uføretrygdet

[leda]

Jeg har vært i et NAV opplegg for utprøving av restarbeidsevne. Startet forsiktig med to timer, to ganger i uka og økte så langt det gikk i løpet av en ti måneders periode.

Kanskje kunne du også få til noe slikt? For meg var dette en viktig og riktig avklaring på hvor jeg står nå.

[Gjest Nickløsheletia]

Tenkte mer på nuet jeg da,og jeg har ikke jobb nå. Mente at jeg ville nyte at jeg er bra nå og ikke skaffe meg nye bekymringer,vil nyte våren og denne fine lyse tiden.

Men når det er sagt. Jobb trenger ikke skaffe meg bekymringer tvert imot,men jeg er redd for å feile,har lang erfaring med det.

Når man har vært syk mesteparten av livet,vil man gjøre alt får å holde seg frisk når man først blir det.

''Tenkte mer på nuet jeg da,og jeg har ikke jobb nå. Mente at jeg ville nyte at jeg er bra nå og ikke skaffe meg nye bekymringer,vil nyte våren og denne fine lyse tide''

Er dette et tulleinnlegg eller mener du dette på ramme alvor? Du vil være uføretygdet fordi du vil nyte våren og den fine årstiden?

Hvem vil ikke slippe bekymringer, nyte våren og den fine lyse årstiden?

Jeg kunne faktisk godt ha tenkt meg å hatt litt betalt fri noen uker akkurat nå. Er ganske sliten om dagen. Det hadde vært deilig. Er så mye jeg kunne tenkt meg å gjøre da. Stelle i hagen osv. Er hjemme sent om dagene og har ikke så mye overskudd utenom det aller nødvendigste i ukedagene. Så deilig det hadde vært med litt fri, men slik er det ikke for de fleste av oss som er friske og du er frisk. Da bør du delta i samfunnet, greie deg selv på lik linje med andre friske.

Hva med stoltheten din? Har du ikke litt stolthet? Uføretrygd er for de som er syke. Det er derfor vi andre betaler skatt.

Jeg betaler ikke skatt for at du skal nyte livet og våren. Ihverfall har jeg ikke noe ønske om å gjøre det.

Da du var syk ja, men ikke nå når du er frisk og ihvertfall ikke til ungene dine er voksne.

Jeg skjønner ikke hva du tenker på en gang når du sier at du vil gå på uføretrygd til ungene dine er voksne samtidig som du er frisk.

''Men når det er sagt. Jobb trenger ikke skaffe meg bekymringer tvert imot,men jeg er redd for å feile''

Alle er redd for å feile i ny jobb. Er ikke lenge siden jeg gikk over til ny stilling og jeg var også redd for å feile. Det er slik det er å være i jobb, men da får du heller trøste deg med at alle feiler.

''har lang erfaring med det. Når man har vært syk mesteparten av livet,vil man gjøre alt får å holde seg frisk når man først blir det''

Det forstår jeg, men jeg forstår ikke hvorfor en jobb skulle kunne gjøre deg syk. Du kan vel starte med en en deltidsjobb og øke gradvis etterhvert?

Hva skal du brukes til når ungene er voksne og du har vært uten arbeiderfaring i årevis? Da tror jeg det er lett for at du ender opp som uføretrygdet resten av livet.

Nei, brett opp ermene jente. Du er for ung til å uføretrygde deg for godt. Du er frisk og jeg tror du vil bli enda friskere av å føle at du mestrer noe og deltar i samfunnet på lik linje med alle andre som er friske. Det har mye å si for selvfølelsen din.

Svar på innlegg Nytt innlegg

[PieLill]

Det er herlig å føle seg bra. Det er det jeg er usikker på om jeg klarer å være både mor og å jobbe,føler vel at det holder for meg å være mor,at der stopper energien opp. Men jeg drømmer om å klare å jobbe og likevel fungere bra,det er det jeg vil. Det var jo det jeg lurte på her i utgangspunktet,om jeg bør ha dårlig samvittighet?

Føler meg frisk,har det bra men vet ikke om jeg makter mer enn det jeg har å forholde meg til nå.

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet fordi du har klart å skape en hverdag som fungerer og du trives med.

