NHD- Jeg er så usikker på hva jeg bør gjøre

[Gjest 6 åringen min]

Jeg har skrevet litt til deg før om 6 åringen min som har noen vanskeligheter som går ut over hele familielivet vårt.

Jeg er så fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre, skal til fastlegen min i morgen og jeg har lyst til å be om hjelp, men jeg vet hun vil bagatellisere problemene og avfeie meg med at det er normal oppførsel av en på hennes alder.

Så om det vi sliter med:

Klær: Har ikke villet bruke klær med figurer fra før hun kunne snakke, overfølsomhet for sømmer, lapper osv.

Hun organiserer i klærne sine selv for å kunne gå med det som er best, og ber meg vaske klær så hun kan bruke de.

Veldig hårsår, og tårene triller når vi klipper negler enda jeg er så forsiktig jeg kan. Dette er ikke trass for hun har siden hun var 4 år bedt om å få klippe neglene som gjør vondest først for å bli ferdig med det.

Klarer ikke ha klipsøredobber på ørene, det prøvde hun en gang og skrek ut.

Tåler ikke smerte, den minste lille ting gjør at hun hyler ut.

Sjenansen: Et stort problem, jeg og pappaen er de nærmeste, kan være sjenert ovenfor bestemor når hun ikke har sett henne på en uke.

Hun snakker om at hun plages av det selv, og tør ikke si fra om ting i bhg. Fortsatt ikke komfortabel med de voksne i bhg enda hun går 4 dager i uken og har gjort det siden før hun ble 3 år.

Sier selv at hun er sjenert, og spesielt om morgenen når hun kommer i bhg. Dette gjentar seg hver dag!

Hun fungerer bra i lek, kan leke mange timer alene men også sammen med andre barn.

Hun utvikler seg normalt i forhold til læring og motorikk, og er et tenkende barn med forståelse for andre.

Sinne: Ødeleggende for familielivet, føler vi må gå på tå hev for at hun ikke skal bli sint. En gang måtte faren komme hjem fra jobb for jeg brøt helt sammen av utbruddet hennes. Hun er frustrert over klærne som er vonde, og hun føler til tider at vi ikke tror henne.

Kan slå rundt seg, slå oss, skrike og spytte. Men hun prøver å beherske seg, når sinne roer seg er hun egentlig veldig lei seg.

Det er veldig vanskelig å tro henne og vite hva vi skal gjøre. Ofte har jeg tenkt at hun er pysete, men jeg begynner å tro henne mer og mer. For når vi snakker ordentlig med henne om det så åpner hun seg og forklarer hvordan hun har det.

Så spørsmålet mitt: Hva syns du vi skal gjøre? Jeg må be om noen konkret hos legen hvis ikke når jeg ikke frem.

Vi ønsker å lære hvordan vi skal takle sinne, frustrasjonen og sjenansen hennes. Ønsker å finne ut hva som ligger bak, men det viktigste er å hjelpe henne. Føler vi famler i blinde.

Håper du vil svare meg på hva jeg bør be om.

[FGT]

Det første som slår meg. Barn kan være svært forskjellig, men ei lita jente på 6 år ? Det hun trenger må vel være fasthet, kjærlighet og trygghet. Hun må forstå at dette er ikke noe hun kan gi seg selv, men bare du som forelder. Dette skulle ikke være nødvendig å forklare en 6 åring, for det er noe hun bare trenger.Du må synliggjøre din mynighet på en mer rolig og positiv måte, kanskje

[Gjest 6 åringen min]

Det første som slår meg. Barn kan være svært forskjellig, men ei lita jente på 6 år ? Det hun trenger må vel være fasthet, kjærlighet og trygghet. Hun må forstå at dette er ikke noe hun kan gi seg selv, men bare du som forelder. Dette skulle ikke være nødvendig å forklare en 6 åring, for det er noe hun bare trenger.Du må synliggjøre din mynighet på en mer rolig og positiv måte, kanskje

Du baserer ditt svar på oppdragelse og at den ikke er som den skal.

Hun får kjærlighet og trygghet i massevis, det er ikke det det handler om!

[frosken]

Be om henvisning til BUP, pass på at det ikke ender med PPT i stedet.

[Gjest 6 åringen min]

Be om henvisning til BUP, pass på at det ikke ender med PPT i stedet.

Hva er forskjellen på BUP og pp tjenesten?

[FGT]

Du baserer ditt svar på oppdragelse og at den ikke er som den skal.

Hun får kjærlighet og trygghet i massevis, det er ikke det det handler om!

Tviler ikke på at du er en god mor,og gjør en god jobb som barneopptrager, ellers så hadde du sikkert ikke søkt hjelp her. Men siden du er usikker på hva du må gjøre med henne, eller hva slags hjelp hun trenger, så vil du sikker få råd om det, men jeg kan se for meg en viljesterk liten jente.

