På randen av nervøst sammenbrudd?

[PieLill]

''Det er ikke så veldig merkelig å bare se umuligheter når ting hoper seg opp. Flytting er en skrekkelig ting synes jeg.''

Takk for din forståelse!

''Men når du har rast fra deg og forsont deg med at dette må du løse på en eller annen måte, får du begynne å tenke konstruktivt.''

Vel, rast i fra meg har jeg gjort i snart en uke. Jeg har forhørt meg med alle jeg kan komme på, ringt på de få annonser som er, søkt på internet, satt inn annonse selv - uten respons, oppsøkt naboer ang ledige hus..

''Hvordan ønsker du å bo? Om første ønske ikke lar seg gjennomføre, hva er da annetvalg, osv.''

Ser ikke ut som jeg har noe valg og at jeg må ta til takke med det jeg evnt får. Jeg vet noe om dette fra forrige sommer da jeg var på husjakt også.Samtidig er jeg ekstremt husredd av meg, på det verste kan jeg forespeile meg at det er ånder i huset og bli så redd at hjertet er i ferd med å hoppe ut... jeg er like mørkeredd og har fobi mot mus og denslags...

''Så må du nesten bare biten tennene sammen og gå i gang. Tenk minst mulig på hvordan det føles. Men alt dette vet du vel egentlig fra før?''

Joda..

Men det som er "greia" her, er at jeg sliter med senebetennelser i en skulder. I tillegg er jeg "stokke stiv" i både nakke og skulderblad. Jeg har en jobb som betyr utrolig mye for meg, og om jeg skal ta tak i alt dette alene mht tunge møbler, så er ikke veien til sykemelding lang :-( jeg har og erfart at jeg ikke har greid å løfte armen i hele tatt et par ganger som følge av akutt senebetennelse. Jeg er "livredd" for at dette skal ødelegge for meg mht jobben min - fordi den er noe av det viktigste jeg har i livet også ift normal fungering, og den gir meg grunn til å eksistere/stå på (bortsett fra barna). Hadde det ikke vært for den, hadde jeg nå benyttet andledningen til å flytte tilbake til 40 mil og til der hvor jeg egentlig hører hjemme.

Ellers vet jeg at jeg har en viljestyrke av stål og kan være sta, og fordi jeg måtte gjøre det meste alene pga en lat gubbe, så er jeg vant til å klare meg sjøl. Så jeg skulle nok klart å løfte alle de møblene alene. Dethar jeg gjort før. Men da spørs det altså hvordan jeg er ettterpå.. og min erfaring er at det skal mye mindre til før jeg er "utslitt" enn tidligere. Jeg er langtifra "meg selv" som følge av den pokkers veggen jeg møtte,hverken fysisk eller psykisk.

Har forøvrig ei leilighet på hånda, som har mange fordeler, den er i sentrum i byen, der bor småbarnsfamilier, jeg kan gå til jobb, den er stor, jeg/vi kan føle meg trygg der fordi eierne er kjente, osv. Men ulempene er at det er kjeller leilighet, den er mørk med fra før av mørke gulv, og jeg som ikke trives i mørket... dessuten en annen svært viktig ting: det betyr at jeg igjen må rive opp barna fra sitt miljø, og det ønsker de ikke selv heller :-(

Jeg er drittlei av denne uroligheten.

Vel. Jeg har snakket med sosialkontoret, som ønsker vi skal flytte til sentrum, og som ikke vet om ledig hus her vi nå bor (dette er et lite sted). Om de vil være med å dekke en mye høyere husleie vet jeg heller ikke, da jeg ikke har fått noen avklaring på det.

Samtidig har jeg en eksmann som presser, og som vil ha meg dit han vet så altfor godt jeg trives (han flytta dit/oppover). Det er nesten så jeg faller for fristelsen å gi han en sjanse - men fornuften min forteller meg at jeg ikke kan gjøre det pga barna, selv om han gir utrykk for å ha endret seg endel og tenker mer.

Hva med å bruke litt grepa skoleungdom til å hjelpe til med flyttingen mot betaling?

Du må vel også begynne å pakke ganske kjapt.

Hva med å få en legeerklæring på dine belastningsskader / senebetennelser. Så får du et anbud på flyttingen som du tar med til Sos?

Jeg har en gang når jeg flyttet satt vekk hele jobben inkl. utvask. Det var verdt hver krone.

Støtter deg på at om du kan unngå det, bør ungene få slippe å bytte miljø igjen. Ta opp med Sos. at hvor uheldig denne nomadetilværelsen er og be om hjelp til å finne noe mer permanent.

På en eller annen måte klarer du dette, selv om du ideelt sett burde sluppet enda en flytting. Hver gang du stanger hode i veggen er du rett og slett ille tvunget til å se deg om etter en dør et annet sted. (Usj den var forslitt...)

Lykke til!

mvh

[Gjest J31!]

