om dårlig samvittighet/nhd

[Gjest anonym (mis)bruker]

er usikker på hvorvidt du svarer i gamle tråder, så jeg satser på en secound chanse i en ny tråd

http://doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=4139411

[Gjest anonym (mis)bruker]

var spørsmålet for dumt til å svare på eller har jeg bare rett i mine antakelser at dette er noe jeg selv må ta konsekvensene av og den eneste måten å oppnå aksept på er endring?

jeg hadde mine grunner for å spørre på nytt da dette har plaget meg siden det skjedde og jeg er usikker på hva du mente. i tillegg til dette har jeg mange andre og reelle bekymringer, feks at dette er den tredje sommeren som blir ødelagt for meg og min lille familie da vi ikke får bli boende der vi bor nå og må flytte innen juli, noe jeg ikke vet hvordan jeg skal få til å gå opp med tanke på å finne et nytt sted å bo-noe som ikke er så lett, vi trenger stabilitet og ikke flytte hit og dit gang på gang, og jeg har ingen til å hjelpe meg med det, jeg er sliten, jeg er i økning på jobb og mer ansvar der, jeg sliter med å komme meg ordentlig på beina etter en langvarig depresjon hvor jeg vil påstå at tiden etter denne er verst osv. osv.

jeg håpet derfor du kunne berolige meg og svare meg på dette, men som du har sagt før så er ting så opplagte at det ikke er nødvendig å spørre på nytt. men for dere som er intelligente og har høy iq, så er det selvsagt opplagt.

hvis dette er for upassende å si, så slett meg gjerne. jeg skal ialefall ikke mase mer på deg.

[PieLill]

Om dårlig samvittighet gir seg utslag i ytterligere selvsentrering er den ikke mye konstruktiv. Dessuten kan den for andre fortone seg som selvmedlidenhet og egoisme i stedet for noe som handler om samvittighet.

Om den derimot medfører ettertanke, vilje og evne til positiv endring - og faktisk endring -, har den for det første en nyttig effekt. For det andre vil den for omgivelsene i langt større grad kunne fortone seg som oppriktig anger.

For å konstruere et litt banalt eksempel. Om A smadrer bilen min pga uvettig kjøring:

Vil h*n da sitte å sutre fordi han har gjort noe så dumt og la meg seile i min egen sjø, eller endog prøve å få meg til å trøste ham/henne. Eller vil A være voksen nok til å gjøre alt som står i vedkommedes makt for å bøte på skaden i forhold til meg. Og dessuten revurdere sine holdninger til bilkjøring. For ville det selvsagt være mye viktigere hva A _gjør_ i forhold til _meg_. Det hjelper meg ingen ting om A dynger seg ned i selvmedlidende samvittighetsgnag. Slikt blir det hverken penger eller ny bil ut av.

Det er en pressisering av hva jeg skrev tidligere. Jeg har ikke så veldig sterke meninger på hvor vidt man skal be en behandler om unnskyldning eller om tilgivelse er relevant i den tråden du viser til.

mvh

[Gjest lakua]

var spørsmålet for dumt til å svare på eller har jeg bare rett i mine antakelser at dette er noe jeg selv må ta konsekvensene av og den eneste måten å oppnå aksept på er endring?

jeg hadde mine grunner for å spørre på nytt da dette har plaget meg siden det skjedde og jeg er usikker på hva du mente. i tillegg til dette har jeg mange andre og reelle bekymringer, feks at dette er den tredje sommeren som blir ødelagt for meg og min lille familie da vi ikke får bli boende der vi bor nå og må flytte innen juli, noe jeg ikke vet hvordan jeg skal få til å gå opp med tanke på å finne et nytt sted å bo-noe som ikke er så lett, vi trenger stabilitet og ikke flytte hit og dit gang på gang, og jeg har ingen til å hjelpe meg med det, jeg er sliten, jeg er i økning på jobb og mer ansvar der, jeg sliter med å komme meg ordentlig på beina etter en langvarig depresjon hvor jeg vil påstå at tiden etter denne er verst osv. osv.

jeg håpet derfor du kunne berolige meg og svare meg på dette, men som du har sagt før så er ting så opplagte at det ikke er nødvendig å spørre på nytt. men for dere som er intelligente og har høy iq, så er det selvsagt opplagt.

hvis dette er for upassende å si, så slett meg gjerne. jeg skal ialefall ikke mase mer på deg.