Den aller viktigste jobben du har for tiden er barna dine. Det er en høyverdig og så absolutt en samfunnsnyttig oppgave.

Mange har nevt her at du kan tjene opp til 1G, ca 70.000 kroner i året i tillegg til trygden. Det høres ut som et godt forslag. Du slipper å gå gjennom mange formaliteter med NAV. Du øker inntekten din og du får prøvd hvordan det fungerer å jobbe.

Det spiller ingen rolle om du tjener dette i løpet av kortere perioder av året eller jevnt fordelt over hele året. Bare pass på å holde deg godt under beløpsgrensen. 500,- kroner for mye kan gi stort inntektstap. Men kan risikere å få etterbetalt lønn, bonuser etc....

Hva tror du du ville trives å jobbe med? Vil det bli lettere for deg å få en jobb du liker om du tok noen kurs/etterutdanning? Det finnes mange god tilbud på f.eks. nettstudier der man kan ta et kurs av gangen. Så slipper man å gape over for mye.

mvh

[Bookworm]

''Tenkte mer på nuet jeg da,og jeg har ikke jobb nå. Mente at jeg ville nyte at jeg er bra nå og ikke skaffe meg nye bekymringer,vil nyte våren og denne fine lyse tide''

Er dette et tulleinnlegg eller mener du dette på ramme alvor? Du vil være uføretygdet fordi du vil nyte våren og den fine årstiden?

Hvem vil ikke slippe bekymringer, nyte våren og den fine lyse årstiden?

Jeg kunne faktisk godt ha tenkt meg å hatt litt betalt fri noen uker akkurat nå. Er ganske sliten om dagen. Det hadde vært deilig. Er så mye jeg kunne tenkt meg å gjøre da. Stelle i hagen osv. Er hjemme sent om dagene og har ikke så mye overskudd utenom det aller nødvendigste i ukedagene. Så deilig det hadde vært med litt fri, men slik er det ikke for de fleste av oss som er friske og du er frisk. Da bør du delta i samfunnet, greie deg selv på lik linje med andre friske.

Hva med stoltheten din? Har du ikke litt stolthet? Uføretrygd er for de som er syke. Det er derfor vi andre betaler skatt.

Jeg betaler ikke skatt for at du skal nyte livet og våren. Ihverfall har jeg ikke noe ønske om å gjøre det.

Da du var syk ja, men ikke nå når du er frisk og ihvertfall ikke til ungene dine er voksne.

Jeg skjønner ikke hva du tenker på en gang når du sier at du vil gå på uføretrygd til ungene dine er voksne samtidig som du er frisk.

''Men når det er sagt. Jobb trenger ikke skaffe meg bekymringer tvert imot,men jeg er redd for å feile''

Alle er redd for å feile i ny jobb. Er ikke lenge siden jeg gikk over til ny stilling og jeg var også redd for å feile. Det er slik det er å være i jobb, men da får du heller trøste deg med at alle feiler.

''har lang erfaring med det. Når man har vært syk mesteparten av livet,vil man gjøre alt får å holde seg frisk når man først blir det''

Det forstår jeg, men jeg forstår ikke hvorfor en jobb skulle kunne gjøre deg syk. Du kan vel starte med en en deltidsjobb og øke gradvis etterhvert?

Hva skal du brukes til når ungene er voksne og du har vært uten arbeiderfaring i årevis? Da tror jeg det er lett for at du ender opp som uføretrygdet resten av livet.

Nei, brett opp ermene jente. Du er for ung til å uføretrygde deg for godt. Du er frisk og jeg tror du vil bli enda friskere av å føle at du mestrer noe og deltar i samfunnet på lik linje med alle andre som er friske. Det har mye å si for selvfølelsen din.

Svar på innlegg Nytt innlegg

*kremt*

Du er klar over at hun har skrevet inn på et psykiatri-forum og lider av psykoselidelser?

[Gjest Nickløsheletia]

*kremt*

Du er klar over at hun har skrevet inn på et psykiatri-forum og lider av psykoselidelser?

Det var tidligere. Nå er hun frisk og uten medisiner. Hun har vært frisk i ett år, men ønsker å være uføretrygdet til ungene er voksne.

