Familie

[morsan]

Hun er din niese, ja. Vi bruker niese, nevø, fetter, kusine, søskenbarn, tante, onkel, grandtante, grandonkel og tremenninger hele tiden. Har stor slekt, og alle sier dette. Er ikke vant til "tantebarn", men det kan hun også kalles. Tant"unge" er dialekt.

Er ikke vant til at andre enn foreldres søsken blir kalt tante og onkel (jamfør annen tråd de siste dagene), og eldre nære personer kan ha kallenavn som "besten eller "Mimmi", men besteforeldre er mormor/morfar og farmor/farfar.

''Er ikke vant til at andre enn foreldres søsken blir kalt tante og onkel (jamfør annen tråd de siste dagene), og eldre nære personer kan ha kallenavn som "besten eller "Mimmi", men besteforeldre er mormor/morfar og farmor/farfar.''

Jeg er heller ikke vant til at andre enn foreldres søsken (+ ektefeller) kalles onkel/tante. Vi har heller ikke besteforeldreaktige kosenavn på andre enn besteforeldre. Barnet mitt har en stebestefar, men han går bare etter navn.

[morsan]

Samme her. Jeg syns niese/nevø og fetter/kusine er fremmed og mer formelt enn det forholdet jeg og mine barn har til disse tilsier.

"mer formelt" tror jeg bare man føler det fordi det ikke er vanlig der man kommer fra.

Jeg er vant med "søskenbarn" i oppveksten - husbonden "fetter og kusine". Og sønnen vår opplever begge deler: Barna på min side av familien omtales som søskenbarn, mens på farssiden med de andre betegnelsene;-) Slik blir det fordi både far og farfar og farmor jo bruker fetter/kusine.

[frosken]

He he... I dag bruker jeg også alle uttrykkene. Men jeg kan ikke huske at det ble brukt slike betegnelser da jeg var barn. Jeg burde nesten spørre min mor om hun husker hva hun og tantene/onklene sa ved omtale, men jeg tror det helst gikk i "datteren til broren min" eller "barnas søskenbarn".

Jeg vet ikke i hvilken grad vi brukte dem som barn, men jeg vet at jeg visste hva de betydde. Det er vel ikke så naturlig at barn snakker om nevøer og nieser, for oss var det mer nærliggende å snakke om tanter og onkler. Jeg syntes det var rart at noen også snakket om mostere og fastere, men at det ikke fantes tilsvarende onkeluttrykk...

Også husker jeg godt Donalds nevøer, men ikke Dollys nieser; hvor kom de fra?!?

[morsan]

Jeg vet ikke i hvilken grad vi brukte dem som barn, men jeg vet at jeg visste hva de betydde. Det er vel ikke så naturlig at barn snakker om nevøer og nieser, for oss var det mer nærliggende å snakke om tanter og onkler. Jeg syntes det var rart at noen også snakket om mostere og fastere, men at det ikke fantes tilsvarende onkeluttrykk...

Også husker jeg godt Donalds nevøer, men ikke Dollys nieser; hvor kom de fra?!?

''Jeg syntes det var rart at noen også snakket om mostere og fastere, men at det ikke fantes tilsvarende onkeluttrykk...''

Men det gjør det jo! :-) Her har man jo morbro og farbror. Vi hadde én grandtante på morssida som ble kalt faster (søsteren til min morfar), men de andre søstrene ble kalt tante. Rart. Også på farssida ble én gammelonkel omtalt av min far og hans søsken som "fabbro".

Nå er det jo mye mer vanlig i Sverige, og jeg ville nok synes det var rart med slike uttrykk brukt på min generasjon i Norge nå, men egentlig synes jeg det er litt kult med slike uttrykk som også beskriver slektstilhørigheten, så jeg skulle ønske de var vanlige her til lands nå for tiden. :-)

''Også husker jeg godt Donalds nevøer, men ikke Dollys nieser; hvor kom de fra?!?''

Har du ikke fått med deg dem?? *sjokkert*

http://donaldisme.dk/dellaf43.jpg

[Mrs D]

"mer formelt" tror jeg bare man føler det fordi det ikke er vanlig der man kommer fra.

Jeg er vant med "søskenbarn" i oppveksten - husbonden "fetter og kusine". Og sønnen vår opplever begge deler: Barna på min side av familien omtales som søskenbarn, mens på farssiden med de andre betegnelsene;-) Slik blir det fordi både far og farfar og farmor jo bruker fetter/kusine.

''"mer formelt" tror jeg bare man føler det fordi det ikke er vanlig der man kommer fra.''

Det har du sikkert rett i. Snakkerfor meg selv, og der jeg kommer fra er fetter/kusine/niese/nevø ikke ord man brukte da jeg vokste opp i alle fall. Samme gjelder for der jeg nå bor.

[Gjest minnah]

Tantebarn osv er dialekt mange steder. Niese og nevø er by-ord, "fin-ord".

Man kan bruke hva man vil for min del. Men bruker man tantebarn, får man trøbbel seinere, tro meg! Jeg ble tante i svært ung alder, så jeg har massevis av noe man må kalle grandtantebarn/ grandniese/grandnevø. Det er ikke tvil om at for meg er det lettere å si: Elise? Joda, hun er grandniesen min, enn - Elise? Jo, hun er grandtanteungen min.

Men det er sikkert en smakssak. Og handler også om hva man er vant med.

Jeg kommer aldri til å bli tante, så jeg har ikke reflektert over evt problemer med ordet ;-)

[morsan]

Jeg kommer aldri til å bli tante, så jeg har ikke reflektert over evt problemer med ordet ;-)

Ikke filletante engang? ;-)

[Gjest minnah]

Ikke filletante engang? ;-)

Kanskje om 4-5 år? :-)

[Gjest Elextra]

Hun blir din niese, ja, og ville vært nevø om hun var gutt.

Jeg har bestandig brukt ordene nevø og niese, og aldri tantebarn. Ordet tantebarn hørte jeg vel først i nærmest voksen alder, og har antatt det var dialekt.