Heisann :-). Du har jo hjelp i RL? Hvorfor ikke ta en telefon til psyk. sykepleier og spør om råd der f.eks?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Forholdet mellom behandler (jeg er ikke det på dol) og pasient er noe helt annet enn andre forhold f.eks. vennskap.

I et behandlingsforhold må pasientene gjerne skjelle meg ut på det groveste uten at det bryr meg. Det er til og med kanskje ønskelig. Grensen går ved vold eller trussel om vold.

Konklusjon: Du har intet å be om tilgivelse for. Vis at du har skjønt dette ved ikke å skrive mer om dette.

Det kommer ikke oppfølgende svar.

[Gjest BorderlineInrecovery]

var spørsmålet for dumt til å svare på eller har jeg bare rett i mine antakelser at dette er noe jeg selv må ta konsekvensene av og den eneste måten å oppnå aksept på er endring?

jeg hadde mine grunner for å spørre på nytt da dette har plaget meg siden det skjedde og jeg er usikker på hva du mente. i tillegg til dette har jeg mange andre og reelle bekymringer, feks at dette er den tredje sommeren som blir ødelagt for meg og min lille familie da vi ikke får bli boende der vi bor nå og må flytte innen juli, noe jeg ikke vet hvordan jeg skal få til å gå opp med tanke på å finne et nytt sted å bo-noe som ikke er så lett, vi trenger stabilitet og ikke flytte hit og dit gang på gang, og jeg har ingen til å hjelpe meg med det, jeg er sliten, jeg er i økning på jobb og mer ansvar der, jeg sliter med å komme meg ordentlig på beina etter en langvarig depresjon hvor jeg vil påstå at tiden etter denne er verst osv. osv.

jeg håpet derfor du kunne berolige meg og svare meg på dette, men som du har sagt før så er ting så opplagte at det ikke er nødvendig å spørre på nytt. men for dere som er intelligente og har høy iq, så er det selvsagt opplagt.

hvis dette er for upassende å si, så slett meg gjerne. jeg skal ialefall ikke mase mer på deg.

Jeg tenker at dette er dine følelser og de må du nesten romme og håndtere selv.

Du ønsker at de du har dårlig samvittighet ovenfor skal berolige deg for at du skal få det bedre

Uansett hvor mye en ber om unnskyldning eller tilgivelse kan en ikke ta en handling tilbake. Gjort er gjort. Du har nå sagt at du er lei for deg og jobber med å endre adferden. Mer er det ikke å gjøre rett og slett. I de fleste relasjoner oppstår det fra tid til annen konflikter og irritasjon etc. Det er helt naturlig. Ser du ikke at dette handler mer om deg selv enn det gjør om alle oss andre endog den personen du har dårlig samvittighet for.

Uansett er det et feiltrinn og tro at bare ved å be om unnskyldning og å få tilgivelse så blir plutselig ting ugjort og alt som før. Handlinger får konsekvenser sånn er det bare. Og å håndtere følelsen av at en kan ha "irritert" noen eller at personen endog kan være sur på en kan være noe å rett og jobbe med videre. Det er endel av livet det også.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg tenker at dette er dine følelser og de må du nesten romme og håndtere selv.

Du ønsker at de du har dårlig samvittighet ovenfor skal berolige deg for at du skal få det bedre

Uansett hvor mye en ber om unnskyldning eller tilgivelse kan en ikke ta en handling tilbake. Gjort er gjort. Du har nå sagt at du er lei for deg og jobber med å endre adferden. Mer er det ikke å gjøre rett og slett. I de fleste relasjoner oppstår det fra tid til annen konflikter og irritasjon etc. Det er helt naturlig. Ser du ikke at dette handler mer om deg selv enn det gjør om alle oss andre endog den personen du har dårlig samvittighet for.

Uansett er det et feiltrinn og tro at bare ved å be om unnskyldning og å få tilgivelse så blir plutselig ting ugjort og alt som før. Handlinger får konsekvenser sånn er det bare. Og å håndtere følelsen av at en kan ha "irritert" noen eller at personen endog kan være sur på en kan være noe å rett og jobbe med videre. Det er endel av livet det også.

Utrolig bra innlegg!

[også en mor]

Jeg tenker at dette er dine følelser og de må du nesten romme og håndtere selv.

