Får ikke være med på møte...

[Gjest nervøs nå]

Jeg har en ansvarsgruppe som har møttes ca. annenhver måned der jeg er i sentrum og behandling diskuteres. Nå er det snart møte igjen... og fastlegen min sa at jeg ikke trengte å være med den første timen... Dermed blir jeg paranoid. Skal de ta avgjørelser uten meg? Forlate meg? Det går bedre... men jeg føler meg ikke klar for å avslutte noen relasjoner enda.

Det blir selvsagt bare fabulering, men har dere opplevd at ansvarsgruppen deres har møter uten at dere selv er tilstede?

Takler bare ikke at avgjørelser skal taes over hodet på meg. Er dønn avhengig av kontroll.

[Gjest xbellax]

Nei vet du hva dette hadde jeg ikke likt, er meg revende likegyldig hvorvidt det er "nødvendig" eller ikke: Dette gjelder DITT liv, DIN fremtid, DIN behandling. Forlang å bli med, det er deg det handler om her.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har du noen gang vært innlagt eller vært i poliklinisk behandling? Der er det stadige behandlingsmøter uten pasienten til stede.

[Skyer]

Trodde noe av ideen med ansvargruppe var at brukeren/pasienten skal være tilstede. Ellers kalles det samarbeidsmøter....

Du kan jo alltids spørre hvorfor han mener at du ikke trenger å være tilstede...

[Gjest nmwtfia]

selv har jeg blitt anbefalt å ikke være med,fordi jeg tidl har følt meg sett ned på/latterliggjort. Men muligheten til å bli med er der fortsatt... Onsdag denne uka er mitt møte...usikker på om jeg skal bli med eller ei

[Gjest nervøs nå]

Nei vet du hva dette hadde jeg ikke likt, er meg revende likegyldig hvorvidt det er "nødvendig" eller ikke: Dette gjelder DITT liv, DIN fremtid, DIN behandling. Forlang å bli med, det er deg det handler om her.

Jeg har sagt fra at jeg ikke liker det og spurt hvorfor. Da fikk jeg et svar som gjorde meg enda mer paranoid, at de skulle utveksle faglig ståsted...og at jeg skulle få slippe å høre på dette kjedlige pratet. Jeg er nå ikke så dum og utålmodig at jeg ikke klarer å sitte å stille å høre på dem. Bare tanken på at jeg skal komme inn midt i møte med alle øyner mot meg for å høre hva de har diskutert skremmer... får mest lyst å ikke gå i det hele tatt.

Jeg har tidligere fått fullstendig panikk og flippet ut når de har brukt makt og tatt avgjørelser over hodet mitt. Er kontrollfreak, men det er ingen grunn til at de skal kunne gjøre det nå. Jeg går bare til behandling 3-4 ganger i måneden, er i full jobb og fungerer fint sett bort i fra enkelte brå nedturer og desperate handlinger.

Det er noe helt annet om en er innlagt og en blir diskutert på rapporter o.l. Da er en langt nede... Livet mitt går på skinner, men jeg føler med veldig sårbar. Har frynsete nerver...

[Gjest xbellax]

Jeg har sagt fra at jeg ikke liker det og spurt hvorfor. Da fikk jeg et svar som gjorde meg enda mer paranoid, at de skulle utveksle faglig ståsted...og at jeg skulle få slippe å høre på dette kjedlige pratet. Jeg er nå ikke så dum og utålmodig at jeg ikke klarer å sitte å stille å høre på dem. Bare tanken på at jeg skal komme inn midt i møte med alle øyner mot meg for å høre hva de har diskutert skremmer... får mest lyst å ikke gå i det hele tatt.

Jeg har tidligere fått fullstendig panikk og flippet ut når de har brukt makt og tatt avgjørelser over hodet mitt. Er kontrollfreak, men det er ingen grunn til at de skal kunne gjøre det nå. Jeg går bare til behandling 3-4 ganger i måneden, er i full jobb og fungerer fint sett bort i fra enkelte brå nedturer og desperate handlinger.

Det er noe helt annet om en er innlagt og en blir diskutert på rapporter o.l. Da er en langt nede... Livet mitt går på skinner, men jeg føler med veldig sårbar. Har frynsete nerver...

Jeg ser NHD er uenig men jeg mener faktisk at hva i alle dager er poenget med ansvarsgruppe-møter dersom hovedpersonen ikke er med. Det er en videns forskjell fra rene behandlingsmøter når klienten er innlagt og møter som dette hvor du er ute og i jobb/skole osv. Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg forlangt å være med fra dag èn, -dette er tross alt ditt liv, din fremtid.

Absolutt, dette er kanskje et møte hvor de skal diskutere og komme med sine synspunkter seg imellom på hva som er best for deg, sånt er vel og bra. Poenget er at diskutere kan de gjøre seg imellom mens du er der, slik at du ikke opplever at noe gjøres over hodet på deg. Fordi om de ikke anser hva de skal snakke om som viktig, så kan det være at det som blir sagt har stor betydning for den hjelpen/støtten som blir gitt deg.

[PieLill]

Jeg har sagt fra at jeg ikke liker det og spurt hvorfor. Da fikk jeg et svar som gjorde meg enda mer paranoid, at de skulle utveksle faglig ståsted...og at jeg skulle få slippe å høre på dette kjedlige pratet. Jeg er nå ikke så dum og utålmodig at jeg ikke klarer å sitte å stille å høre på dem. Bare tanken på at jeg skal komme inn midt i møte med alle øyner mot meg for å høre hva de har diskutert skremmer... får mest lyst å ikke gå i det hele tatt.

Jeg har tidligere fått fullstendig panikk og flippet ut når de har brukt makt og tatt avgjørelser over hodet mitt. Er kontrollfreak, men det er ingen grunn til at de skal kunne gjøre det nå. Jeg går bare til behandling 3-4 ganger i måneden, er i full jobb og fungerer fint sett bort i fra enkelte brå nedturer og desperate handlinger.

Det er noe helt annet om en er innlagt og en blir diskutert på rapporter o.l. Da er en langt nede... Livet mitt går på skinner, men jeg føler med veldig sårbar. Har frynsete nerver...

'' Da fikk jeg et svar som gjorde meg enda mer paranoid, at de skulle utveksle faglig ståsted...og at jeg skulle få slippe å høre på dette kjedlige pratet.''

Om dette er de ordene som ble brukt synes jeg det er både nedlatende og nedvurderende. Det låter dessuten som en bortforklaring. Forteller de deg at de skal ha et møte du ikke får komme på, er det fordi de ikke vil du skal høre.

Er det forresten fri flyt av informasjon i en slik ansvarsgruppe uten tanke på taushetsplikt.

Hva med å si at du med denne framgangsmåten mister så mye tillit til hele systemet at du ikke ønsker at møtet skal holdes i det hele tatt.

mvh

Jeg ville kjenne lite behov for å være til stedet der kirurgi som angikk meg ble planlagt i minste detalj. Men i den settingen du beskriver, kan jeg forstå at du ikke liker det.