[Gjest minuma]

Du bør også nevne rigiditet. Jeg tror du hadde flere eksempler, men husker i farta bare at hun ikke kunne ha på nummer i skirenn.

[Onsdag1365380628]

Tviler ikke på at du er en god mor,og gjør en god jobb som barneopptrager, ellers så hadde du sikkert ikke søkt hjelp her. Men siden du er usikker på hva du må gjøre med henne, eller hva slags hjelp hun trenger, så vil du sikker få råd om det, men jeg kan se for meg en viljesterk liten jente.

''men jeg kan se for meg en viljesterk liten jente.''

Dette var det jeg også tenkte første gangen jeg leste innlegget. 6-åringer er jo vidt forskjellige og her leser man jo om en av variantene. Jeg har selv 3 barn og kjenner igjen mange av trekkene som jo er helt normale. Jeg synes annethvert barn nå til dags blir henvist hit og dit til diverse utredninger. Jeg lurer på om dette virkelig er nødvendig? I mange tilfeller er det nok foreldrene som skulle vært henvist på kurs og lært om grensesetting og barneoppdragelse.

Dette ble kanskje litt på sidelinja av det "6-åringen min " spurte om, men dette er hva jeg umiddelbart tenkte. Det skader ikke å ta det opp med fastlegen, men hva med barnehagen? Har de en mening om saken?

[Gjest svava]

Tviler ikke på at du er en god mor,og gjør en god jobb som barneopptrager, ellers så hadde du sikkert ikke søkt hjelp her. Men siden du er usikker på hva du må gjøre med henne, eller hva slags hjelp hun trenger, så vil du sikker få råd om det, men jeg kan se for meg en viljesterk liten jente.

Synes du tar deg ganske godt inn igjen etter et heller "nebbete" svar lenger oppe.

[Gjest Har vært der selv.]

Beklager, men jeg skjønner ikke dette. Har selv 5 barn og hadde nok tatt kontakt med fastlegen om jeg trodde dette hadde noe i psykiatrien å gjøre.

Bare det at du, før du har vært hos henne, har bestemt deg for hvilken behandling og svar du vil få?!

Men, men...hvis du er usikker på legen din...hvorfor bytter du ikke? Mener, om du synes at trass ikke er til å holde ut?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er ikke barnepsykiater, men jeg synes du skal be om/kreve henvisning til en barnepsykiater.

[Gjest 6 åringen min]

Beklager, men jeg skjønner ikke dette. Har selv 5 barn og hadde nok tatt kontakt med fastlegen om jeg trodde dette hadde noe i psykiatrien å gjøre.

Bare det at du, før du har vært hos henne, har bestemt deg for hvilken behandling og svar du vil få?!

Men, men...hvis du er usikker på legen din...hvorfor bytter du ikke? Mener, om du synes at trass ikke er til å holde ut?

Ganske enkelt fordi dette er noe annet enn trass, jeg hadde ikke postet dette på psykiatri engang om jeg ikke hadde en mistanke om at det kan ligge innenfor dette feltet!

Dette var et innlegg til NHD hvor det står at jeg har luftet dette før her inne, noe du tydeligvis ikke har fått med deg og dermed ikke kan bedømme saken.

[Gjest 6 åringen min]

''men jeg kan se for meg en viljesterk liten jente.''

Dette var det jeg også tenkte første gangen jeg leste innlegget. 6-åringer er jo vidt forskjellige og her leser man jo om en av variantene. Jeg har selv 3 barn og kjenner igjen mange av trekkene som jo er helt normale. Jeg synes annethvert barn nå til dags blir henvist hit og dit til diverse utredninger. Jeg lurer på om dette virkelig er nødvendig? I mange tilfeller er det nok foreldrene som skulle vært henvist på kurs og lært om grensesetting og barneoppdragelse.

Dette ble kanskje litt på sidelinja av det "6-åringen min " spurte om, men dette er hva jeg umiddelbart tenkte. Det skader ikke å ta det opp med fastlegen, men hva med barnehagen? Har de en mening om saken?

Egentlig så ser jeg ikke noe behov for å måtte svare på innlegg der det blir trodd at dette handler om barneoppdragelsen vår å gjøre, men når det finns psykdommer på hver side av hennes familie så er det grunn til å reagere.

Jeg har såpass erfaring at jeg ikke lar mitt barn vente i 20 år om jeg har mistanke om noe unormalt for hun får hjelp ihvertfall! Jeg vet så altfor godt hvor ødeleggende det er!

[Gjest 6 åringen min]

Jeg er ikke barnepsykiater, men jeg synes du skal be om/kreve henvisning til en barnepsykiater.