Du ønsker at de du har dårlig samvittighet ovenfor skal berolige deg for at du skal få det bedre

Uansett hvor mye en ber om unnskyldning eller tilgivelse kan en ikke ta en handling tilbake. Gjort er gjort. Du har nå sagt at du er lei for deg og jobber med å endre adferden. Mer er det ikke å gjøre rett og slett. I de fleste relasjoner oppstår det fra tid til annen konflikter og irritasjon etc. Det er helt naturlig. Ser du ikke at dette handler mer om deg selv enn det gjør om alle oss andre endog den personen du har dårlig samvittighet for.

Uansett er det et feiltrinn og tro at bare ved å be om unnskyldning og å få tilgivelse så blir plutselig ting ugjort og alt som før. Handlinger får konsekvenser sånn er det bare. Og å håndtere følelsen av at en kan ha "irritert" noen eller at personen endog kan være sur på en kan være noe å rett og jobbe med videre. Det er endel av livet det også.

Enig med Bipolarll under her. Et meget bra innlegg.

[Gjest anonym (mis)bruker]

Forholdet mellom behandler (jeg er ikke det på dol) og pasient er noe helt annet enn andre forhold f.eks. vennskap.

I et behandlingsforhold må pasientene gjerne skjelle meg ut på det groveste uten at det bryr meg. Det er til og med kanskje ønskelig. Grensen går ved vold eller trussel om vold.

Konklusjon: Du har intet å be om tilgivelse for. Vis at du har skjønt dette ved ikke å skrive mer om dette.

Det kommer ikke oppfølgende svar.

Jeg forstår, det var godt å høre at det ikke bryr deg og at du t.o.m kansje ønsker det, for det sier meg at jeg kan være trygg på at det er ok å slippe seg helt løs slik jeg har gjort også overfor psykiateren jeg går hos samt gruppa jeg skal inn i. Om det er så konstrukttivt vet jeg ikke da..

Jeg ser at du ikke vil komme med oppfølgende svar. Det er ok. Men vil du være snill og bare svare meg på en litt annen ting? for jeg skjønner ikke helt hva som skjer, det er helt nytt for meg å utagere mot noen i hele tatt, og skammen over det er derfor stor.

Jeg har luftet dette for psykiateren jeg går hos, og h*n har sagt noe om at jeg sitter fast i fortiden, men at den og det fortrengte er i ferd med å komme til overflaten.

Det jeg føler skjer, er at den innhenter meg mht flere ting som skjedde den gang, at jeg gjenopplever det som skjedde den gang, men at jeg nå tester grenser og overfører vonde følelser fra fortdens krenkelser på deg/dere, slik jeg ikke kunne eller turte den gang. Synes du det høres logisk ut? Eller har det kun med diagnosen å gjøre. Eller begge deler.

Jeg spør deg, siden du/dere har "sett" hele meg. Og jeg ønsker å ta det med meg videre i terapien. For å løse en oppgave og komme meg videre, må jeg forstår den. Men det betyr ikke at jeg ikke vil tar ansvar for min adferd, snarer tvert om... jeg forstår også at ingen her vil meg vondt..

Håper du vil svare, men svar fra andre med peiling er også velkomment..

Ps.jeg er fullstendig klar over det du skriver i første avsnitt, så det har ikke noe med det å gjøre.

[Gjest anonym (mis)bruker]

Forholdet mellom behandler (jeg er ikke det på dol) og pasient er noe helt annet enn andre forhold f.eks. vennskap.

I et behandlingsforhold må pasientene gjerne skjelle meg ut på det groveste uten at det bryr meg. Det er til og med kanskje ønskelig. Grensen går ved vold eller trussel om vold.

Konklusjon: Du har intet å be om tilgivelse for. Vis at du har skjønt dette ved ikke å skrive mer om dette.

Det kommer ikke oppfølgende svar.

dersom dette er et oppfølgningsspørsmål i samme sjanger, så kan du bare se bort fra det. likedan om dette er slike ting det er meningen man skal holde ut for å oppleve vekst/fremgang.

Det kan kansje synes som en bagatell for andre. Men for meg er dette kjempevanskelig å forholde seg til,for det plager meg veldig hver dag om det som skjer er normalt eller ei. Har gjort det lenge. Skammen overfor meg selv er nemlig veldig stor.. Men om jeg fikk det av/bekreftet, så ville jeg ihvertfall greid å slå meg til ro med det.. For det nytter ikke for meg å legge bort dette samme hvor hardt jeg prøver, kun fordi jeg ikke har fått det hverken bekreftet eller avkreftet av noen. Sånn,det var bare det jeg ville tilføye,og som jeg ikke fikk frem i morges.