[Gjest samvittigheten min]

Jeg har vært i et NAV opplegg for utprøving av restarbeidsevne. Startet forsiktig med to timer, to ganger i uka og økte så langt det gikk i løpet av en ti måneders periode.

Kanskje kunne du også få til noe slikt? For meg var dette en viktig og riktig avklaring på hvor jeg står nå.

Det hørtes positivt ut.

[Bookworm]

Det var tidligere. Nå er hun frisk og uten medisiner. Hun har vært frisk i ett år, men ønsker å være uføretrygdet til ungene er voksne.

Det er forskjell på å føle seg frist og å være frist. Etter hva jeg kan forstå har hun ikke blitt "erklært frisk" av lege eller psykiater... Det kan meget vel være at det er nettopp fraværet av jobb i hennes liv som gjør at hun føler seg såpass frisk som hun gjør.

[Gjest samvittigheten min]

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet fordi du har klart å skape en hverdag som fungerer og du trives med.

Den aller viktigste jobben du har for tiden er barna dine. Det er en høyverdig og så absolutt en samfunnsnyttig oppgave.

Mange har nevt her at du kan tjene opp til 1G, ca 70.000 kroner i året i tillegg til trygden. Det høres ut som et godt forslag. Du slipper å gå gjennom mange formaliteter med NAV. Du øker inntekten din og du får prøvd hvordan det fungerer å jobbe.

Det spiller ingen rolle om du tjener dette i løpet av kortere perioder av året eller jevnt fordelt over hele året. Bare pass på å holde deg godt under beløpsgrensen. 500,- kroner for mye kan gi stort inntektstap. Men kan risikere å få etterbetalt lønn, bonuser etc....

Hva tror du du ville trives å jobbe med? Vil det bli lettere for deg å få en jobb du liker om du tok noen kurs/etterutdanning? Det finnes mange god tilbud på f.eks. nettstudier der man kan ta et kurs av gangen. Så slipper man å gape over for mye.

mvh

Får tenke på det og snakke med behandlere og høre hva de mener.

[Bookworm]

Får tenke på det og snakke med behandlere og høre hva de mener.

Der sier du noe veldig vesentlig synes jeg. Det er nok dine behandlere som best kan vurdere hva som er bra for deg og ikke, så jeg synes du skal ta en samtale med dem:-)

Men jeg må bare si at det er fantastisk at du føler deg mye bedre, det er ingenting som er så godt som å komme seg opp igjen etter å ha kjent på nedturen:-)

[Gjest samvittigheten min]

''Tenkte mer på nuet jeg da,og jeg har ikke jobb nå. Mente at jeg ville nyte at jeg er bra nå og ikke skaffe meg nye bekymringer,vil nyte våren og denne fine lyse tide''

Er dette et tulleinnlegg eller mener du dette på ramme alvor? Du vil være uføretygdet fordi du vil nyte våren og den fine årstiden?

Hvem vil ikke slippe bekymringer, nyte våren og den fine lyse årstiden?

Jeg kunne faktisk godt ha tenkt meg å hatt litt betalt fri noen uker akkurat nå. Er ganske sliten om dagen. Det hadde vært deilig. Er så mye jeg kunne tenkt meg å gjøre da. Stelle i hagen osv. Er hjemme sent om dagene og har ikke så mye overskudd utenom det aller nødvendigste i ukedagene. Så deilig det hadde vært med litt fri, men slik er det ikke for de fleste av oss som er friske og du er frisk. Da bør du delta i samfunnet, greie deg selv på lik linje med andre friske.

Hva med stoltheten din? Har du ikke litt stolthet? Uføretrygd er for de som er syke. Det er derfor vi andre betaler skatt.

Jeg betaler ikke skatt for at du skal nyte livet og våren. Ihverfall har jeg ikke noe ønske om å gjøre det.

Da du var syk ja, men ikke nå når du er frisk og ihvertfall ikke til ungene dine er voksne.

Jeg skjønner ikke hva du tenker på en gang når du sier at du vil gå på uføretrygd til ungene dine er voksne samtidig som du er frisk.

