Gå til innhold

uføretrygdet


Gjest samvittigheten min

Anbefalte innlegg

Gjest samvittigheten min

Hvis du er frisk, så er du jo ikke ufør lenger - og kan ikke leve på uføretrygd. Spørsmålet for deg er vel heller om det du opplever nå er en del av sykdomsbildet ditt; er dette helt vanlig?

Å leve på uføretrygd fordi det er behagelig, er jo som du selv antyder ikke lovlig. Det er ikke derfor vi har ordningen. Allikevel mener jeg at du ikke skal kaste trygden og stupe ut i jobb igjen; det må være en prosess om du skal ut i arbeidslivet helt eller delvis.

Er det ikke slik at man kan jobbe litt om man er uføretrygdet også? Jeg ville tro at det er et poeng å få testet sin arbeidsførhet uten å kaste alt på båten. Som sagt, om dette er en del av sykdomsbildet så har du jo all mulig krav på trygden.

Ta en prat med legen din, og ikke gjør noe overilt. :-)

Sannheten er at jeg aldri i mitt liv har følt meg så bra,begynner å tenke på meg selv som en sterk person. Om det er en del av sykdomsbildet? Det forstod jeg ikke helt. I tilfellet må det jo være en psykose som får meg til å tro at jeg er frisk,så er jeg egentlig syk. Har alltid følt meg under de autoritære,jeg ser nå at jeg er like mye verdt som dem og har rett til å mene det jeg vil. Ser lyst på livet og det er noe jeg aldri før har gjort,er i en drømmeverden men vet at dette er virkeligheten.

Fortsetter under...

  • Svar 56
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Bookworm

    4

  • PieLill

    3

  • tusseline

    2

  • Nils Håvard Dahl, psykiater

    1

Gjest ViViola

Sannheten er at jeg aldri i mitt liv har følt meg så bra,begynner å tenke på meg selv som en sterk person. Om det er en del av sykdomsbildet? Det forstod jeg ikke helt. I tilfellet må det jo være en psykose som får meg til å tro at jeg er frisk,så er jeg egentlig syk. Har alltid følt meg under de autoritære,jeg ser nå at jeg er like mye verdt som dem og har rett til å mene det jeg vil. Ser lyst på livet og det er noe jeg aldri før har gjort,er i en drømmeverden men vet at dette er virkeligheten.

''Sannheten er at jeg aldri i mitt liv har følt meg så bra,begynner å tenke på meg selv som en sterk person.''

Så flott! Det må være helt herlig, særlig om man har hatt det annerledes lenge. :-)

''Om det er en del av sykdomsbildet? Det forstod jeg ikke helt.''

Det jeg mente var bare at et sykdomsbilde, helheten, kan inneholde ulike faser - uten at jeg overhode _vet_ om det er slik med din sykdom. Jeg mente vel å si at det er smart å se ting litt an. :-)

Som Høstløv sier, det er ordninger for uføretrygdede for å prøve seg ut i jobb uten å risikere hele sin hverdag. Kanskje det er noe for deg?

:-)

Gjest samvittigheten min

''Sannheten er at jeg aldri i mitt liv har følt meg så bra,begynner å tenke på meg selv som en sterk person.''

Så flott! Det må være helt herlig, særlig om man har hatt det annerledes lenge. :-)

''Om det er en del av sykdomsbildet? Det forstod jeg ikke helt.''

Det jeg mente var bare at et sykdomsbilde, helheten, kan inneholde ulike faser - uten at jeg overhode _vet_ om det er slik med din sykdom. Jeg mente vel å si at det er smart å se ting litt an. :-)

Som Høstløv sier, det er ordninger for uføretrygdede for å prøve seg ut i jobb uten å risikere hele sin hverdag. Kanskje det er noe for deg?

:-)

Ja kanskje det er noe for meg : - )

Vil så gjerne bevise for omverden at jeg ikke er syk lenger,og at jeg klarer fint å ta vare på både barna og meg selv.

Jeg er glad og ingen skal få ta fra meg det,synes det er herlig å ha disse lyse stundene og det får meg til å tenke,jeg er faktisk frisk. Virker som enkelte ikke unner meg det,det kan fort snu liksom,og det irriterer meg. Da har jeg mer tro på NHD for det virker som han ser på meg som frisk nå,og det er det jeg føler selv også.

Gjest ViViola

Ja kanskje det er noe for meg : - )

Vil så gjerne bevise for omverden at jeg ikke er syk lenger,og at jeg klarer fint å ta vare på både barna og meg selv.

Jeg er glad og ingen skal få ta fra meg det,synes det er herlig å ha disse lyse stundene og det får meg til å tenke,jeg er faktisk frisk. Virker som enkelte ikke unner meg det,det kan fort snu liksom,og det irriterer meg. Da har jeg mer tro på NHD for det virker som han ser på meg som frisk nå,og det er det jeg føler selv også.