[mariaflyfly]

dersom dette er et oppfølgningsspørsmål i samme sjanger, så kan du bare se bort fra det. likedan om dette er slike ting det er meningen man skal holde ut for å oppleve vekst/fremgang.

Det kan kansje synes som en bagatell for andre. Men for meg er dette kjempevanskelig å forholde seg til,for det plager meg veldig hver dag om det som skjer er normalt eller ei. Har gjort det lenge. Skammen overfor meg selv er nemlig veldig stor.. Men om jeg fikk det av/bekreftet, så ville jeg ihvertfall greid å slå meg til ro med det.. For det nytter ikke for meg å legge bort dette samme hvor hardt jeg prøver, kun fordi jeg ikke har fått det hverken bekreftet eller avkreftet av noen. Sånn,det var bare det jeg ville tilføye,og som jeg ikke fikk frem i morges.

Nå er du helt ute og kjøre igjen. Du skriver innlegg, venter på svar fra NHD - og dette til tross for at han har sagt at det ikke vil komme noe mer oppfølgingssvar - og når han ikke har svart på en halvtime, kommer det et nytt innlegg der du maser...

''For det nytter ikke for meg å legge bort dette samme hvor hardt jeg prøver, kun fordi jeg ikke har fått det hverken bekreftet eller avkreftet av noen.''

Du sier det jo selv at du er avhengig av bekreftelser! Den eneste måten å bli kvitt en avhengighet på, er å slutte, enten det gjelder røyk, alkohol, spillegalskap eller hva som helst.

(Sjøl skjelver jeg på henda fordi jeg ikke har spist sjokolade de siste to dagene, men det er i grunnen bare å holde ut når man først har bestemt seg for å kutte...*s*)

[Gjest anonym (mis)bruker]

Nå er du helt ute og kjøre igjen. Du skriver innlegg, venter på svar fra NHD - og dette til tross for at han har sagt at det ikke vil komme noe mer oppfølgingssvar - og når han ikke har svart på en halvtime, kommer det et nytt innlegg der du maser...

''For det nytter ikke for meg å legge bort dette samme hvor hardt jeg prøver, kun fordi jeg ikke har fått det hverken bekreftet eller avkreftet av noen.''

Du sier det jo selv at du er avhengig av bekreftelser! Den eneste måten å bli kvitt en avhengighet på, er å slutte, enten det gjelder røyk, alkohol, spillegalskap eller hva som helst.

(Sjøl skjelver jeg på henda fordi jeg ikke har spist sjokolade de siste to dagene, men det er i grunnen bare å holde ut når man først har bestemt seg for å kutte...*s*)

Javel. Da må jeg bare beklage at jeg ikke skjønner sammenhengen og at jeg stilte nok et teit spørsmål. At jeg skrev et tillegg, var kun fordi jeg ikke fikk det frem tidligere i morges, og IKKE ment som mas. Det skrev jeg også; at dersom dette er et oppfølgningsspørsmål i samme sjanger, så var det bare å se bort fra det. likedan det å holde ut. Faktisk tenkte jeg å skrive akkurat det, at det ikke var ment som mas som følge av at jeg ikke fikk 'umiddelbart svar', men jeg har fått "beskjed" om at jeg ikke skal gjøre det i mine innlegg. jeg gir opp,- det blir jo feil uansett hva jeg gjør. nå ønsker jeg ingen flere svar, jeg bare orker det ikke. Det er utrolig sårt for meg at jeg ikke forstår alt dette. beklager det.

[mariaflyfly]

Javel. Da må jeg bare beklage at jeg ikke skjønner sammenhengen og at jeg stilte nok et teit spørsmål. At jeg skrev et tillegg, var kun fordi jeg ikke fikk det frem tidligere i morges, og IKKE ment som mas. Det skrev jeg også; at dersom dette er et oppfølgningsspørsmål i samme sjanger, så var det bare å se bort fra det. likedan det å holde ut. Faktisk tenkte jeg å skrive akkurat det, at det ikke var ment som mas som følge av at jeg ikke fikk 'umiddelbart svar', men jeg har fått "beskjed" om at jeg ikke skal gjøre det i mine innlegg. jeg gir opp,- det blir jo feil uansett hva jeg gjør. nå ønsker jeg ingen flere svar, jeg bare orker det ikke. Det er utrolig sårt for meg at jeg ikke forstår alt dette. beklager det.

