Utbrenthet og depresjon: NHD

[Gjest signe signatur]

Hva skiller utbrenthet fra depresjon?

Er det kun pasientens jobb som teller for at du som psykiater kan si om h*n er utbrent eller syk i form av depresjon?

Hvordan vet du om en pasient er utbrent eller deprimert? Kansje en kan være begge deler samtidig?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva skiller utbrenthet fra depresjon?

S: Jeg holder meg til definisjonen fra H. Freudenberger (1974). I denne inngår: Håpløshet, innsatsen bortkastet, klientforakt, evnene til innlevelse svekket, distanse, amperhet, nedlatende humor, innsnevret behandlingsperspektiv.

Jeg mener "selektiv anhedoni" er sentralt.

Er det kun pasientens jobb som teller for at du som psykiater kan si om h*n er utbrent eller syk i form av depresjon?

S: Ikke kun det, men det skal være jobbrelatert og i hovedsak jobb med mennesker.

Hvordan vet du om en pasient er utbrent eller deprimert? Kansje en kan være begge deler samtidig?

S: Jeg forholder meg til diagnostiske kriterier og sykehistorien. Samtidig diagnose er utelukket. Utbrenthet forutsetter fravær av depresjon.

[Gjest Villniss]

Hva skiller utbrenthet fra depresjon?

S: Jeg holder meg til definisjonen fra H. Freudenberger (1974). I denne inngår: Håpløshet, innsatsen bortkastet, klientforakt, evnene til innlevelse svekket, distanse, amperhet, nedlatende humor, innsnevret behandlingsperspektiv.

Jeg mener "selektiv anhedoni" er sentralt.

Er det kun pasientens jobb som teller for at du som psykiater kan si om h*n er utbrent eller syk i form av depresjon?

S: Ikke kun det, men det skal være jobbrelatert og i hovedsak jobb med mennesker.

Hvordan vet du om en pasient er utbrent eller deprimert? Kansje en kan være begge deler samtidig?

S: Jeg forholder meg til diagnostiske kriterier og sykehistorien. Samtidig diagnose er utelukket. Utbrenthet forutsetter fravær av depresjon.

"S: Jeg holder meg til definisjonen fra H. Freudenberger (1974). I denne inngår: Håpløshet, innsatsen bortkastet, klientforakt, evnene til innlevelse svekket, distanse, amperhet, nedlatende humor, innsnevret behandlingsperspektiv."

Jeg forstod ikke helt om dette gjaldt depresjon eller utbrenthet. (litt treig i nøtta nå på morgenkvisten)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"S: Jeg holder meg til definisjonen fra H. Freudenberger (1974). I denne inngår: Håpløshet, innsatsen bortkastet, klientforakt, evnene til innlevelse svekket, distanse, amperhet, nedlatende humor, innsnevret behandlingsperspektiv."

Jeg forstod ikke helt om dette gjaldt depresjon eller utbrenthet. (litt treig i nøtta nå på morgenkvisten)

Det gjelder utbrenthet.

[Gjest Tidligere utbrent, påtent igjen nå ;-)]

Det gjelder utbrenthet.

Et enkelt spørsmål om utbrenthet/depresjon...

Utbrenthet er vanlig i yrker med mye omsorg og jobbing med andre menneskers sykdom/problemer.

Kan en ikke da like godt bli utbrent av å jobbe hardt med sykdom og problemer hos folk i næremste familie, når dette pågår over år?

Jeg mener jeg ble utbrent da jeg hadde en slik periode over tre år hvor jeg pleiet sykt familiemedlem utenom jobb og samtidig fulgte opp leger og sykehus og tilslutt ordnet begravelse og det som følger med der.

I tillegg til den som har dette som yrke, har jo den som har denne 'jobben' og samtidig er pårørende det følelsesmessige å slite med i tillegg. Det slipper jo en som har det som yrke. Det skulle jo nesten borge for at det er lettere å bli utbrent ved langvarig sykdom i famile enn det er i en jobb=