Hva med å bruke litt grepa skoleungdom til å hjelpe til med flyttingen mot betaling?

Du må vel også begynne å pakke ganske kjapt.

Hva med å få en legeerklæring på dine belastningsskader / senebetennelser. Så får du et anbud på flyttingen som du tar med til Sos?

Jeg har en gang når jeg flyttet satt vekk hele jobben inkl. utvask. Det var verdt hver krone.

Støtter deg på at om du kan unngå det, bør ungene få slippe å bytte miljø igjen. Ta opp med Sos. at hvor uheldig denne nomadetilværelsen er og be om hjelp til å finne noe mer permanent.

På en eller annen måte klarer du dette, selv om du ideelt sett burde sluppet enda en flytting. Hver gang du stanger hode i veggen er du rett og slett ille tvunget til å se deg om etter en dør et annet sted. (Usj den var forslitt...)

Lykke til!

mvh

Pakking og bæring av mindre ting går helt greit, problemet er store ting som safa, seksjon, tv, kjøleskap osv.

Men du satte meg på noen ideer hvordan jeg skal løse det. For det jeg bekymrer meg aller mest for, er at barna igjen må rives opp fra sitt miljø, noe som er svært uheldig nå. Dette mener både bup og barnevern også. Så jeg tenker at jeg skal høre med dem, om de kan støtte meg i det du skriver vedr det å finne noe permanent.

Vi er ialefall ikke kravstore når det gjelder standard. Bare vi slipper å fryse og være så husredde ved å bo et sted uten naboer.

Legeerklæring var heller ingen dum ide.

Jeg setter utrolig stor pris på de råd som er kommet ift både det ene og det andre i denne tråden. Takk til dere.

[laban]

''Det første er det bare tull å la gnage på samvittigheten. Gjort er gjort, og spist er spist. Du får ikke endra på noe i den forbindelse, så ikke heng deg opp i det, men gå videre i stedet for å fortsette å mase om det. Det gjør det hele bare ennå verre for deg selv at du stadig ikke kan la disse tingene ligge.''

Jeg prøver, virkelig. Men det har ligget der i bakgrunnen og ulma fordi jeg mest er sint på meg selv. Jeg er ikke vant til dette, uansett hvem det er: nhd, brukere, andre i rl, ukjente, behandlere, moren min, brødre, kollegaer, venner, ja samme HVEM. Derfor "skremmer" det meg noe j**** og går på min egen selvverdi - som fra før av ikke føles god. Derfor bryter dette meg såpass ned som det gjør. Desverre.

Den beste måten å skaffe deg selv "oppreisning" på med hensyn til disse tingene, er å konsentrere deg om de praktiske oppgavene framover nå, og fikse dem. Folk slutter fort å være opptatt av andres småtabber hvis man ikke selv drar dem fram igjen annenhver dag.

Ta ting i riktig rekkefølge, bruk rådene du har fått her. Flytting er noe dritt og ingen ønskesituasjon for dere nå, men ikke det verste som kunne skjedd. Det finnes instanser som kan bistå, slik du har fått tips om.

Kom igjen nå - vis oss og alle andre rundt deg, at du klarer dette. Så arkiverer du det under suksesser og holder fokus på framtiden.

[frosken]

Den beste måten å skaffe deg selv "oppreisning" på med hensyn til disse tingene, er å konsentrere deg om de praktiske oppgavene framover nå, og fikse dem. Folk slutter fort å være opptatt av andres småtabber hvis man ikke selv drar dem fram igjen annenhver dag.

Ta ting i riktig rekkefølge, bruk rådene du har fått her. Flytting er noe dritt og ingen ønskesituasjon for dere nå, men ikke det verste som kunne skjedd. Det finnes instanser som kan bistå, slik du har fått tips om.

Kom igjen nå - vis oss og alle andre rundt deg, at du klarer dette. Så arkiverer du det under suksesser og holder fokus på framtiden.

Enig :-)

[Helmi]

Pakking og bæring av mindre ting går helt greit, problemet er store ting som safa, seksjon, tv, kjøleskap osv.

Men du satte meg på noen ideer hvordan jeg skal løse det. For det jeg bekymrer meg aller mest for, er at barna igjen må rives opp fra sitt miljø, noe som er svært uheldig nå. Dette mener både bup og barnevern også. Så jeg tenker at jeg skal høre med dem, om de kan støtte meg i det du skriver vedr det å finne noe permanent.

Vi er ialefall ikke kravstore når det gjelder standard. Bare vi slipper å fryse og være så husredde ved å bo et sted uten naboer.

Legeerklæring var heller ingen dum ide.

Jeg setter utrolig stor pris på de råd som er kommet ift både det ene og det andre i denne tråden. Takk til dere.