Det er ikke noe å beklage. Poenget mitt er bare at du sjøl veit at din bruk av DOL er destruktiv, og at du nå er inne i akkurat samme spor som før du bestemte deg for å ta en pause herfra.

Logg av og gå deg en tur i finværet istedet,

foreslår

[Gjest anonym (mis)bruker]

Det er ikke noe å beklage. Poenget mitt er bare at du sjøl veit at din bruk av DOL er destruktiv, og at du nå er inne i akkurat samme spor som før du bestemte deg for å ta en pause herfra.

Logg av og gå deg en tur i finværet istedet,

foreslår

Jo, jeg vet jo det så inderlig vel, og det er jo derfor jeg vil komme meg videre også.. det plager som sagt bare vettet av meg at jeg ikke skjønner dette fordi ingen har svart meg konkret ja eller nei på det :-( Tenk deg sjøl da; har du opplevd noe svært skamfylt selv, hvor du "desperat" forsøker å få kontroll over det, men finner ingen utvei? du bare kaver og kaver. takler det ganske enkelt veldig dårlig. og nå sitter jeg her med en diger klump i halsen, igjen, fordi den skamfølelsen vokser seg større.som sagt, jeg gir opp. det er visst ingen som kan svare meg på det.

[mariaflyfly]

Jo, jeg vet jo det så inderlig vel, og det er jo derfor jeg vil komme meg videre også.. det plager som sagt bare vettet av meg at jeg ikke skjønner dette fordi ingen har svart meg konkret ja eller nei på det :-( Tenk deg sjøl da; har du opplevd noe svært skamfylt selv, hvor du "desperat" forsøker å få kontroll over det, men finner ingen utvei? du bare kaver og kaver. takler det ganske enkelt veldig dårlig. og nå sitter jeg her med en diger klump i halsen, igjen, fordi den skamfølelsen vokser seg større.som sagt, jeg gir opp. det er visst ingen som kan svare meg på det.

Utveien ligger i å gå videre, ikke dvele ved problemet. Det er ikke alltid du finner svar på det du lurer på.

[Gjest anonym (mis)bruker]

Utveien ligger i å gå videre, ikke dvele ved problemet. Det er ikke alltid du finner svar på det du lurer på.

Det er fælt å ikke få svar på dette som gnager en sakte men sikkert sund i biter (for det er slik jeg opplever det i økende grad). Men, der finnes en utvei for å takle det; lukke alle dører og la de forbli lukket for all tid. Jeg gjorde det i 30 år, tror det var en mening med det... men nå skal jeg ut..

[Gjest BorderlineInrecovery]

Jo, jeg vet jo det så inderlig vel, og det er jo derfor jeg vil komme meg videre også.. det plager som sagt bare vettet av meg at jeg ikke skjønner dette fordi ingen har svart meg konkret ja eller nei på det :-( Tenk deg sjøl da; har du opplevd noe svært skamfylt selv, hvor du "desperat" forsøker å få kontroll over det, men finner ingen utvei? du bare kaver og kaver. takler det ganske enkelt veldig dårlig. og nå sitter jeg her med en diger klump i halsen, igjen, fordi den skamfølelsen vokser seg større.som sagt, jeg gir opp. det er visst ingen som kan svare meg på det.

Vel måten du forsøker å ta tilbake kontrollen på fungerer ikke for å si det litt banalt. Kontroll er uansett relativt. En kan ikke kontrollere andres følelser eller tanker uansett hvor hardt mange mennesker forsøker det. Det en kan kontrollere er hvordan en håndterer sine egne følelser og tanker.

Altså hvordan en takler sine følelser og skamfølelse relatert til følelsen av og ha gjort noe galt er det relevante.

Du kan faktisk ta et aktivt valg om å legge dette bak deg. Du har bedt om om unnskyldning og sagt at du angrer. Forsøk å trøste deg selv og gi deg selv disse bekreftelsene du nå trenger fra NHD for at du skal få det bedre. Forsøk å ta kontroll over dine egne følelser og tanker rundt dette.Det er egentlig det eneste du kan kontrollere.

[Gjest anonym (mis)bruker]

Vel måten du forsøker å ta tilbake kontrollen på fungerer ikke for å si det litt banalt. Kontroll er uansett relativt. En kan ikke kontrollere andres følelser eller tanker uansett hvor hardt mange mennesker forsøker det. Det en kan kontrollere er hvordan en håndterer sine egne følelser og tanker.