Tusen takk, føles som en bekreftelse på at det bør utredes.

[Gjest 6 åringen min]

Tviler ikke på at du er en god mor,og gjør en god jobb som barneopptrager, ellers så hadde du sikkert ikke søkt hjelp her. Men siden du er usikker på hva du må gjøre med henne, eller hva slags hjelp hun trenger, så vil du sikker få råd om det, men jeg kan se for meg en viljesterk liten jente.

Ja hun er viljesterk, og det er en god egenskap det så sånn sett er jeg ikke bekymret.

Det er mer enn det!

[frosken]

Hva er forskjellen på BUP og pp tjenesten?

BUP sitt kompetanseområde er barnepsykiatriske tilstander, mens PPT har kompetanse på lærevansker eller skolerelaterte problemer.

Jeg har lest det du har skrevet om din datter, og mener at dette bør utredes av de som kan barnepsykiatri og ikke de som kan mye om lærevansker og skole.

Som jeg vel nevnte for deg første gangen du skrev om din datter, så kjenner jeg et barn som har problemer som minner mye om slik du beskriver din datter. Heldigvis har hun blitt mye mer fleksibel og sliter mindre nå som hun er ca 10 år, men problemene øker i perioder. Hennes mor har fått god veiledning fra BUP slik at foreldrene har kunne hjelpe jenta uten at hun har blitt "sykeliggjort" .

Lykke til!

[Gjest Har vært der selv]

Ganske enkelt fordi dette er noe annet enn trass, jeg hadde ikke postet dette på psykiatri engang om jeg ikke hadde en mistanke om at det kan ligge innenfor dette feltet!

Dette var et innlegg til NHD hvor det står at jeg har luftet dette før her inne, noe du tydeligvis ikke har fått med deg og dermed ikke kan bedømme saken.

Hvorfor går du da ikke til legen?

Det er faktisk eneste veien til barnepsyk.

Jeg har fått med meg det forrige innlegget ditt, og undrer meg over at du fremdeles sitter på nettet istede for å gjøre noe med saken

[frosken]

Hva er forskjellen på BUP og pp tjenesten?

Et lite tillegg til det jeg skrev i det forrige innlegget; jenta jeg sammenligner med har altså en sykdom innen det barnepsykiatriske spekret og gjennom veiledning fra BUP har foreldrene selv kunne hjelpe henne i stedet for at barnet selv har mottatt behandling direkte fra psykiater. Det handler ikke om at ikke foreldrene var flinke nok; det kreves spesialkompetanse for å vite hva som er fornuftige tiltak i forhold til den spesifikke sykdommen denne jenta har. Ikke sikkert at jenta di har noen sammenlignbar tilstand, jeg syntes bare det var et poeng å få frem at selv om foreldreveiledning kan være løsningen, så betyr ikke det at barnets problemer har sammenheng med manglende oppdragelse eller lignende hos foreldrene. Kun at foreldre av og til kan læres opp til å gjøre det fagfolk normalt står for, men at dette selvfølgelig forutsetter at korrekt diagnose er fastsatt av noen som har tilstrekkelig kompetanse.

[Gjest 6 åringen min]

BUP sitt kompetanseområde er barnepsykiatriske tilstander, mens PPT har kompetanse på lærevansker eller skolerelaterte problemer.

Jeg har lest det du har skrevet om din datter, og mener at dette bør utredes av de som kan barnepsykiatri og ikke de som kan mye om lærevansker og skole.

Som jeg vel nevnte for deg første gangen du skrev om din datter, så kjenner jeg et barn som har problemer som minner mye om slik du beskriver din datter. Heldigvis har hun blitt mye mer fleksibel og sliter mindre nå som hun er ca 10 år, men problemene øker i perioder. Hennes mor har fått god veiledning fra BUP slik at foreldrene har kunne hjelpe jenta uten at hun har blitt "sykeliggjort" .

Lykke til!

Å tusen takk for svaret!

Det hadde føltes som det mest riktige at vi foreldre selv kunne lære oss å takle situasjonene. Visste ikke at det var mulig å gjøre det på den måten og det føles som en lettelse at den muligheten er der.

Jeg har nemlig heller ikke ønske om sykeliggjøring og masse ordinær terapi for henne, bare hun får hjelp til det hun sliter med. Det er det viktigste.

[Gjest 6 åringen min]

Hvorfor går du da ikke til legen?

Det er faktisk eneste veien til barnepsyk.

Jeg har fått med meg det forrige innlegget ditt, og undrer meg over at du fremdeles sitter på nettet istede for å gjøre noe med saken

Fordi jeg har vært usikker på hva som feiler henne, og har ønsket å nøste opp i det selv.

Jeg vet at om jeg hadde kommet til legen uten noe konkret så ville jeg blitt avslått!