får ta med meg dette også, huff så vanskelig det skal være. Enklre med et brekt ben!

[Gjest Pårørende09]

Det er flere enn mange tror som har både BP og borderline.

Svaret på om litium vil hjelpe får en kun ved å forsøke. Det eneste en kan tape er at litium er farlig om en tar overdose.

Hva ville du forsøkt om dette var din klient? Ville du gått for Lithium, ville du forsøkt mer AP? Lithium kan ta tid før den virker, hva ville du gjort her og nå?

På bakgrunn av det jeg har skrevet, hva diagnose mistenker du (vet du ikke kan diagnostisere, men ber om ditt syn).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva ville du forsøkt om dette var din klient? Ville du gått for Lithium, ville du forsøkt mer AP? Lithium kan ta tid før den virker, hva ville du gjort her og nå?

På bakgrunn av det jeg har skrevet, hva diagnose mistenker du (vet du ikke kan diagnostisere, men ber om ditt syn).

Med den tilgjengelige informasjon: Jeg tror mest på borderline.

Forutsatt at personen var slik at intoksrisikoen tillot det, ville jeg gått for et litiumforsøk.

[Gjest Pårørende09]

Med den tilgjengelige informasjon: Jeg tror mest på borderline.

Forutsatt at personen var slik at intoksrisikoen tillot det, ville jeg gått for et litiumforsøk.

Tusen takk NHD, verdsetter ditt svar.