Altså hvordan en takler sine følelser og skamfølelse relatert til følelsen av og ha gjort noe galt er det relevante.

Du kan faktisk ta et aktivt valg om å legge dette bak deg. Du har bedt om om unnskyldning og sagt at du angrer. Forsøk å trøste deg selv og gi deg selv disse bekreftelsene du nå trenger fra NHD for at du skal få det bedre. Forsøk å ta kontroll over dine egne følelser og tanker rundt dette.Det er egentlig det eneste du kan kontrollere.

Jeg skjønner ikke helt hva du/dere mener... Hva mener du jeg søker bekreftelse på? Jeg synes jeg fikk et kjempegodt svar i går.. så det har ingenting med bekreftelser å gjøre, slik jeg ser det.

Det jeg i bunn og grunn lurer på, er om det er konstruktivt å ta det helt (100%) ut i terapirommet, ikke legge skjul på noe, ikke ta seg sammen, men være rett fram... om jeg har noe å vinne på det, eller om det er bortkasta. Jeg har liksom ikke all verdens med tid i terapi heller, i første omgang har jeg ut året.. og jeg vil ha best mulig utbytte av det.. er derfor jeg henvender meg til nhd eller andre som har erfaring med det.. men jeg skjønner om det er umulig for andre å svare på her.. dere kjenner meg jo ikke i rl.

Er du med, eller er det jeg som misforstår deg/dere? ;o)

[Gjest BorderlineIrecovery]

Jeg skjønner ikke helt hva du/dere mener... Hva mener du jeg søker bekreftelse på? Jeg synes jeg fikk et kjempegodt svar i går.. så det har ingenting med bekreftelser å gjøre, slik jeg ser det.

Det jeg i bunn og grunn lurer på, er om det er konstruktivt å ta det helt (100%) ut i terapirommet, ikke legge skjul på noe, ikke ta seg sammen, men være rett fram... om jeg har noe å vinne på det, eller om det er bortkasta. Jeg har liksom ikke all verdens med tid i terapi heller, i første omgang har jeg ut året.. og jeg vil ha best mulig utbytte av det.. er derfor jeg henvender meg til nhd eller andre som har erfaring med det.. men jeg skjønner om det er umulig for andre å svare på her.. dere kjenner meg jo ikke i rl.

Er du med, eller er det jeg som misforstår deg/dere? ;o)

Ok da har jeg misforstått ganske mye. Spørsmålet du lurer på er jeg litt nysgjerrig på også egentlig. Jeg tror det beste med en terapi er at en 100% prosent åpenhet og ærlighet. At en ikke skjuler ting. Men hvorvidt å ta det ut i terapi. Egentlig så bør en jo trene på å finne ut hva det er en føler,sette ord på det og gi utrykk for det uten å ta det ut på terapeuten ved å ikke møte opp til time etc. Mennesker med sterke og overveldende følelser trenger kanskje trene seg på å regulere sine egne følelser og håndtere de på en hensiktsmessig måte. Uansett er vel det noe en må finne ut sammen med terapeuten sin.

Det kommer vel også litt ann på hva slags terapi en går i tror jeg. I psykoterapi er jo nettopp relasjonen mellom pasienten og terapeuten oug det som utspiller seg der veldig viktig. Men i kognitiv terapi dreier det seg kanskje mer om å endre tankemønster.

[Glimtipper]

Jeg skjønner ikke helt hva du/dere mener... Hva mener du jeg søker bekreftelse på? Jeg synes jeg fikk et kjempegodt svar i går.. så det har ingenting med bekreftelser å gjøre, slik jeg ser det.

Det jeg i bunn og grunn lurer på, er om det er konstruktivt å ta det helt (100%) ut i terapirommet, ikke legge skjul på noe, ikke ta seg sammen, men være rett fram... om jeg har noe å vinne på det, eller om det er bortkasta. Jeg har liksom ikke all verdens med tid i terapi heller, i første omgang har jeg ut året.. og jeg vil ha best mulig utbytte av det.. er derfor jeg henvender meg til nhd eller andre som har erfaring med det.. men jeg skjønner om det er umulig for andre å svare på her.. dere kjenner meg jo ikke i rl.

Er du med, eller er det jeg som misforstår deg/dere? ;o)

Hvorfor spør du ikke psykiateren din om dette?