Synes det høres ut som tankene dine er svært så friske, jeg, å ønske å greie seg selv er et sunnhetstegn! :-)

Stå på!

Gjest Nickløsheletia

"Har lyst å jobbe senere når barna er voksne,men bør jeg nå ha dårlig samvittighet for at jeg er uføretrygdet?"

Til de er voksne? Dette synes jeg er en litt slapp holdning.

Jeg er ikke enig med de fleste andre her som støtter deg i at du kan fortsette med uføretrygd nå når du er frisk.

Jeg synes ikke du bør starte med en 100% jobb nå med det samme, men jeg synes absolutt du bør prøve deg på en deltidsstilling.

Annonse

Du kan jo prøve deg forsiktig i en jobb, ta dette veldig gradvis. Så ser du jo fort hva du tåler. Når du føler deg frisk, så skjønner jeg at det ikke føles godt å motta trygd. Du har jo muligheten i å gå ut i jobb og få tilbake trygden igjen i løpet av 3 år nå da. Dette synes jeg er en kjempefin ordning. Da tørr man ihvertfall å prøve.

Gjest Hoggormen

Jeg har også slitt litt med bitterhet og samvittighetskvaler i forhold til at jeg er uføretrygdet. Gikk nedover stigen fra attføring til rehabiliteringspenger til midlertidig ufør til varig ufør.

Jeg følte jeg snylta på staten fordi jeg fikk penger for å ikke gjøre noe; det føltes på en måte som om jeg fikk lønn for å ha sykdommer. Imidlertid har jeg innsett at disse tankene bare gjør livet enda mer kinkig.

For å være på den sikre siden, så prøvde jeg meg i jobb - hvilket gikk rett på trynet. Har noe somatiske ting også jeg da, men det er alle sykdommer so er i sjakk. Ergo er det psyken som får støyten og det er bare sånn jeg er. Jeg har heller prøvd å innprente meg at det er en grunn til at vi betaler skatt, og at det er godt at det finnes en ordning slik at de som på grunn av helsa ikke kan jobbe normalt kan få penger. Det er ikke lett, tok meg ganske lang tid å få den banka inn i hodet på meg selv. Enda har jeg også mine mørke øyeblikk, men livet byr på mangt. Og så skal man vite at selv om man er uføretrygdet nå, så betyr ikke det at alle tog er gått! NAV har frorskjellige ordninger for å hjelpe folk tilbake. Snakk med en saksbehandler på NAV arbeid, og se om denne kan hjelpe deg.

Jeg tror det går an å gå over på attføring og prøve seg i skole eller tiltak, men samtidig "fryse" trygda slik at man kan gå tilbake til uføretrygda om det skulle gå skeis (tror det gjelder for to år).

Gjest samvittigheten min

Jeg har også slitt litt med bitterhet og samvittighetskvaler i forhold til at jeg er uføretrygdet. Gikk nedover stigen fra attføring til rehabiliteringspenger til midlertidig ufør til varig ufør.

Jeg følte jeg snylta på staten fordi jeg fikk penger for å ikke gjøre noe; det føltes på en måte som om jeg fikk lønn for å ha sykdommer. Imidlertid har jeg innsett at disse tankene bare gjør livet enda mer kinkig.

For å være på den sikre siden, så prøvde jeg meg i jobb - hvilket gikk rett på trynet. Har noe somatiske ting også jeg da, men det er alle sykdommer so er i sjakk. Ergo er det psyken som får støyten og det er bare sånn jeg er. Jeg har heller prøvd å innprente meg at det er en grunn til at vi betaler skatt, og at det er godt at det finnes en ordning slik at de som på grunn av helsa ikke kan jobbe normalt kan få penger. Det er ikke lett, tok meg ganske lang tid å få den banka inn i hodet på meg selv. Enda har jeg også mine mørke øyeblikk, men livet byr på mangt. Og så skal man vite at selv om man er uføretrygdet nå, så betyr ikke det at alle tog er gått! NAV har frorskjellige ordninger for å hjelpe folk tilbake. Snakk med en saksbehandler på NAV arbeid, og se om denne kan hjelpe deg.

Jeg tror det går an å gå over på attføring og prøve seg i skole eller tiltak, men samtidig "fryse" trygda slik at man kan gå tilbake til uføretrygda om det skulle gå skeis (tror det gjelder for to år).

Får snakke med de på NAV å høre hva de kan tilby.

Gjest samvittigheten min

Du føler deg friskere nettopp fordi du ER uføretrygdet, kanskje? Og at sykdommen rett og slett kan forverre seg hvis du begynner å jobbe igjen?

Kan hende det er sånn det henger sammen,merker jo faktisk at jeg blir uvel av for mye stress. Men så lenge jeg kan ta det i mitt tempo føler jeg meg bra,derfor er jeg redd for det med for mye press kan gjøre meg dårlig igjen. Men likevel jeg føler meg frisk nå.