''Men når det er sagt. Jobb trenger ikke skaffe meg bekymringer tvert imot,men jeg er redd for å feile''

Alle er redd for å feile i ny jobb. Er ikke lenge siden jeg gikk over til ny stilling og jeg var også redd for å feile. Det er slik det er å være i jobb, men da får du heller trøste deg med at alle feiler.

''har lang erfaring med det. Når man har vært syk mesteparten av livet,vil man gjøre alt får å holde seg frisk når man først blir det''

Det forstår jeg, men jeg forstår ikke hvorfor en jobb skulle kunne gjøre deg syk. Du kan vel starte med en en deltidsjobb og øke gradvis etterhvert?

Hva skal du brukes til når ungene er voksne og du har vært uten arbeiderfaring i årevis? Da tror jeg det er lett for at du ender opp som uføretrygdet resten av livet.

Nei, brett opp ermene jente. Du er for ung til å uføretrygde deg for godt. Du er frisk og jeg tror du vil bli enda friskere av å føle at du mestrer noe og deltar i samfunnet på lik linje med alle andre som er friske. Det har mye å si for selvfølelsen din.

Svar på innlegg Nytt innlegg

Tror ikke du forstår helt hva jeg mener.

[PieLill]

Får tenke på det og snakke med behandlere og høre hva de mener.

Det er herlig at du orker å tenke i disse banene!

Pass på at du ikke gjør dette til et skyld-må-press-prosjekt, men til et gledelig overskuddforetak.

mvh

[Gjest samvittigheten min]

Der sier du noe veldig vesentlig synes jeg. Det er nok dine behandlere som best kan vurdere hva som er bra for deg og ikke, så jeg synes du skal ta en samtale med dem:-)

Men jeg må bare si at det er fantastisk at du føler deg mye bedre, det er ingenting som er så godt som å komme seg opp igjen etter å ha kjent på nedturen:-)

Skal snakke med dem i neste uke : - )

Ba tidligere dem om å fjerne diagnosene mine men det ble ikke gjort,de synes det er bra at jeg blir bedre og bedre og bra at jeg klarer å ta meg av barna,klarte ingenting før. Jeg er glad.

[Gjest samvittigheten min]

Det er herlig at du orker å tenke i disse banene!

Pass på at du ikke gjør dette til et skyld-må-press-prosjekt, men til et gledelig overskuddforetak.

mvh

Det har du rett i.

[Gjest Nickløsheletia]

Det er forskjell på å føle seg frist og å være frist. Etter hva jeg kan forstå har hun ikke blitt "erklært frisk" av lege eller psykiater... Det kan meget vel være at det er nettopp fraværet av jobb i hennes liv som gjør at hun føler seg såpass frisk som hun gjør.

Hvis hun ikke har psykoser nå, er medisinfri og føler seg frisk, blir det litt dumt å stemple henne syk. Jeg vil tro hun kjenner best selv om hun er frisk eller ikke og hun sier selv hun er frisk.

Uføretrygd er for syke mennesker.

Hun kan ikke vite om det er fravær av jobb som gjør henne syk før hun har forsøkt. Hun har _lyst til_ å være hjemme til ungene er voksne og det er å planlegge å misbruke ordningen.

Det er mange som kunne tenke seg å nyte våren.

Ser også at en annen uføretrygdet lenger ned i tråden sier at hun ikke hadde energi til annet enn det aller nødvendigste etter jobb før hun ble uføretrygdet.

Slik har jeg det i hverdagene også. Jeg må bruke helgene til mye av det jeg ikke orker på hverdager og jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste. Vi kan ikke uføretrygde oss av den grunn. Da må man ta et valg og det står mellom å jobbe redusert med mindre lønn eller jobbe fullt, mer sliten, men også mer i lønn. Det er et valg vi må ta.

Uføretygd er ikke for slitne mennesker som eller har lyst til å kose seg hjemme. Den er ikke for friske mennesker som vil nyte våren heller. Det er for syke mennesker som ikke kan jobbe.

Det er slike holdninger som ødelegger for dem som virkelig er syke.

Det kan godt være du har rett i at ''samvittigheten'' ikke tåler å jobbe så mye, men hun bør prøve litt og gradvis øke hvis det går bra.

