Gjest dette har jeg tenkt på Skrevet 27. april 2009 Skrevet 27. april 2009 Hei. Jeg håper du har tid til å svare på spørsmålet mitt. I påsken hadde jeg en noe ubehagelig opplevelse. Jeg var på besøk hos noen jeg kjenner og da kom en annen bekjent med sitt yngste barn. Barnet er ca ca 4 år. Det er et litt sta og vanskelig barn, og faren har litt vansker med å sette grenser. Greit nok det..., MEN mens jeg var der begynte barnet å legge seg på magen og ta på seg selv(onanere). Det er jo også ganske normalt at unger gjør. Men det som jeg følte ble veldig unormalt er at barnet fikk ligge slik og gni/ta på seg selv i hvert fall i en halv time uten at faren sa noe til barnet. Vi andre som var der prøvde å late som ingenting. Men det var utrolig ubehagelig. Barnet hadde klær på og alt, men det var veldig tydelig hva som foregikk. Jeg tror jentungen holdt på til det ble avslappet igjen for å si det slik. Er det jeg som er prippen eller? Jeg tror faren la merke til hva ungen gjorde, men han bare lo og ikke tittet på. Han mener kanskje det er normalt? Faren jobber forresten innen psykisk helsevern. Hva synes du om dette? 0 Siter
Glimtipper Skrevet 27. april 2009 Skrevet 27. april 2009 Jeg synes så store barn kan bli bedt om å forlate rommet, med en lett og grei beskjed om at slik gjør man når man er alene - fortrinnsvis på badet eller på soverommet. Hvis barnet er yngre (mellom 1-3 år), så forsøker man i hovedsak avledning. Når det er sagt, så er jo ikke dette den eneste riktige handlingsmåten i forhold til barn og onani. Det finnes mange oppfatninger. 0 Siter
Gjest dette har jeg tenkt på Skrevet 27. april 2009 Skrevet 27. april 2009 Jeg synes så store barn kan bli bedt om å forlate rommet, med en lett og grei beskjed om at slik gjør man når man er alene - fortrinnsvis på badet eller på soverommet. Hvis barnet er yngre (mellom 1-3 år), så forsøker man i hovedsak avledning. Når det er sagt, så er jo ikke dette den eneste riktige handlingsmåten i forhold til barn og onani. Det finnes mange oppfatninger. Jeg er helt enig. En skal si til barnet at sånt gjør en alene. Men jeg er bare forbauset og egentlig ganske kvalm over at faren lot henne holde på. Hun pustet og peste i tillegg til andre ting som "foregikk" med kroppen. Det må være umulig at faren ikke forstod hva hun gjorde. Er på nippet til å tenke at faren har en skrue løs. 0 Siter
Gjest kjenner til lignende tilfelle Skrevet 27. april 2009 Skrevet 27. april 2009 kjenner til et barn som var sånn da hun var lita.men hun var autist og lett tilbakestående. så selv om foreldrene gjorde det rette,med beskjeder om å gjøre sånt på rommet e.l.,så fortsatte datra. men det er vel gjerne annerledes når det er psykdom? som utviklingshemmet hadde hun ikke samme sperrer som andre barn,og jeg vet foreldrene var redde for at hun hadde større risiko for å bli offer for overgrep. men heldigvis,ting går bedre:) hun går på normal skole stort sett,oppfører seg okay,og har det vel helt greit den dag i dag. 0 Siter
Gjest the secret Skrevet 27. april 2009 Skrevet 27. april 2009 Et av mine barn gjorde sånn. Jeg gikk aktivt inn og avledet barnet over en periode. Sa ikke æsj, eller noe sånt, bare startet med en lek, lesing i bok eller noe. Litt etter litt sluttet barnet med dette. Dette er mange år siden. Den gangen trodde man at barnet var "ensomt" og at det var derfor de gjorde sånn. Selvstimulering, heter det visst. Sett ut ifra dette så kan det kanskje være bra å ta mere kontakt med barnet? Noen barn må jo også ha mere kontakt/oppmerksomhet enn andre? Mitt voksne barn er helt normalt og velfungerende idag til opplysning :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.