Gjest samvittigheten min

Du kan jo prøve deg forsiktig i en jobb, ta dette veldig gradvis. Så ser du jo fort hva du tåler. Når du føler deg frisk, så skjønner jeg at det ikke føles godt å motta trygd. Du har jo muligheten i å gå ut i jobb og få tilbake trygden igjen i løpet av 3 år nå da. Dette synes jeg er en kjempefin ordning. Da tørr man ihvertfall å prøve.

Akkurat,jeg har veldig lyst å prøve.

Annonse

Gjest samvittigheten min

"Har lyst å jobbe senere når barna er voksne,men bør jeg nå ha dårlig samvittighet for at jeg er uføretrygdet?"

Til de er voksne? Dette synes jeg er en litt slapp holdning.

Jeg er ikke enig med de fleste andre her som støtter deg i at du kan fortsette med uføretrygd nå når du er frisk.

Jeg synes ikke du bør starte med en 100% jobb nå med det samme, men jeg synes absolutt du bør prøve deg på en deltidsstilling.

Det skal jeg nok. Men jeg begynte å tenke på det de andre skrev til meg,og har komt frem til noe. Jeg har faktisk ikke fått lov å nyte livet pga sykdom,så hvorfor kan jeg ikke gjøre det nå?

Gjest Nickløsheletia

Det skal jeg nok. Men jeg begynte å tenke på det de andre skrev til meg,og har komt frem til noe. Jeg har faktisk ikke fått lov å nyte livet pga sykdom,så hvorfor kan jeg ikke gjøre det nå?

'' Jeg har faktisk ikke fått lov å nyte livet pga sykdom,så hvorfor kan jeg ikke gjøre det nå?''

Jeg skjønner ikke hva du mener. Mener du at du ikke kan nyte livet som frisk og yrkesaktiv?

Gjest samvittigheten min

'' Jeg har faktisk ikke fått lov å nyte livet pga sykdom,så hvorfor kan jeg ikke gjøre det nå?''

Jeg skjønner ikke hva du mener. Mener du at du ikke kan nyte livet som frisk og yrkesaktiv?

Hehe jo selvfølgelig,det er det jeg vil. Men bare tenkte på at det virker som om jeg nå får nye bekymringer,jeg vil være bekymringsfri en stakket stund.

Gjest Nickløsheletia

Hehe jo selvfølgelig,det er det jeg vil. Men bare tenkte på at det virker som om jeg nå får nye bekymringer,jeg vil være bekymringsfri en stakket stund.

Ja, hvem vil ikke være bekymringsfri? Det vil jeg også.

Bør du ikke tjene til livets opphold selv? Hvorfor mener du at enn jobb vil skaffe deg større bekymringer i forhold til andre som er nødt til å jobbe?

Gjest samvittigheten min

Ja, hvem vil ikke være bekymringsfri? Det vil jeg også.

Bør du ikke tjene til livets opphold selv? Hvorfor mener du at enn jobb vil skaffe deg større bekymringer i forhold til andre som er nødt til å jobbe?

Tenkte mer på nuet jeg da,og jeg har ikke jobb nå. Mente at jeg ville nyte at jeg er bra nå og ikke skaffe meg nye bekymringer,vil nyte våren og denne fine lyse tiden.

Men når det er sagt. Jobb trenger ikke skaffe meg bekymringer tvert imot,men jeg er redd for å feile,har lang erfaring med det.

Når man har vært syk mesteparten av livet,vil man gjøre alt får å holde seg frisk når man først blir det.

Så flott at du føler deg bedre.

Vil du klare å være både mor og i arbeid?

Om du tror du kan jobbe (mer eller mindre), kan det jo være en idé å prøve. Men begynn heller i det små.

Du må selvsagt gjøre en avtale med NAV i forhold til å evt. redusere uføregrad inntil videre. Men du er ikke avhengig av NAV for å finne en jobb. Klarer du å finne noe selv, kan det være minst like bra, og kanskje også bedre betalt.

mvh

Gjest samvittigheten min

Så flott at du føler deg bedre.

Vil du klare å være både mor og i arbeid?

Om du tror du kan jobbe (mer eller mindre), kan det jo være en idé å prøve. Men begynn heller i det små.

Du må selvsagt gjøre en avtale med NAV i forhold til å evt. redusere uføregrad inntil videre. Men du er ikke avhengig av NAV for å finne en jobb. Klarer du å finne noe selv, kan det være minst like bra, og kanskje også bedre betalt.

mvh

Det er herlig å føle seg bra. Det er det jeg er usikker på om jeg klarer å være både mor og å jobbe,føler vel at det holder for meg å være mor,at der stopper energien opp. Men jeg drømmer om å klare å jobbe og likevel fungere bra,det er det jeg vil. Det var jo det jeg lurte på her i utgangspunktet,om jeg bør ha dårlig samvittighet?

Føler meg frisk,har det bra men vet ikke om jeg makter mer enn det jeg har å forholde meg til nå.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...