Slik jeg leser henne, så ser det ut for at hun er redd for å feile og at mye av dette går på selvtillit.

Da blir det ikke bedre av å gå uføretrygdet. Jeg tror det vil bli en større terskel jo lenger tid det går og det tror ikke jeg er bra for psyken.

Nhd har skrevet en del om dette flere ganger. Et par dager i uka eller noe vil være bedre for psyken enn fullstendig arbeidsufør. Det er ihvertfall hva han har sagt tidligere og det tror jeg han har rett i.

Hun kan prøve seg frem og være delvis ufør en stund f.eks. Behøver ikke begynne for fullt med det samme. Hvis hun ikke får psykoser av å jobbe litt, kan hun prøve litt til og går det ikke så går det ikke.

Hun er for å ung til å bestemme seg for å være mangeårig ufør nå.

[tusseline]

Mulig du har rett i det,kanskje jeg bare skal nyte livet og la meg selv få lov til det. Det er liksom for godt til å være sant,har begynt å like meg selv også.

Kanskje prøve videre på det - å rett og slett "bare" ha det bedre en periode framover?

[Gjest Replikk]

Jeg uttaler meg ikke om samvittigheten din.

Om vilkårene ikke lenger er til stede for uføretrygd, skal du ikke motta den.

Om du da velger mindre inntekt og fravær av jobb, eller om du velger å jobbe i den grad du er arbeidsfør, er opp til deg.

Folk som får uføretrygd får ofte (som forventet regner jeg med?) en bedre hverdag når de slipper forholde seg til jobb, og kan dermed leve bedre med de dagene som er vonde. Går en på jobb de vonde dagene er ofte den onde sirkelen i gang igjen. Dette gjelder nok både psykaitri (ingen erfaring der selv) og kronisk syke i kroppslig forstand.

At en får det bedre bør ikke gi dårlig samvittighet. Mener du virkelig at hvis de får en bra hverdag, så bør de begynne å jobbe igjen, NHD? Eller er det bare min sårhet som får meg til å tro at du mener det?

Jeg har nemlig vekslet mellom jobb, sykmelding, attføring og nå er jeg ufør. Nå føler jeg meg i perioder frisk, det gir meg krefter til å takle de vonde periodene hvor kroppen streiker. Før streiket den hele tida, og jeg var en stor belastning for familien min, ikke minst orket jeg ikke ta meg av barna.

Det må da være god samfunnsøkonomi å la en mor ta seg av barna, så slipper vi å skape flere fremtidie psykiatriske pasienter kanskje. For noen kommer vel dit pga mangel av oppfølging og omsorg i barndommen?

[Gjest Villniss]

Folk som får uføretrygd får ofte (som forventet regner jeg med?) en bedre hverdag når de slipper forholde seg til jobb, og kan dermed leve bedre med de dagene som er vonde. Går en på jobb de vonde dagene er ofte den onde sirkelen i gang igjen. Dette gjelder nok både psykaitri (ingen erfaring der selv) og kronisk syke i kroppslig forstand.

At en får det bedre bør ikke gi dårlig samvittighet. Mener du virkelig at hvis de får en bra hverdag, så bør de begynne å jobbe igjen, NHD? Eller er det bare min sårhet som får meg til å tro at du mener det?

Jeg har nemlig vekslet mellom jobb, sykmelding, attføring og nå er jeg ufør. Nå føler jeg meg i perioder frisk, det gir meg krefter til å takle de vonde periodene hvor kroppen streiker. Før streiket den hele tida, og jeg var en stor belastning for familien min, ikke minst orket jeg ikke ta meg av barna.

Det må da være god samfunnsøkonomi å la en mor ta seg av barna, så slipper vi å skape flere fremtidie psykiatriske pasienter kanskje. For noen kommer vel dit pga mangel av oppfølging og omsorg i barndommen?

"Det må da være god samfunnsøkonomi å la en mor ta seg av barna, så slipper vi å skape flere fremtidie psykiatriske pasienter kanskje. For noen kommer vel dit pga mangel av oppfølging og omsorg i barndommen?"

Godt poeng!