HIV-test

[Gjest Jente 30 år]

Jeg hadde i september i fjor et ubeskyttet samleie med en mann fra Tyrkia, det er egentlig ikke noen stor grunn til og tro at han har HIV men i og med at jeg hadde et ubeskyttet samleie så vet man jo aldri. Jeg har vært veldig redd for dette så jeg tok en HIV test på sykehuset 10 uker etter samleie, den var negativ og jeg gikk i den tro at jeg ikke var smittet helt til jeg i februar ble innlagt på sykehus pga plutselig svimmelhet, våknet på natten når jeg skulle snu meg rundt at alt bare gikk rundt i hodet mitt. Der tok de blodprøver av meg, men fant ikke noe galt. Så det ble vel konkludert med at det var krystaller i øret, men da slo det meg at jeg kanskje kunne være smittet allikevel, så jeg gikk rundt med skikkelige angst anfall i flere uker før jeg kom meg til legen. Han tok da en ny HIV test av meg, denne gangen hadde det gått 6 måneder siden samleie, den testen var også negativ og han fortalte meg at jeg kunne ta det helt med ro, jeg hadde ikke HIV og det kunne jeg være helt sikker på nå som det hadde gått så lang tid. Men kan jeg være det? Nå har jeg igjen begynt og få skikkelig angst angående dette, og tenker at kanskje ikke kroppen min hadde produsert nok antigen(?) stoffer til å gi utslag på test, kan det skje? Det er så merkelig for jeg har symptomer på alt mulig omtrent hele tiden, men så fort jeg klarer å la være å tenke på det er jeg frisk som en fisk. Jeg tror jeg leter sånn etter symptomer at rett og slett kroppen min "lager" de, er det mulig? Jeg er gift og har barn så dette er helt uutholdig for meg, vet ikke hva jeg skal gjøre, tenker på det døgnet rundt. Tør nesten ikke kose med barna mine i frykt for å smitte de om jeg skulle være syk ( Kan jo nevne at jeg har hatt slim i svelget i en måneds tid, uten hoste eller noe, vet ikke om dette kan være et symptom?

[Rith]

Den tanken om HIV kan du bare legge helt fra deg, du har garantert ikke HIV.

De symptomene du beskriver tror jeg du får pga sterk angst, vi mennesker kan innbille på oss det utroligste av vondter.

Bare kos med familien din alt du vil. )

[Miklos Degre, Dr Med Spesialist i mikrobiologi]

Hei, Jeg synes at du skal slappe av og glemme det hele To negative undersøkelser på HIV etter 10 uker og 6 mndr gir en mege sikker bevis på at du ikke har fått HIV infeksjon. Symptomene du beskriver er ganske generelle og kan skyldes en rekke forskjellige ting. De er da heller ikke typiske for HIV.

[Gjest Jente 30 år]

Den tanken om HIV kan du bare legge helt fra deg, du har garantert ikke HIV.

De symptomene du beskriver tror jeg du får pga sterk angst, vi mennesker kan innbille på oss det utroligste av vondter.

Bare kos med familien din alt du vil. )

Tusen takk for beroligende svar Rith og Miklos, dette har gått sånn inn på meg at jeg til og med på det verste tenkte på hvordan jeg skulle ta mitt eget liv om det skulle vise seg at jeg var HIV positiv. Og om jeg skulle fortelle mannen min om det før jeg tok livet mitt eller i et brev etterpå.... Håper virkelig jeg kan stole på resultatene, det er hele tiden en tanke inne i meg som sier at jeg fortsatt ikke kan være trygg og det er så vondt. Så fort mannen min hoster blir jeg helt stiv og er sikker på at jeg har smittet han med HIV, det samme med barna mine.

Jeg innbiller meg hele tiden symptomer, fikk herpes utbrudd på leppa rett før påske og da ble jeg enda mer sikker på at det var HIV for jeg har jo lest at det kan være et symptom, men så leser jeg at man også kan få det ved å være stresset og er det noen som er stresset om dagen så er det meg (

Jeg kikker meg hele tiden i munnen for å se om jeg har fått soppinfeksjon for det har jeg også lest at er ett symptom, og mens jeg da undersøker meg for det så ser jeg at når jeg strammer leppene så ser jeg noen slags hvite prikker. De synes ikke når jeg er helt vanlig i munnen, så jeg prøver å tenke som så at det kan være noe jeg alltid har hatt uten og ha lagt merke til det...

Merker også at jeg glemmer veldig mye, før husket jeg alt men nå må jeg skrive ned alt for å huske. Har aldri hatt det sånn før ( håper jeg etterhvert kan klare å slappe av så jeg kan komme tilbake til mitt gamle meg, dette er så slitsomt at jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette lenger.

Jeg har ikke fortalt dette til noen andre enn legen min så det er veldig godt og få skrevet litt.

Tusen takk!