Hei

Slenger meg bare inn på her for å fortelle at det går fint an å organisere flytting selvom en er alene. Selv flyttet jeg alene med 4 barn for noen år siden. Minimalt (=nesten0) hjelp av andre. Men flyttebyråer er greie å ha - de gjør det meste

Selve flyttingen er bare et praktisk problem som lar seg løse!

[vanilje]

I forrige "runde" fikk du et meget klokt råd av noen her inne, husker ikke hvem, men rådet gikk ut på å skrelle vekk det som var uvedkommende, og kun legge fram spørsmålet ditt.

Hadde du fulgt dette ville innlegget ditt sett slik ut:

''Jeg hadde håpet at ting skulle bli lettere og roligere, men nå står vi overfor nok en utfordring. Jeg fikk nylig beskjed om at mine barn og jeg må flytte innen juli fordi eieren skal ha huset selv. Mulighetene for å finne noe nytt er begrenset, jeg får ikke lån, og det er ikke lett å finne hus til utleie. Dessuten ønsker utleiere selvsagt leietakere med stabil og god inntekt og prioriterer dem.

Hvordan hadde dere taklet alt dette? Hvordan går jeg frem? Hvor kan jeg finne folk til å hjelpe meg å bære? Min far er syk (kols), en bror er midt i en høysesong på jobb, en annen er inne i en dyp depresjon, den tredje har gitt klar beskjed om at han ikke vil hjelpe meg. Og på dette stedet kjenner jeg ingen andre som kan hjelpe meg. Jeg ønsker ingen sympati denne gangen, bare gode råd.''

Og så ville jeg postet på Åpent, ikke på Psykiatri.

Når jeg påpeker dette er det fordi ting ofte handler om hvilken holdning man legger til grunn. Jeg tror det å flytte er helt overkommelig dersom du ser på det som en – javel – høyst uønsket, men likevel overkommelig utfordring, og ikke som et fatalt og uoverkommelig problem.

Ut over det skal jeg ikke gi deg råd, det har du fått mange av i denne tråden, bare ønske deg lykke til med de telefoner du nå må ta

veldig bra, enig

[Gjest J31!]

I forrige "runde" fikk du et meget klokt råd av noen her inne, husker ikke hvem, men rådet gikk ut på å skrelle vekk det som var uvedkommende, og kun legge fram spørsmålet ditt.

Hadde du fulgt dette ville innlegget ditt sett slik ut:

''Jeg hadde håpet at ting skulle bli lettere og roligere, men nå står vi overfor nok en utfordring. Jeg fikk nylig beskjed om at mine barn og jeg må flytte innen juli fordi eieren skal ha huset selv. Mulighetene for å finne noe nytt er begrenset, jeg får ikke lån, og det er ikke lett å finne hus til utleie. Dessuten ønsker utleiere selvsagt leietakere med stabil og god inntekt og prioriterer dem.

Hvordan hadde dere taklet alt dette? Hvordan går jeg frem? Hvor kan jeg finne folk til å hjelpe meg å bære? Min far er syk (kols), en bror er midt i en høysesong på jobb, en annen er inne i en dyp depresjon, den tredje har gitt klar beskjed om at han ikke vil hjelpe meg. Og på dette stedet kjenner jeg ingen andre som kan hjelpe meg. Jeg ønsker ingen sympati denne gangen, bare gode råd.''

Og så ville jeg postet på Åpent, ikke på Psykiatri.

Når jeg påpeker dette er det fordi ting ofte handler om hvilken holdning man legger til grunn. Jeg tror det å flytte er helt overkommelig dersom du ser på det som en – javel – høyst uønsket, men likevel overkommelig utfordring, og ikke som et fatalt og uoverkommelig problem.

Ut over det skal jeg ikke gi deg råd, det har du fått mange av i denne tråden, bare ønske deg lykke til med de telefoner du nå må ta

Jeg husker hvem som ga meg dette rådet også, det var 'orio' og 'bipolar II jeg visst'. Nå forstår jeg hva de mente; at man på den måten søker råd konstruktivt, uten å tilegge det masse følelser..

Synes jeg har sunket veldig lavt med tida. For når jeg tenker på hvordan jeg håndterte langt verre ting før jeg møtte den veggen - og det uten hjelp fra andre..vel, jeg tror mye av dette handler om å ta seg sammen.

Derfor hjertelig takk for dette innlegget!

[Gjest Reddix]

Kjære vakre vene.

Hva ER problmet? Nhd har jo sagt du ikke har noe å unnskylde deg for, så driver du å tyter verre? Si meg, er du klar over hva selvoppfyllende profetier er? Det er det du driver med nå.

Tyt mer, tyt og mas om dette med nhd og andre brukere til du blir blå i trynet, så blir folk DRITTlei og DA har du skapt en selvoppfyllende profeti, da har folk blitt virkelig lei deg.

Du kan stoppe nå og folk vil ikke lenger tenke på det, men fortsett å mas om det så vil du definitivt skape den situasjonen du frykter aller mest.